Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Lise Christoffersen, Hilde Magnusson, Ingalill Olsen, Eirik Sivertsen og Karin Yrvin, fra Fremskrittspartiet, Per-Willy Amundsen, Gjermund Hagesæter og Åge Starheim, fra Høyre, Trond Helleland og Michael Tetzschner, fra Sosialistisk Venstreparti, lederen Heikki Holmås, fra Senterpartiet, Heidi Greni, fra Kristelig Folkeparti, Geir Jørgen Bekkevold, viser til representantforslag fra stortingsrepresentantene Borghild Tenden og Trine Skei Grande om hurtigbehandling av søknader om asyl fra kriminelle asylsøkere.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til fyldig svarbrev fra justisministeren, datert 21. mars 2011, der det framgår at forslagene allerede er godt ivaretatt i regjeringens arbeid med asylsaker og retur. Det vises spesielt til at arbeidet med nye tilbaketakelsesavtaler er en prioritert oppgave, som står høyt på den sittende regjeringens dagsorden.

Flertallet viser i den forbindelse til den sterke opptrappingen av arbeidet med returavtaler som er gjennomført under regjeringen Stoltenberg II. 20 av de 27 foreliggende avtalene er inngått i perioden 2005–2011. Initiativ til eller oppstart av de 20 nye avtalene som det nå arbeides med, ble gjort i 2008. Flertallet viser videre til at lista over hvem som kan omfattes av hurtigprosedyre, vurderes løpende i forhold til det som anses som forsvarlig saksbehandling. Blant annet er det viktig at personer som har beskyttelsesbehov, ikke fratas denne rettigheten gjennom en hurtigprosedyre.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti deler forslagsstillernes ønske om en rask behandling av søknad om asyl fra kriminelle asylsøkere. Disse medlemmer er av den oppfatning at det gjøres for lite for å få bukt med den økende kriminaliteten utøvd av asylsøkere, og at regjeringen må intensivere arbeidet på dette området. Særlig viktig er det å få på plass returavtaler med aktuelle land. Statsråd Storberget opplyser i brev til komiteen at det fortsatt er 20 land man arbeider med om inngåelse av returavtaler.

Disse medlemmer ber om at dette arbeidet intensiveres, og fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen om å intensivere forhandlingene om tilbaketakelsesavtaler med opprinnelseslandene til de asylsøkere som hyppigst arresteres i forbindelse med narkotikasaker og annen kriminalitet.»

Disse medlemmer er tilhengere av en hurtigbehandling av asylsøkere som begår kriminalitet, men ønsker ikke at man skal sette til side de normale prosedyrene i Dublin-konvensjonen for kriminelle asylsøkere. Disse bør snarest returneres til den medlemsstaten i Dublin-samarbeidet de kom til først. Dersom de vender tilbake til Norge for å begå nye kriminelle handlinger, bør de sendes tilbake til hjemlandet i henhold til den prosedyren innenfor Dublin II-forordningen som åpner for realitetsbehandling av asylsøknader og tilbakesendelse til hjemlandet.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen i større grad benytte seg av muligheten til hurtig å tvangsreturnere kriminelle asylsøkere til hjemlandet, dersom de raskt returnerer fra et annet medlemsland i Dublin-samarbeidet og begår ny kriminalitet i Norge. Stortinget forutsetter at dette skjer innenfor rammen av Dublin II-forordningen.»

Disse medlemmer har merket seg at 2,5 prosent av de 10 000 asylsøkerne som kom til Norge i 2010 ble behandlet etter 48-timersregelen, mens 5 prosent ble underlagt behandling etter treukersprosedyren. Etter disse medlemmers mening må det være en målsetting å øke dette tallet betydelig, samtidig som man hele tiden vurderer listen over hvilke lands asylsøkere som behandles etter disse hurtigprosedyrene.