Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Tor Bremer, Svein Gjelseth, Anna Ljunggren, Truls Wickholm, Karin Yrvin og lederen Marianne Aasen, fra Fremskrittspartiet, Jon Georg Dale, Tord Lien og Bente Thorsen, fra Høyre, Elisabeth Aspaker, Svein Harberg og Henning Warloe, fra Sosialistisk Venstreparti, Aksel Hagen, fra Senterpartiet, Johannes Rindal, fra Kristelig Folkeparti, Dagrun Eriksen, og fra Venstre, Trine Skei Grande, viser til representantforslaget.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, mener forslaget gir en grundig beskrivelse av de digitale utfordringene som møter dagens og morgendagens skole og utdanning. Flertallet merker seg imidlertid at forslagsstillerne ikke omtaler rollen som det nye senteret for IKT i utdanningen har for å ivareta mange av de oppgavene som beskrives i forslaget.

Flertallet viser til St.meld. nr. 31 (2007–2008) Kvalitet i skolen, hvor det ble varslet at sentrale oppgaver innenfor IKT-feltet skulle samles i et nasjonalt senter for IKT i utdanningen. Senteret ble opprettet fra 1. januar 2010.

Flertallet viser til svarbrev 28. april 2010 fra statsråden som siterer fra tildelingsbrevet for 2010, der det bl.a. heter:

«Senter for IKT i utdanningen har ansvar for å formidle kunnskap av høy kvalitet om IKT og læring. Senteret skal vurdere ny teknologi og digitale medier og analysere deres pedagogiske potensial. Det skal formidle, veilede og tilrettelegge kunnskap om bruk av IKT i utdanningen. Informasjonen skal være oppdatert, oversiktlig og lett tilgjengelig for alle. Senteret skal også nå ut til målgruppene gjennom informasjonsformidling og nettbaserte veiledningstjenester. Senteret skal fremme utvikling av IKT i utdanningen av lærere og førskolelærere. Senteret skal initiere, koordinere og gjennomføre nasjonale og internasjonale prosjekter med sentrale aktører og organisasjoner, og ulike fagmiljøer.

Hovedmålet for regjeringens politikk er en grunnopplæring med høy kvalitet, jf. St.meld. nr. 31 (2007–2008) Kvalitet i skolen. Regjeringen har følgende mål for grunnopplæringen:

• Alle elever som går ut av grunnskolen, skal mestre grunnleggende ferdigheter som gjør dem i stand til å delta i videre utdanning og arbeidsliv.»

Flertallet er enig med statsråden i at opprettelsen av senter for IKT i utdanningen tydelig viser at Kunnskapsdepartementet prioriterer de utfordringene forslagsstillerne peker på, og at en egen strategi for IKT ikke vil gi merverdi i forhold til den innsatsen som allerede gjøres.

Flertallet mener at opprettelsen av et eget senter for IKT i utdanningen, og inkludering av problemstillinger relatert til IKT i stortingsdokumenter og i departementets øvrige planer og programmer, imøtekommer det formulerte behovet for en ny strategi for IKT i opplæringen som representantforslaget tar opp.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til representantforslaget om en ny nasjonal strategi for IKT i opplæringen. Disse medlemmer viser videre til at regjeringen Bondevik II i 2004 la frem «Program for digital kompetanse 2004–2008». Dette programmet er ifølge forslagsstillerne ikke avløst av en ny nasjonal strategi. Hovedpunktene i programmet gjaldt infrastruktur, kompetanseutvikling, digitale læringsressurser og forskning og utvikling. Disse medlemmer viser også til brev fra statsråden av 28. april 2011 der det henvises til St.meld. nr. 31 (2007–2008), hvor det ble varslet at sentrale oppgaver innenfor IKT-feltet skulle samles i et nasjonalt senter for IKT i utdanningen. Senteret ble opprettet 1. januar 2010. Dette senteret blir i brevet fra statsråden fremhevet som regjeringens oppfølging av «Program for digital kompetanse 2004–2008». Men i St.meld. nr. 31 (2007–2008) blir senteret fremstilt som et verktøy for å sikre en bedre erfaringsdeling på dette området. Oppfølgingen av program for digital kompetanse vil regjeringen kommer nærmere tilbake til.

Disse medlemmer viser til St.meld. nr. 31 (2007–2008) hvor det står:

«Strategiplanen 'Program for digital kompetanse 2004–2008' vil bli oppsummert i 2008, og departementet vil komme nærmere tilbake til hvordan dette vil bli fulgt opp. Behovet for kunnskapsspredning i skolen om gevinster og ulemper ved ny teknologi, og behovet for støtte og veiledning, vil øke. Departementet ønsker å samle de ulike funksjonene som har ansvar for å følge opp IKT utviklingen i skolen i ett nasjonalt senter for IKT i utdanningen, blant annet for å sikre en bedre erfaringsdeling på dette området, jf. punkt 4.5.6.»

Disse medlemmer peker på at digital kompetanse ble innført som et av kompetansemålene i Kunnskapsløftet. Det er fortsatt behov for en systematisk satsing for at lærere og elever skal kunne utnytte fordelene ved bruk av IKT på en god nok måte. Disse medlemmer støtter derfor at det lages en nasjonal strategi som oppfølging av program for digital kompetanse som ble avsluttet i 2008. En slik strategi bør inneholde strategier og planer om infrastruktur, kompetanseutvikling, digitale læreressurser og forskning. Disse medlemmer mener også at en nasjonal strategi for bruk av IKT i utdanningen bør forankres i Stortinget, og fremmer forslaget i dokumentet.

Disse medlemmer vil fremheve at bruken av IKT i opplæringen har økt kraftig de senere årene og at det er gjort store investeringer knyttet til teknisk infrastruktur, uten at dette synes å være forankret i en nasjonal strategi som skal sikre at denne utviklingen kommer alle norske elever til gode. Foregående nasjonale strategi utløp i 2008, og som det vises til i representantforslaget kan ikke disse medlemmer se at noen ny strategi har blitt utarbeidet. Videre vil disse medlemmer henvise til svarbrev fra statsråden av 28. april 2011 hvor arbeidet til Senter for IKT i opplæringen trekkes frem.

Disse medlemmer anerkjenner rollen dette senteret vil spille for å styrke bruken av IKT i opplæringen og legge til rette for gode løsninger knyttet til dette. Disse medlemmer vil likevel fremholde at det trengs en mer overordnet tilnærming til hvordan IKT brukes i opplæringen i dag og at det er nødvendig å tydeliggjøre målsetningene for dette. Det er fortsatt stort behov for å heve lærernes IKT-kompetanse for å få til bedre integrering i fagene. Dette er avgjørende viktig siden digitale ferdigheter er nedfelt som en av de fem grunnleggende ferdighetene. Det er etter disse medlemmers syn ikke nok å basere seg på at man har etablert et senter for IKT i opplæringen. For å sikre et likeverdig opplæringstilbud kreves en nasjonalt overordnet strategi for IKT i opplæringen. Det er nødvendig å tydeliggjøre prioriteringer som Senter for IKT i opplæringen og den norske skolen generelt skal følge i dette arbeidet.

Disse medlemmer mener at en ny nasjonal strategi for IKT i opplæringen må ha som mål å stake ut en felles kurs for hvordan IKT skal anvendes i skolen. Det vil også være naturlig å forankre arbeidet til Senter for IKT i opplæringen i denne strategien. Disse medlemmer mener en slik strategi bl.a. skal kunne legge nødvendige føringer på hva dette senteret skal prioritere.