Merknader frå komiteen
Komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Tor Bremer, Svein Gjelseth, Anna Ljunggren, Hadia Tajik, Truls Wickholm og leiaren Marianne Aasen, frå Framstegspartiet, Jon Georg Dale, Tord Lien og Bente Thorsen, frå Høgre, Elisabeth Aspaker, Svein Harberg og Henning Warloe, frå Sosialistisk Venstreparti, Aksel Hagen, frå Senterpartiet, Johannes Rindal, frå Kristeleg Folkeparti, Dagrun Eriksen, og frå Venstre, Trine Skei Grande, viser til proposisjonen og sluttar seg til dei forslaga til lovendringar som departementet legg fram.
Komiteen ser behovet for å innføre krav om politiattest for dei som skal arbeide med barn i skolen eller som på ulike vis har omsorg for mindreårige i aktivitetar knytte til skolen. Komiteen er einig i dei forslaga og avgrensingane av dette som går fram av proposisjonen.
Komiteen viser til at Utdanningsdirektoratet i høyringsinnspelet sitt meiner det bør innførast krav om politiattest for personar som blir tilsette for å gje spesialpedagogisk hjelp til barnehagebarn, når dette finn stad utanfor barnehagen.
Komiteen ber regjeringa kome attende til Stortinget og fremje forslag om å innføre eit slikt lovfesta krav på eigna måte.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at flere høringsinstanser, blant annet Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU), er tydelige på at det generelle yrkesforbudet for personer som har anmerkning om seksuelle overgrep mot barn, også må gjelde for arbeid i videregående opplæring.
Disse medlemmer mener at hensynet til elevene, uansett alder, har stor betydning, og finner at argumentene som kommer frem for å innføre et generelt yrkesforbud også i videregående utdanning, er høyst relevante. Elever i videregående skole er fremdeles i en sårbar alder og oppfatter ofte de voksne som arbeider der, som autoritetspersoner i forhold til elevene. Derfor er det viktig at elevene er trygge på at ingen av de som arbeider i videregående skole, er dømt for seksuelle overgrep mot mindreårige.
Grunnen til ikke å ville innføre et generelt yrkesforbud i videregående utdanning for personer som har anmerkning om seksuelle overgrep mot barn, oppgis å være at tilsettingsmyndigheten gjennom intervju og andre undersøkelser kan gjøre seg kjent med bakgrunnen til den som blir tilbudt en stilling. Disse medlemmer er av den oppfatning at det i noen tilfeller ikke er like enkelt å få frem slike opplysninger gjennom intervju og ved utspørring av tidligere arbeidsgivere. Samtidig er det viktig å påpeke at en politiattest i seg selv ikke garderer mot fare for seksuelt misbruk. Men krav om attest viser at det stilles spesielle krav til yrkesutøvere også i videre-gående utdanning.
Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:
«I opplæringslova skal § 10-9 tredje ledd lyde:
Personar som er dømde for seksuelle overgrep mot mindreårige, kan ikkje tilsetjast fast eller mellombels i grunnskolen, i vidaregåande skole eller i musikk- og kulturskolen, i skolefritidsordninga, for å gi leksehjelp eller i skoleliknande aktivitetstilbod som nemnd i første ledd. I andre tilfelle må konsekvensane av merknader på politiattesten vurderast konkret.»
Komiteens medlem fra Venstre viser, når det gjelder justering av reglene om politiattest, til følgende generelle merknad om politiattester i skolesammenheng fra Innst. 279 L (2009–2010) om endringer i opplæringslova og privatskolelova:
«Komiteens medlem fra Venstre deler de prinsipielle betenkningene bl.a. Datatilsynet fremfører vedrørende forslaget om å innføre krav om politiattest ved musikk- og kulturskoler, og som er gjengitt i proposisjonen. Dette medlem deler også betraktningen fra samme instans om at det kan være «uheldig og ulogisk å ikke oppstille samme vern på dette område for elever ved musikk- og kulturskoler, som ved ansettelse i grunnskolen, videregående skole og skolefritidsordningen». Dette medlem vil imidlertid understreke at det er sannsynlig at få, om noen, overgrep stoppes ved en politiattest alene.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at både KS og skoleeiere i mange tilfeller peker på at de lovbruddene som er påvist etter at tilsynsmyndigheten har utført tilsyn, fremstiller bruddene som lite viktige og at avvik og merknader bare gjelder bagateller. Dette kan føre til en generell svekking av alvoret ved avdekkede lovbrudd, og dermed gjøres det mindre fra skoleeiers side for å rette opp i dette.
Disse medlemmer viser til at avvik blir definert som mangel på oppfylling av krav fastsatt i eller i medhold av lov eller forskrift. Merknad gjelder på sin side forhold som ikke blir omfattet av definisjonen for avvik, men som fylkesmannen mener det er nødvendig å påpeke, slik at kommunen kan bedre forholdene.
Selv om definisjonen på de ulike begrepene tydeliggjør innholdet i begrepene, mener disse medlemmer det er behov for en klarere tilbakemelding til skoleansvarlig for å tydeliggjøre enda bedre forskjellen på avvik og merknad.
Med bakgrunn i den fremstilling mange skole-eiere og KS gir i forbindelse med avdekkede lovbrudd, fremmer disse medlemmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen utarbeide tydeligere tilbakemeldingsbegrep til skoleansvarlig i forbindelse med avvik og merknad som er avdekket etter tilsyn utført av tilsynsmyndighet.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre viser til at det i den foreutgående høringsprosessen knyttet til denne proposisjonen også har vært drøftet hvorvidt man skal innføre krav til relevant fagkompetanse hos læreren for å undervise i de enkelte fag, jf. høringsnotat datert 19. oktober 2010. Imidlertid er dette forslaget droppet i selve proposisjonen, og utsatt i påvente av at departementet skal gå «noen runder til» om denne saken, jf. svar fra statsråd Kristin Halvorsen i Stortinget 27. april 2011. Disse medlemmer beklager at forslaget om innføring av relevante fagkrav for å undervise således er utsatt, og ikke er en del av behandlingen av denne proposisjonen.
Disse medlemmer viser til at det er bred enighet om at lærernes kompetanse er det som er aller viktigst for elevenes læring. Etter disse medlemmers mening kan det ikke lenger være slik at lærere underviser i fag som de ikke har noen utdanning i. Det er derfor helt avgjørende at en setter tydelige krav til at lærere skal ha en faglig bakgrunn i fagene som de underviser i, og at Stortinget snarest mulig innfører krav om dette.
Disse medlemmer mener at alle lærere fra og med ungdomstrinnet skal ha en faglig bakgrunn tilsvarende 60 studiepoeng i sine undervisningsfag. Innføringen av et slikt krav til kompetanse må også sees i sammenheng med disse partiers ønske om å gradvis sikre videreutdanning for alle lærere i alle fag.