Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, lederen Gunn Karin Gjul, Kåre Simensen, Arild Stokkan-Grande og Lene Vågslid, fra Fremskrittspartiet, Solveig Horne, Øyvind Korsberg og Ib Thomsen, fra Høyre, Linda C. Hofstad Helleland og Olemic Thommessen, fra Sosialistisk Venstreparti, Gina Knutson Barstad, fra Senterpartiet, Christina Nilsson Ramsøy, og fra Kristelig Folkeparti, Øyvind Håbrekke, viser til Representantforslag 135 S (2010–2011) om å styrke barns rettigheter og innflytelse i barnevernet.

Komiteen mener at et godt barnevern er et barnevern med stort mangfold av tiltak og tilbud, med høy kvalitet og god ressursutnyttelse. En grunnleggende forutsetning for et godt barnevern er at barns rett og innflytelse og medvirkning ivaretas på en god måte og i samsvar med barnets beste. En helt sentral del av barnevernets arbeid er å informere barn og foreldre og å lytte til deres synspunkter. Komiteen vil understreke at for å styrke barns identitet og opplevelse av sammenheng og forutsigbarhet i dagliglivet, er god informasjon avgjørende. Selv om barn har krav på tilpasset informasjon om sin nåværende situasjon, sin bakgrunn og fremtid, merker komiteen seg at det likevel er mange barn som opplever at de ikke får ta del i viktige avgjørelser som omhandler eget liv.

Komiteen vil vise til at det for første gang er gjennomført en brukerundersøkelse blant barn over ni år i statlige og private barnevernstiltak. Komiteen mener slike brukerundersøkelser er viktige, og er glad for at denne skal gjennomføres årlig som en del av en strategi for økt deltakelse og innflytelse i barnevernet. Videre merker komiteen seg at brukerundersøkelsen blant annet viser at barn i for liten grad blir hørt og tatt på alvor, at de i liten grad opplever at de deltar i utarbeidelsen av egen omsorgs- eller tiltaksplan, eller vet hva som står i rapporter som skrives om dem. Dette gjelder i særlig grad barn som bor på institusjon. Komiteen mener dette er alvorlig.

Komiteen merker seg at det er gitt ut flere veiledere og informasjonsmateriell de senere årene som skal styrke barns rett til medvirkning i barnevernet. Komiteen viser til veilederen «Snakk med meg» (2009), og «Oppfølging av foreldre med barn/ungdom plassert i fosterhjem eller på institusjon», som ble distribuert til alle landets barnevernstjenester. I tillegg har direktoratet utviklet en brosjyre som heter «Til deg som bor i fosterhjem». Komiteen ser at til tross for dette, så må barn i statlige barnevernstiltak involveres i egen sak i større grad. Komiteen mener dette er bekymringsfullt og at resultatene fra brukerundersøkelsen må følges nøye opp.

Komiteen er kjent med at det nedsatte barnevernspanelet skal komme med konkrete anbefalinger og råd til hvordan fremtidens barnevern kan utvikles til barnets beste, og at det er lagt stor vekt på å få med barnevernsbarnas egen stemme i arbeidet. Komiteen mener det er svært bra at det blir lagt stor vekt på hvordan barn og foreldres brukermedvirkning kan styrkes i arbeidet, og at innstillingen fra dette utvalget vil være et viktig bidrag i å styrke barnevernet. Videre har komiteen merket seg at departementet i sitt arbeid med å revidere rundskrivet «Saksbehandling i barnevernstjenesten» vil legge stor vekt på å tydeliggjøre barns rett til medvirkning, i tillegg til at departementet nå gjennomgår de ulike forslagene fra rapporten «Barnets rettigheter på barnets premisser – utfordringer i møte mellom FNs barnekonvensjon og norsk rett».

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til ny forskning fra Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) og Berit Skauges masteroppgave «Er det noen som vil høre på meg». Funnene viser at barn i mindre grad enn tidligere blir informert og tatt med i sin egen sak i barnevernet. Disse medlemmer ser det som svært bekymringsfullt at barns stemme i mindre grad blir hørt fordi det fører til et dårligere barnevernstilbud for barna. Disse medlemmer mener derfor at de allerede igangsatte tiltak ikke er tilstrekkelig for å ivareta barns rettigheter og mulighet for innflytelse i barnevernet, og fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen foreslå tiltak for å styrke barns rettigheter og mulighet for innflytelse i barnevernet.»

Tilsynsførerordningen

Komiteen understreker at alle barn under 18 år som er plassert i fosterhjem skal ha tilsynsfører, og at dette er en forutsetning for å kunne ivareta barns rettssikkerhet. Komiteen er bekymret over at det pr. første halvår 2010 ble rapportert om at 816 av 7 117 barn manglet tilsynsfører. Komiteen merker seg at Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet i desember 2010 presiserte ovenfor kommunene deres lovpålagte oppgaver med å oppnevne tilsynsfører til barn i fosterhjem, og at departementet er i dialog med kommunenes interesseorganisasjon KS om hvordan rekrutteringen av tilsynsførere kan bedres. Komiteen vil understreke viktigheten av at dette bedres. Videre vil komiteen vise til at det er satt ned en arbeidsgruppe på fosterhjemsområdet hvor KS er deltaker, og at det skal avgis en rapport i september 2011 hvor de blant annet skal gi forslag til hvordan arbeidet med rekruttering og oppfølging av tilsynsførere kan styrkes.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, vil vise til at regjeringen i løpet av 2012 vil vurdere organiseringen av barnevernet, og vil i den forbindelse vurdere tilsynsførerordningen med sikte på å sørge for en mer stabil rekruttering av tilsynsførere og et bedre innhold i tilsynet med sikte på å styrke barnas rettssikkerhet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti er bekymret over at så mange barn i fosterhjem mangler tilsynsfører, og at regjeringen ikke har gjort mer for å følge opp dette. Tallet på barn som mangler tilsynsfører har holdt seg stabilt fra 2009 til 2010. Disse medlemmer viser til Innst. 361 S (2009–2010) om en gjennomgang og styrking av tilsynsordningen i barnevernet. Barn i fosterhjem er i en meget utsatt, og ofte svært sårbar, posisjon. Disse medlemmer er derfor opptatt av å sikre disse barnas rettigheter og har forventninger til at regjeringen følger opp de kommunene som ikke oppfyller det lovpålagte tilsynet.

Disse medlemmer viser til Innst. 186 S (2009–2010) om en opptrappingsplan for å sikre full barnevernsdekning. Disse medlemmer viser til at full barnevernsdekning innebærer nok behandlingskapasitet i det kommunale barnevernet, nok fosterhjemsplasser og institusjonsplasser til å gi alle barn et tilbud tilpasset den enkeltes behov, nok kapasitet i fylkesnemndene til å sikre rask saksbehandling, tilstrekkelig antall tilsynsførere, samt rett til ettervern fram til 23 år for unge med tiltak etter barnevernloven. Dette medlem vil i denne sammenheng understreke at et tilfredsstillende tilsyn og oppfølging av dette for hvert enkelt barn med tiltak under barnevernet er et viktig element i målet om full barnevernsdekning.

Rapportering/planarbeid

Komiteen mener at vi stadig må passe på at barnevernsbarns rettigheter er ivaretatt, og at barn i større grad må kunne ta del i å utforme tiltaks- eller omsorgsplanene sine. Komiteen ser også at barn har ulike forutsetninger for å delta i utformingen av planene, og at det er barnevernstjenesten der barnet oppholder seg som må vurdere i hvert enkelt tilfelle i hvor stor grad barn skal involveres i rapporterings- og planarbeidet. Komiteen vil vise til at det står i den utarbeidede veilederen «Tiltaksplaner og omsorgsplaner i barnevernstjenesten» at dialog og myndiggjøring er viktige elementer i et godt barnevernarbeid og viser videre til svarbrevet fra statsråden hvor dette blir nærmere presisert (vedlegg).

Hovedkontakt

Komiteen vil understreke at individtilsyn skal skje når barna oppholder seg på barnevernsinstitusjonen, og vil vise til at dette også står presisert i Forskrift om tilsyn med barn i barnevernsinstitusjoner for omsorg og behandling. Komiteen merker seg at det også er presisert at tilsynsmyndigheten skal ta kontakt med det enkelte barn. Videre vil komiteen vise til statsrådens svarbrev (vedlegg) at dette tilsynet har et annet siktemål enn en hovedkontakt. Tilsynets formål er å påse at lover og regelverk blir fulgt, og at barna får forsvarlig omsorg og behandling i institusjonen. Videre skal tilsynet påse at barna blir behandlet hensynsfullt og med respekt for den enkeltes integritet.

Komiteen er kjent med at fra 1. januar 2010 ble det overordnede faglige ansvaret for fylkesmennenes tilsyn med barneverninstitusjoner lagt til Statens helsetilsyn, og mener dette er en viktig styrking av ordningen. Komiteen vil videre vise til at oppnevning av hovedkontakt i institusjoner er en god ordning, men at den ikke kan sidestilles med det lovpålagte tilsynet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre mener at ordningen med utpeking av hovedkontakt på institusjon bør vurderes formalisert, eller at det blir gitt veiledende retningslinjer, som både de ansatte og barna på institusjonen kan forholde seg til. Disse medlemmer ser på dette som en styrking av barns mulighet til innflytelse og kontroll over egen hverdag, og at dette vil bidra til å styrke barns rettigheter i barnevernet.

Lavterskel klageordning for barn og pårørende i barnevernet

Komiteen mener det er svært viktig med gode klage- og tilsynsordninger i barnevernet. Av hensyn til brukernes rettssikkerhet er det viktig at barn og foreldre får tilstrekkelig med råd og veiledning i forbindelse med klage. Komiteen vil vise til barnevernloven § 6-5 som sier at alle vedtak om hjelpetiltak som fattes av den kommunale barnvernstjenesten, kan påklages til Fylkesmannen. Komiteen vil videre vise til at i saker som innebærer tvang, så har foreldre og barn som er part i saken rett til gratis advokatbistand. Komiteen mener det er bra at statsråden vil vurdere nærmere om pasient- og brukerombudene bør gis en rolle i barnevernet, tilsvarende Helse- og sosialombudet i Oslo. Dette ombudet gir blant annet råd og veiledning om rettigheter til barn og unge, foreldre og pårørende og fosterforeldre som er i kontakt med barneverntjenesten.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at rettssikkerhet er et viktig element i Norge, og var også et av argumentene da fylkesnemndene ble etablert i 1993. Disse medlemmer finner derimot grunn til å stille spørsmålstegn ved nettopp rettssikkerheten i det å ha et domstolslignende organ utenom det ordinære rettsapparatet. Disse medlemmer mener det er viktig at beslutninger som fattes i saker mellom to parter (i tilfellet med fylkesnemndene, en kommune og en privat part) er tillagt rettsapparatet, for å sikre en likest mulig behandling av saker. Ikke bare fra sted til sted, men også fra saksfelt til saksfelt. Disse medlemmer mener at lik saksbehandling og like rettigheter er et viktig prinsipp for å sikre rettssikkerheten.

Disse medlemmer viser til at vedtak om tvang er sterke virkemidler som skal være forbeholdt de absolutt mest påtrengende situasjoner, og må aldri anses som noen norm eller føre-var-prosedyre. Å frata et menneske sin frihet eller sitt barn vil alltid oppfattes som et brutalt overgrep, og det er derfor svært viktig at beslutninger aldri fattes på usikkert grunnlag. Disse medlemmer mener det er prinsipielt viktig at alle har rett til å få saker som har et så potensielt inngripende utfall, ført for rettsapparatet. Disse medlemmer viser spesielt til saker innen barnevernsfeltet, der fagpersoner fra profesjonen opptrer som både rådgivere/fagkyndige og fatter vedtak i saker. Dette er i seg selv ytterligere et argument for å føre sakene for rettsapparatet, hvor de fagkyndige fra profesjonene kan føre sine saker for en ordinær domstol.

Disse medlemmer vil på denne bakgrunn fremme følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen foreslå de nødvendige lovendringer for å legge ned fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker, og overføre disse nemndenes oppgaver til de ordinære domstolene.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti registrerer at kampen om barna har ført til at det har vokst frem et nasjonalt nettverk av barnevernrådgivere på nett. Nettrådgivere råder foreldre som kontaktes av barnevernet til blant annet å rømme utenlands. Disse medlemmer er bekymret over den utviklingen vi ser innenfor barnevernet med økt bruk av «nye barnevernrådgivere» og mener at dette er signaler som må tas på alvor. Disse medlemmer mener bruken av nettrådgivere vokser fordi foreldrene i barnevernssaker får for dårlig oppfølging. Mange av foreldrene blir aldri ferdig med sorgen over å miste et barn, og det gjøres for lite for å følge opp foreldrene der barnevernet har overtatt omsorgen for barnet. Disse medlemmer er av den oppfatning at bedre foreldreoppfølging kan spare barnevernet både for tid og penger, og viser til at barnevernet bør styrke sin kompetanse på kommunikasjon og mekling. Disse medlemmer viser til at barnevernet er pålagt å følge opp foreldrene, men at de mangler ressurser til dette.

Disse medlemmer vil på den bakgrunn fremme følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen styrke oppfølgingen av opprinnelige foreldre i barnevernssaker.»

Disse medlemmer er glad for at regjeringen anerkjenner at brukernes rettssikkerhet i barnevernet skal være godt ivaretatt gjennom mulighet til og veiledning ved klager. Disse medlemmer ser derfor frem til regjeringens vurdering av om pasient- og brukerombudene bør gis en rolle i barnevernet.

Da dette er i tråd med Høyres forslag, fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen vurdere en lavterskel klageordning for barn og pårørende i barnevernet.»

Handlingsplan for å styrke forskning og utvikling innenfor barnevernsfeltet

Komiteen vil vise til at barn og unges erfaringer med barneverntiltak sist ble undersøkt gjennom en brukerundersøkelse som ble lagt frem i år. Komiteen er enig med forslagsstillerne at vi har kunnskapshull innenfor barnevernsområdet. Videre vil komiteen vise til at det over flere år er satset systematisk på forskning gjennom en felles forsknings- og utviklingsstrategi, og at gjeldene strategi danner utgangspunkt for nåværende satsing. Komiteen merker seg at det vil bli utarbeidet en ny strategi innen utgangen av 2012.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti er opptatt av å styrke den brede og frie forskningen på barnevernsfeltet. Barnevernsfeltet er preget av barnevernspedagogiske strømninger om hvilke tiltak som er best for barna, og hvilke prinsipper som skal veie tyngst. Disse medlemmer ser det derfor som særlig viktig at forskningen på barnevernsfeltet er omfattende og spredt for å sikre en uavhengig og kritisk tilnærming til barnevernet.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge frem forslag til handlingsplan for å styrke forskning og utvikling innenfor barnevernsfeltet.»

Begrepsbruk

Komiteen deler forslagstillernes syn på at begrepene i barnevernet bør bli mer brukervennlig. Komiteen viser videre til svarbrevet fra statsråden om at barnevernpanelet vil ha synspunkter om begrepsbruken i barnevernet. Barnevernpanelet er bredt sammensatt, og komiteen mener innspillene fra panelet må spille en viktig rolle i videre vurdering av begrepsbruken i barnevernet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti mener flere aktører enn barnevernpanelet bør høres i dette viktige spørsmålet, og ønsker derfor at regjeringen sender forslag til endring av ulike begreper i barnevernet ut på høring til relevante aktører.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen igangsette en fullstendig gjennomgang av begrepsbruken i barnevernet.»