I dokumentet fremmes følgende forslag:

• «1. Stortinget ber regjeringen om å intensivere forhandlingene om tilbakesendelsesavtaler med opprinnelseslandene til de asylsøkere som hyppigst arresteres i forbindelse med narkotikasaker.

• 2. Stortinget ber regjeringen sørge for at det opprettes en «hurtigfil» for asylsøkere som blir tatt for alvorlig kriminalitet, slik at de kan få søknaden hurtigbehandlet i Norge, og deretter returnere til opprinnelseslandet ved avslag. Stortinget ber regjeringen sørge for at denne «hurtigfilen» benyttes som et alternativ til Dublin-behandling når personene flere ganger er arrestert for salg av narkotika.»

I representantforslaget vises det til at Justisdepartementet skrev følgende på sin hjemmeside 1. april 2009:

«Asylsøkere som blir pågrepet for salg av narkotika, skal prioriteres i hele kjeden fra politiet, UDI og Politiets utlendingsenhet med henblikk på å avgjøre asylstatus og eventuelt rask utvisning.»

Forslagsstillerne støtter dette, men kan ikke se at dette fullt ut følges opp i praksis.

Forslagsstillerne viser til at asylsøkere stadig blir pågrepet i forbindelse med salg av narkotika. Flere av disse har ikke lovlig opphold i Norge, og forslagsstillerne er kjent med at dette ofte er personer som har søkt om asyl i et annet europeisk land. Flere av disse reiser imidlertid til Norge for å selge narkotika mens søknaden behandles i for eksempel Tyskland eller Frankrike.

Forslagsstillerne viser til Dublin-regelverket som gir anvisning på hvilken medlemsstat som er ansvarlig for behandlingen av en asylsøknad fremmet i en medlemsstat av en borger av et tredjeland. Forslagsstillerne støtter formålet med Dublin-regelverket, som først og fremst er å sikre at asylsøkere ikke blir henvist frem og tilbake mellom medlemsstatene uten å få sin asylsøknad behandlet. Likevel ser man enkelte uheldige følger av regelverket. Forslagsstillerne mener det i visse tilfeller er liten vits i å sende en person tilbake til for eksempel Tyskland når vedkommende med stor sannsynlighet kommer tilbake innen 24 timer. I enkelte tilfeller mener derfor forslagsstillerne at det er lurere å realitetsbehandle asylsøknaden i Norge, i stedet for å sende personen tilbake til førstesøkerlandet etter Dublin-regelverket.

For øvrig vises det til dokumentet for nærmere beskrivelse av forslaget.