Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Anne Marit Bjørnflaten, Susanne Bratli, Freddy de Ruiter, Gorm Kjernli, Magne Rommetveit og Tone Merete Sønsterud, fra Høyre, Øyvind Halleraker, Lars Myraune og Ingjerd Schou, fra Sosialistisk Venstreparti, Hallgeir H. Langeland, fra Senterpartiet, Janne Sjelmo Nordås, og fra Kristelig Folkeparti, lederen Knut Arild Hareide, viser til at finansiering og utbedring av fv. 34 Grime–Vesleelva i Søndre Land kommune i Oppland, av hensyn til nytteprinsippet, nå foreslås som et eget bompengeprosjekt. Flertallet er enig i dette.

Flertallet merker seg at det er stor lokalpolitisk enighet om finansieringsopplegget, herunder plassering av bomstasjonen. Flertallet merker seg at Oppland fylkeskommune har stilt selvskyldnergaranti for låneopptakene til prosjektet.

Flertallet har ellers ingen merknader og slutter seg til departementets vurdering og forutsetningene for prosjektet slik de er beskrevet i proposisjonen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Jan-Henrik Fredriksen, Ingebjørg Godskesen, Bård Hoksrud og Arne Sortevik, viser til at dagens fv. 34 mellom Grime og Vesleelva i Søndre land kommune i Oppland er smal og svingete og har dårlig veifundament, samt at veien fungerer som lokal- og gjennomfartsvei og at trafikksikkerheten på denne strekningen er et problem. Disse medlemmer gir derfor sin fulle støtte til gjennomføring av prosjektet slik det er beskrevet i proposisjonen.

Disse medlemmer peker på at i svært mange av de veiprosjektene som behandles av Stortinget enkeltvis, er det sparsomt med informasjon om trafikkmessig grunnlag for valgt veidimensjonering og om trafikksikringstiltak i prosjektet. Disse medlemmer finner det derfor nødvendig å etterspørre slik informasjon fra Samferdselsdepartementet.

Disse medlemmer har merket seg at ifølge svarbrev fra Samferdselsdepartementet, datert 11. mai 2011, vil ca. 30 mill. kroner bli brukt til g/s-vei, utbedring av busslommer, adkomstveier til boliger og til støyskjermingstiltak. Disse medlemmer har videre merket seg fra svarbrev fra Samferdselsdepartementet, datert 5. mai 2011, at fylkesprognosen for trafikkarbeid for Oppland legges til grunn for trafikkvekst, og at valgt tofelts veibredde på 7,5 m etter Samferdselsdepartementet oppfatning vil gi svært god kapasitet på denne strekningen i mange år fremover. Disse medlemmer har merket seg at Samferdselsdepartementet på denne måten begrunner valg av veibredde på 7,5 og ikke 8,5 m. Ifølge opplysningene i samme brev medfører 1 m økt veibredde økte kostnader på mellom 30 og 40 mill. kroner. Disse medlemmer stiller seg tvilende til Samferdselsdepartementets konklusjon om at slik utvidet dimensjonering ikke vil være samfunnsøkonomisk forsvarlig.

Disse medlemmer støtter ikke finansiering med bompenger enten det gjelder riksvei, fylkesvei eller kommunal vei. Disse medlemmer understreker at etter Fremskrittspartiets oppfatning skal infrastruktur som veier finansieres av veieier og som i det alt vesentlige er offentlig myndighet. Disse medlemmer minner spesielt om at både fylkesveier og store deler av fylkesveinettet etter Fremskrittspartiets mening bør finansieres med statlige midler, og at Fremskrittspartiet ønsker å reversere Forvaltningsreformen.

Disse medlemmer viser til statsbudsjettet for 2011 der det fremkommer at anslaget for oljefondet ved utgangen av 2010 var på 3 018 mrd. kroner. Disse medlemmer understreker at nettopp investering i gode veier i eget land er en forsvarlig og fornuftig disponering av oljepenger også i et generasjonsperspektiv. Nye, gode veier varer i 50–70 år. Modernisering av det norske veinettet slik Fremskrittspartiet har foreslått i Fremskrittspartiets alternative Nasjonal transportplan (NTP) for 2010–2019, jf. Innst. S. nr. 300 (2008–2009), vil derfor også være en investering for kommende generasjoner. Bruk av bompengefinansiering anser Fremskrittspartiet som en fullstendig unødvendig ekstraskatt på transport.

Disse medlemmer peker også på at alternativer til bompengefinansiering finnes, men ikke brukes. Disse medlemmer peker bl.a. på etablering av regionale, fylkeskommunale eller kommunale veiselskap som kan finansiere bygging av nye veier gjennom langsiktige lån som nedbetales over lang tid og der årlige finansieringskostnader dekkes gjennom årlige fylkeskommunale og kommunale budsjetter og eventuelt øvrige tilskudd fra hhv. staten og fra privat sektor. Disse medlemmer understreker også at dersom bompenger benyttes, er det etter Fremskrittspartiets mening et ufravikelig krav om at det skal gjennomføres folkeavstemning i berørte kommuner om bruk av slik finansiering.

Disse medlemmer peker på at bompengefinansiering er en svært dyr finansieringsform for bilistene. Også i denne aktuelle saken blir regningen til bilistene gjennom innbetaling av bompenger betydelig større enn bompengebidrag på 101 mill. 2011-kroner til prosjektet som totalt skal koste 193 mill. 2011-kroner. Disse medlemmer peker på at bilistene også skal betale renteutgifter på 82 mill. kroner og innkrevingskostnader på ca. 45 mill. kroner. Samlet bompengeinnbetaling blir derfor på minst 228 mill. kroner for et prosjekt det skal koste 193 mill. kroner å bygge.

Disse medlemmer viser for øvrig til skriftlig spørsmål 293 (2010–2011) fra stortingsrepresentant Bård Hoksrud. Spørsmålet gjengis:

«FrP er helt imot den stadige økningen i antall bommer, og et bompengeprosjekt på fv. 34 Grime – Vesleelva viser hvor urimelig og urettferdig slike prosjekter kan være. Der blir det nemlig bom på kommunegrensen. Kan kommune og fylke virkelig velge å sette til side både rettferdighetsprinsippet og sammenhengen mellom betaling og nytte, for å ta andre hensyn, som å skjerme flest mulig av kommunens egne innbyggere mot å betale bompenger, selv om det er de har størst nytte av den nye veien?»

http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Sporsmal/Skriftlige-sporsmal-og-svar/Skriftlig-sporsmal/?qid=48292

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

«Utbedring av fv. 34 på strekningen Grime–Vesleelva i Søndre Land kommune i Oppland gjennomføres slik det er beskrevet i Prop. 103 S (2010–2011).

Prosjektet finansieres med statlige midler og legges inn i sluttsalderingen av statsbudsjettet for 2011. Stortinget legger til grunn nødvendig statlig forskottering for å sikre fremdrift som forutsatt i Prop. 103 S (2010–2011).»