Vedlegg 2
Jeg viser til brev av 9. mai 2011 fra Næringskomiteen med spørsmål i forbindelse med behandling av Dokument 8:117 S (2010-2011). Jeg viser også til mitt brev av 15. april 2011 til Næringskomiteen om samme sak, der jeg redegjorde for regelverket og omtalte den faglige begrunnelsen for regelverket. Jeg viser videre til spørsmål nr. 738 (2010-2011) til skriftlig besvarelse fra representanten Torgeir Trældal, besvart i mitt brev av 2. februar 2011.
Bestemmelser om toaletter, håndvasker og garderober i næringsmiddelvirksomheter er fastsatt i forskrift 22. desember 2008 nr. 1623 om næringsmiddelhygiene (næringsmiddelhygieneforskriften) § 1, jf. forordning (EF) nr. 852/2004 om næringsmiddelhygiene vedlegg II kapittel I: Allmenne krav til lokaler som brukes til næringsmidler (unntatt dem som er angitt i kapittel III).
Vedlegg II kapittel I nr. 3 fastsetter at det skal finnes et egnet antall vannklosetter som er koplet til et effektivt avløpssystem, og at det ikke skal være direkte adgang fra disse klosettene til lokaler der næringsmidler håndteres.
Vedlegg II kapittel I nr. 4 fastsetter at det skal finnes et egnet antall håndvasker som er hensiktsmessig plassert og særskilt beregnet for vask av hender. Håndvaskene skal ha rennende varmt og kaldt vann, samt utstyr for hygienisk vask og tørk av hendene.
Vedlegg II kapittel I nr. 9 fastsetter at når det er nødvendig, skal det finnes egnede garderober for personalet.
For visse typer flyttbare og/eller midlertidige lokaler, for eksempel telt, markedsboder, mobile salgskjøretøyer eller lokaler som fortrinnsvis brukes som privatbolig, er det gitt forenklede bestemmelser i forordning (EF) nr. 852/2004 vedlegg II kapittel III.
For virksomheter som produserer mat fra dyr, er det fastsatt særlige tilleggsregler i forskrift 22. desember 2008 nr. 1624 om særlige hygienereg-ler for næringsmidler av animalsk opprinnelse (animaliehygieneforskriften). Denne forskriften gjennomfører forordning (EF) nr. 853/2004 om fastsettelse av særlige hygieneregler for næringsmidler av animalsk opprinnelse. Det er ikke gitt særlige regler om toaletter, håndvasker og garderober ut over de nevnte allmenne kravene i næringsmiddelhygieneforskriften. Fortalen til forordning (EF) nr. 853/2004 nr. 18 sier at struktur- og hygienekravene bør anvendes på alle typer virksomheter, herunder små foretak og mobile slakterier.
De to hygieneforordningene gir adgang til å gi visse nasjonale bestemmelser av hensyn til tradisjonelle metoder eller særlige geografiske vanskeligheter, jf. forordning (EF) nr. 852/2004 artikkel 13 nr. 3 og forordning (EF) nr. 853/2004 artikkel 10 nr. 3, så lenge det ikke setter oppnåelsen av målene i forordningene i fare (er hygienisk likeverdige).
Innenfor de rammene for nasjonal tilpasning forordning (EF) nr. 852/2004 gir, ble det ved gjennomføringen i norsk rett gitt en utfyllende nasjonal bestemmelse om at kravet om vannklosetter på visse vilkår kan fravikes. Dette ble gjort i næringsmiddelhygieneforskriften kapittel IV: Utfyllende nasjonale bestemmelser om alternative toalettløsninger. Her fastsetter § 10 at alternative toalettløsninger som ikke forårsaker forurensning eller annen hygienisk ulempe for virksomheten eller miljøet, regnes som likeverdige med vannklosetter som omtalt i forordning (EF) nr. 852/2004 vedlegg II kapittel I nr. 3. Dette nasjonale handlingsrommet ble benyttet særlig av hensyn til de virksomhetene som ikke er tilknyttet offentlig vann- eller avløpssystemer, for eksempel turisthytter.
Kravene om toaletter, håndvasker og garderober er klart nedfelt i regelverket, nettopp fordi de er av sentral betydning for hygienen. Fleksibiliteten framkommer ved bruk av ord som for eksempel ”egnet antall”. Det at toaletter og håndvaskemuligheter skal være til stede, er basale krav i forhold til formålet med hygienereglene. Egnetheten til løsningene når det gjelder kapasitet, utforming og tilgang, må vurderes ut fra hvilken produksjon som skal finne sted og hvilke risikofaktorer som er aktuelle. Her legger regelverket opp til at både virksomhetene selv og Mattilsynet skal utøve et nødvendig faglig skjønn i hver enkelt sak.