1. Sammendrag
- 1.1 Proposisjonens hovedinnhold
- 1.2 Om fedres rett til foreldrepenger
- 1.3 Departementets vurderinger og forslag
Endringene i folketrygdloven gjelder forlengelse av den samlede stønadsperioden for foreldrepenger med en uke og utvidelse av fedrekvoten med to uker. Forslaget innebærer at fedrekvoten utvides med en uke innenfor gjeldende stønadsperiode og at den perioden som er til valgfri fordeling mellom foreldrene blir en uke kortere enn i dag.
Proposisjonen inneholder også forslag om å gi fedre rett til å ta ut foreldrepenger i samme uketall som fedrekvoten (tolv uker) i tilfeller der mor mottar uførepensjon fra folketrygden.
Proposisjonen viser til behandlingen av budsjettet for 2011, jf. Innst. 14 S (2010–2011).
Fedrekvoten innebærer at en andel av stønadsperioden for foreldrepenger er reservert for far. Siktemålet med fedrekvoten er å få flere fedre til å ta aktivt del i omsorgen i barnets første leveår.
Far har ikke rett til fedrekvote i alle tilfeller. For at far skal ha rett til fedrekvote, må begge foreldre ha tjent opp rett til foreldrepenger.
Selv om mor ikke har opptjent rett til foreldrepenger, kan far ta ut foreldrepenger på selvstendig grunnlag. Ved uttak på selvstendig grunnlag stilles det krav til mors aktivitet, jf. folketrygdloven § 14-13.
Om lag 6 500 fedre med egen opptjening har i dag ikke mulighet til å ta ut foreldrepenger fordi mor ikke har opptjent rett og heller ikke oppfyller aktivitetskravet etter fødselen.
Det er ifølge proposisjonen behov for å støtte en utvikling der fars omsorgspotensiale utnyttes i større grad enn i dag. Fedres omsorgsdeltakelse i barnets første leveår er viktig for tidlig å etablere god kontakt mellom far og barn. Økt fedreuttak av foreldrepenger kan skape et godt grunnlag for foreldrenes omsorgsfordeling også når barna blir større. I tillegg til de godene det fører til for barnet er økt deltakelse i barneomsorgen blant fedre en betingelse for økt yrkesaktivitet blant mødre og for et mer likestilt foreldreskap. En utvidelse av fedrekvoten vil ventelig bidra til økt fedreuttak og kan gi holdningsmessig støtte til foreldre som ønsker en jevnere fordeling av stønadsperioden.
Departementet foreslår at folketrygdloven endres slik at fedrekvoten utvides med to uker til tolv uker. Utvidelsen vil skje dels innenfor dagens stønadsperiode og dels som en forlengelse av den samlede stønadsperioden.
Forslaget innebærer en forlengelse av stønadsperioden ved fødsel med en uke til 57 uker med 80 pst. dekningsgrad og 47 uker med 100 pst. dekningsgrad. Ved adopsjon utvides stønadsperioden til henholdsvis 54 og 44 uker.
Stønadsperioden etter fødselen eller omsorgsovertakelsen vil utgjøre inntil 54 uker med 80 pst. dekningsgrad eller inntil 44 uker med 100 pst. dekningsgrad. Som følge av at fedrekvoten utvides med en uke innenfor gjeldende stønadsperiode, blir perioden som er til valgfri fordeling mellom foreldrene en uke kortere enn i dag. På samme måte vil stønadsperioden bli redusert med en uke og være på inntil 42/32 uker etter fødselen eller omsorgsovertakelsen dersom far ikke benytter fedrekvoten slik at ukene faller bort.
Forslaget medfører ingen andre endringer i reglene for fedrekvoten.
I enkelte situasjoner har mor rett til hele stønadsperioden inklusive fedrekvoteukene alene. Dette gjelder der far ikke har rett til fedrekvote, enten fordi han ikke har opptjent rett til foreldrepenger eller fordi mor er alene om omsorgen for barnet eller fordi far har fått unntak fra å ta ut fedrekvoten, jf. folketrygdloven § 14-12 tredje ledd. I disse tilfellene tilfaller forlengelsen av stønadsperioden mor.
Der bare far har opptjent rett til foreldrepenger, kan han ta ut foreldrepenger forutsatt at mor fyller aktivitetskravet i folketrygdloven § 14-13. I slike tilfeller kan han ta ut hele stønadsperioden etter fødselen eller omsorgsovertakelsen fratrukket den del av stønadsperioden som er forbeholdt mor; de første seks ukene, jf. folketrygdloven § 14-14. Det vil si at far i dag kan ta ut inntil 37 eller 47 uker avhengig av valgt dekningsgrad. Ved utvidelsen av den samlede stønadsperioden med en uke vil perioden far kan ta ut i slike tilfeller også utvides med en uke. Far kan dermed ta ut foreldrepenger på selvstendig grunnlag i inntil 38 uker med 100 pst. dekningsgrad eller i inntil 48 uker med 80 pst. dekningsgrad forutsatt at mor er i aktivitet.
Bortsett fra under fedrekvoten er fars uttak av foreldrepenger avhengig av at mor går ut i arbeid eller studier eller er for syk til å ta seg av barnet. Dette kravet til aktivitet hos mor er begrunnet i at man ikke ønsker å gi far rett til foreldrepenger når mor likevel er hjemme og kan ta seg av barnet (dobbeltomsorgsprinsippet).
En del fedre er forhindret fra å ta ut foreldrepenger fordi mor ikke har opptjent rett til foreldrepenger og heller ikke oppfyller aktivitetskravet etter fødselen. Hvis mor er ufør, har hun ikke mulighet til å velge aktivitet, verken før eller etter fødselen. Uførepensjon gir ikke opptjening til foreldrepenger. Familien har heller ikke mulighet til å tilpasse seg foreldrepengeregelverket ved at mor begynner å arbeide eller studere etter fødselen. Det betyr at far i disse tilfellene er avskåret fra å ta ut foreldrepenger, selv om han har egen opptjening.
Departementet foreslår, med henvisning til Stortingets budsjettvedtak, at folketrygdloven endres slik at far som har opptjent rett til foreldrepenger, får rett til å ta ut foreldrepenger i inntil det samme antall uker som fedrekvoten utgjør. I henhold til Stortingets budsjettvedtak og forslag i denne proposisjonen, er fedrekvoten fra 1. juli 2011 tolv uker.
Det er et vilkår for å få uførepensjon at evnen til å utføre inntektsgivende arbeid er varig nedsatt med minst halvparten, jf. folketrygdloven § 12-7. Det ytes hel uførepensjon hvis vedkommende har tapt hele sin inntektsevne/arbeidsevne. Dersom vedkommende har tapt en del av sin inntekts-/arbeidsevne, gis det en gradert ytelse som svarer til den del av inntekts-/arbeidsevnen som er tapt, jf. folketrygdloven § 12-11.
Når uførepensjon er innvilget, er mors inntekts-/arbeidsevne vesentlig redusert. Departementet finner ikke grunn til å sette krav om at mor må motta full uførepensjon eller pensjon etter en bestemt uføregrad for at far skal kunne ta ut foreldrepenger etter den nye bestemmelsen. Det er altså tilstrekkelig at mor mottar uførepensjon.
En ufør kvinne har anledning til å arbeide ved siden av å motta uførepensjon. I slike tilfeller kan hun ha opptjent rett til foreldrepenger. I så fall vil de generelle reglene i folketrygdloven kapittel 14 komme til anvendelse. Far vil blant annet ha rett til fedrekvote etter de ordinære regler, se nærmere i kapittel 6 nedenfor.