Vedlegg
Det vises til brev fra Familie- og kulturkomiteen av 23.03.11 til Statsråd Kristin Halvorsen der det bes om departementets vurdering av representantforslag fra stortingsrepresentantene Linda C. Hofstad Helleland, Sonja Irene Sjøli, Svein Harberg og Olemic Thommessen om styrket kontakt med hjemmet og mer tid til barna gjennom bruk av digitale hjelpemidler i barnehagen.
Forslagsstillerne peker på behovet for forskning på hvilke tiltak som kan heve kvaliteten i barnehagene. Forslagsstillerne ønsker et forsøksprosjekt med innføring og utprøving av digitale hjelpemidler i barnehagen, og at dette følges opp med forskning for å se på eventuelle kvalitetseffekter. Forslaget knyttes ikke her, i følge min vurdering, til kvalitet på det pedagogiske arbeidet gjennom økt bruk av digitale verktøy, men fokuserer på mulighetene for forbedring og effektivisering når det gjelder informasjon, dokumentasjon og administrasjon i barnehagen og mellom barnehage-hjem. Forslagsstillerne mener økt bruk av digitale hjelpemidler innenfor barnehagens drift og praktiske arbeid kan bidra til å bedre informasjonsflyten mellom barnehage og foresatte, forbedre og forenkle rapporteringsrutiner, samt bedre oppfølgingen av det enkelte barn.
Stortinget har i behandlingen av kvalitetsmeldingen om barnehager gitt en tilslutning til å tilrettelegge for høy og likeverdig kvalitet i alle barnehager, jf. Innst. 162 S (2009-2010), jf. St.meld. nr. 41 (2008-2009). Jeg er fornøyd med at vi har en felles forståelse av kvalitet i barnehagen. Det gir et godt grunnlag for å utvikle gode kvalitetsutviklende løsninger i og for sektoren.
Flere tiltak i St. meld. nr. 41 (2008-2009) Kvalitet i barnehagen er viktige når foreliggende forslag skal vurderes. Arbeidet med å utvikle et nasjonalt system for å følge med på utviklingen av kvaliteten i barnehagesektoren og videreutvikling av den nasjonale statistikken i KOSTRA og det elektroniske rapporteringssystemet BASIL er igangsatt, men vil ta noe tid å få på plass. Faglige kriterier for å sikre god kvalitet i dokumentasjonsarbeidet av barnehagens pedagogiske virksomhet, samt bestemmelser om dokumentasjon og vurdering av enkeltbarn og barnehagenes pedagogiske arbeid er et annet område som nå følges opp av departementet. Som redegjort i møte med komiteen den 15. mars, jf. interpellasjon fra representanten Hofstad Helleland, så har regjeringen satt i gang en rekke tiltak for heving av personalets kompetanse. Vi kan være enige om at personalets kompetanse er avgjørende for å nå målet om høy kvalitet i alle barnehager.
Godt samarbeid med barnas hjem er viktig i arbeidet for å utvikle gode barnehager for barn. Personalet i barnehagen har ansvar for å gi foreldrene nødvendig informasjon og invitere foreldre til medvirkning. God informasjonsflyt mellom hjem og barnehage er viktig både for barna, foreldrene og for barnehagens virksomhet.
Den 1.august 2010 etablerte vi et Foreldreutvalg for barnehagene (FUB). Utvalget skal arbeide aktivt for å ivareta foreldrestemmen i barnehagepolitiske saker, og være et rådgivende organ for Kunnskapsdepartementet i saker som gjelder samarbeid mellom hjem og barnehage. Utvalget skal også gi foreldrene informasjon og veiledning om deres rettigheter og muligheter til medvirkning på lokalt plan.
FUB har en viktig rolle i tilrettelegging for mer medvirkning og for informasjon mellom barnehage og foreldre. I utviklingen av hjem-barnehage-samarbeidet og bruk av digitale hjelpemidler, vil det være hensiktsmessig å se på ulikheter, men også parallelle utfordringer og løsninger som det som finnes i hjem-skole-samarbeidet. FUG har blant annet en egen omtale av digitalt skole-hjem-samarbeid.
Det er stor variasjon i hvordan barnehagene bruker IKT. En kartlegging av barnehagens digitale tilstand fra 2009
Bølgan, N. Barnehagens digitale tilstand, FAD/HiO/Synnovate 2009 viser at selv om de aller fleste barnehager har digitale verktøy og at mange er tilfreds med den digitale situasjonen i barnehagen, så er det ingen selvfølge at verktøyene blir brukt i en pedagogisk sammenheng. De fleste av de som svarte, sa at de ønsket opplæring i hvordan de kan bruke digitale verktøy i det pedagogiske arbeidet med barn. En rapport fra første fase i Kompetansestrategien for barnehagesektoren (2007-2010)
Asplan Viak AS/Fafo, Strategi for kompetanseutvikling i barnehagesektoren. Rapport fra første fase, 2008 viste at IKT har inngått i lokale kompetansetiltak i mange kommuner.
En rekke barnehager benytter IKT både pedagogisk og administrativt, og svært mange barnehager formidler informasjon om virksomheten gjennom nettsider og på annen måte. Bevissthet omkring nettsikkerhet, personvern og andre forhold er viktig i denne forbindelse.
Til sammenligning er det også stor variasjon i hvordan skolene bruker IKT, både pedagogisk, administrativt og i skole-hjem-samarbeidet. Mange skoler legger ut informasjon til foreldrene i skolens læringsplattform (LMS) i tillegg til informasjonen som legges på skolens hjemmeside. Bruk av mobiltelefon/sms, e-post og digitale fotografier er også vanlig brukt i foreldresamarbeidet. Samtidig krever det at foreldrene har tilgang til IKT, samt at de tar initiativ til å sjekke skolens nettsted jevnlig. Det kan være en utfordring at ikke alle foreldre har like god kunnskap om og tilgang til IKT, noe skolen må ta hensyn til. Kunnskapsdepartementet(med underliggende virksomheter) har i lengre tid vært opptatt av hvor grensen går med hensyn til personvern, data-/informasjonssikkerhet og foreldrenes behov for informasjon. Til støtte for skoleeier har staten bidratt med midler til nettstedet Personvernskolen.no, som er utarbeidet av Senter for rettsinformatikk ved UiO (SERI) i samarbeid med et nyopprettet Senter for IKT i utdanningen. Personvernskolen.no inneholder en egen omtale av skole-hjem-samarbeid og personvern.
Senter for IKT i utdanningen ble opprettet 1. januar 2010. Senteret har ansvar for å formidle forsknings- og praksisbasert kunnskap av høy kvalitet om IKT og læring til alle aktørene i utdanningsløpet, inklusive barnehage. Til dette ligger at det skal formidle, veilede om og tilrettelegge kunnskap om bruk av IKT i utdanningen. De skal vurdere ny teknologi og digitale medier og analysere deres pedagogiske potensial.
Som del av sitt oppdrag skal de blant annet utvikle tjenester og utnytte teknologien for å styrke kvaliteten i det pedagogiske og administrative arbeidet, og de har et ansvar for kunnskapsproduksjon og kunnskapsdeling på dette området. Senteret skal bidra til å fremme utviklingen av digital kompetanse for barnehage- og skoleledere og i førskolelærer- og lærerutdanningen, herunder bruk av IKT i tilpasset opplæring.
I samarbeid med Foreldreutvalget for opplæringen(FUG) og det nyopprettede foreldreutvalget for barnehager (FUB), skal senteret veilede skole- og barnehageeiere om bruk av IKT i foreldresamarbeid.
Flere prosjekter under forskningsprogrammene PraksisFoU, PRAKUT og Utdanning2020 i regi av Norges forskningsråd tar for seg kvalitet på det pedagogiske arbeidet og bruk av IKT. Gjennom forskning finansiert over disse programmene kan det forventes å komme forskningsresultater som dekker det forskningsbehov forslagsstillerne viser til hva gjelder digitale hjelpemidlers effekter på kvalitet og innhold i barnehagene. Utvikling av forskningsbasert kunnskap om hvordan barnehagenes praksis og læringsmiljø påvirkes og utvikles ved hjelp av digitale verktøy vil være viktig som grunnlag for policy- og praksisutvikling.
Forslagsstillerne foreslår at Kunnskapsdepartementet skal foreta en uavhengig vurdering av barn og foresattes personvern og rettssikkerhet, samt regelverk for håndtering, lagring og sletting av data i forbindelse med bruk av digitale hjelpemidler i barnehagen. Bruk av digitale verktøy berører personvernet og rettsikkerheten. I barnehageloven reguleres barnehageeiers ansvar i § 7. Av denne bestemmelsen fremgår det at barnehageeieren skal drive virksomheten i samsvar med gjeldende lover og regelverk. Bestemmelsen gjelder både kommunale og ikke-kommunale barnehageeiere. Eier har ansvar for at virksomheten følger de krav barnehageloven setter og at barnehagen følger de krav som annet regelverk setter. Barnehageeier har selv ansvaret for å holde seg oppdatert på de lokale og sentrale krav som til enhver til stilles til barnehagedrift. Etter vår vurdering er det barnehageeiers ansvar å sikre bevissthet rundt regelverket knyttet til personopplysninger.
Formålet med personopplysningsloven er å beskytte den enkelte mot at personvernet blir krenket gjennom behandling av personopplysninger og loven skal bidra til at personopplysninger blir behandlet i samsvar med grunnleggende personvernhensyn, herunder behovet for personlig integritet, privatlivets fred og tilstrekkelig kvalitet på personopplysninger, jf. § 1 Lovens formål. Datatilsynet er blant annet gitt i oppgave å bidra til at personopplysningsloven blir fulgt og har mye informasjon om hvordan barnehagen skal behandle opplysninger om barn på sine nettsider. Datatilsynets veileder I beste mening .. et veiledningshefte om bilder av barn på nett er også gjort tilgjengelig for barnehagene på departementets nettsider. Kunnskapsdepartementet har utarbeidet et temahefte om IKT i barnehagen der personvern i barnehagen er omtalt i et eget kapittel. Det skisseres der ulike situasjoner der personvern blir aktuelt og hva barnehagen bør være oppmerksomme på i slike tilfeller.
Jeg er helt enig i at fokus på personvern i barnehagen er viktig. På bakgrunn av det ovenstående ser jeg likevel ikke behovet for å ta initiativ til en uavhengig vurdering av personvern i forbindelse med bruk av digitale hjelpemidler på det nåværende tidspunkt.
I et digitalisert samfunn legger jeg til grunn at barnehagene i økende grad vil gjøre bruk av digitale hjelpemidler, både i det pedagogiske arbeidet og i kommunikasjon internt og utad. Jeg ser utviklingen på dette området i sammenheng med arbeidet med utvikling på andre områder knyttet til kvalitet. Når det gjelder bruk av digitale hjelpemidler i barnehage-hjem-samarbeidet og i barnehagene, vil Kunnskapsdepartementets etablering av FUB og Senter for IKT i utdanningen være tiltak som over tid vil bidra til utviklingen på dette området. Min vurdering er derfor at det ikke er nødvendig med nye særskilte, sentralt initierte tiltak på dette feltet.