Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Laila Gustavsen, Eva Kristin Hansen, Svein Roald Hansen, Sverre Myrli, Tore Nordtun og Willy Pedersen, fra Fremskrittspartiet, Jan Arild Ellingsen, Morten Høglund, Siv Jensen, Peter N. Myhre og Karin S. Woldseth, fra Høyre, Peter Skovholt Gitmark, Ivar Kristiansen og lederen Ine M. Eriksen Søreide, fra Sosialistisk Venstreparti, Bård Vegar Solhjell, fra Senterpartiet, Trygve Slagsvold Vedum, og fra Kristelig Folkeparti, Dagfinn Høybråten, vil understreke OSSEs betydning som redskap for politisk dialog og samarbeid for å løse konflikter mellom land. Med sin brede deltakelse er organisasjonen en viktig møteplass for drøfting av ulike syn og tilnærminger til utfordringer det internasjonale samfunn står overfor.

Forberedelsene til og gjennomføringen av det første toppmøtet i organisasjonen siden 1999 i Astana, har stått sentralt i organisasjonens arbeid i 2010. Komiteen har merket seg at deltakerlandene på dette møtet ble enige om en erklæring som stadfester og forsterker tidligere inngåtte forpliktelser, men at forsøket på å vedta en felles handlingsplan ikke kom helt i mål.

Komiteen deler regjeringens syn på at det er viktig å videreføre arbeidet med handlingsplanen i 2011.

Komiteen viser til at man fra norsk side har støttet tiltak for å bedre OSSEs krisehåndteringsevne, for å styrke ytringsfrihet og vern om nasjonale minoriteter samt å bedre oppfølgingen av resultatene av valgobservasjon. Dette er viktige områder som krever systematisk oppfølging i tiden fremover.

Komiteen mener det er viktig at OSSE konsentrerer arbeidet om å sikre grunnleggende menneskerettigheter og demokratioppbygging i organisasjonens nedslagsfelt. Organisasjonen skal i tillegg engasjere seg i arbeidet med å løse etniske og regionale konflikter, i kampen mot organisert kriminalitet og handel med mennesker, mot våpen og narkotikaomsetning og terrorisme.

Utviklingen på Balkan og i de gamle sovjetrepublikkene har betydning også i vår del av verden. Komiteen har merket seg at OSSE har 17 feltkontorer på Vest-Balkan, i Kaukasus, i Øst-Europa og i Sentral-Asia. Disse kontorene bidrar på en positiv måte til vern av menneskerettigheter og rettigheter for minoriteter i landene.

Komiteen stiller seg bak regjeringens støtte til fortsatt innsats i Serbia, i Kosovo og i Bosnia-Hercegovina og har merket seg at OSSEs sendelag til Kosovo fortsatt er organisasjonens største, men at det er lagt opp til en reduksjon på 10 pst. fra 2011. Arbeid med retur av flyktninger og internt fordrevne, oppbygging av domstoler, kamp mot korrupsjon og løsning av eiendomsrettstvister, er viktige innsatsområder i alle landene i regionen.

Komiteen har merket seg at OSSE-sendelaget til Kroatia ble nedlagt i 2008, men at et OSSE-kontor er opprettholdt også i 2011. OSSE har fortsatt sendelag i Makedonia, Albania og Montenegro.

Komiteen ser fortsatt et betydelig behov for innsats i Ukraina, Moldova og Hviterussland, og har merket seg at OSSE anses å spille en viktig rolle i arbeidet for å løse konflikten mellom Moldova og Transnistria.

Komiteen viser til at utviklingen i Hviterussland i 2010 har gitt grunn til bekymring. Trakassering og voldsutøvelse mot opposisjonspolitikere, journalister og andre representanter for det sivile samfunn etter valget, iverksettelse av dødsstraff og vedtaket om ikke å forlenge mandatet til OSSE-kontoret, representerer et tilbakeskritt i arbeidet for en demokratisk utvikling i landet. Komiteen deler regjeringens bekymring for utviklingen.

Komiteen registrerer videre med tilfredshet at OSSE legger opp til omfattende virksomhet i Sør-Kaukasus og Sentral-Asia og er enig med regjeringen i at det er beklagelig at det ikke har vært mulig å få gjenopprettet OSSE-kontoret i Georgia.

Komiteen vil særlig peke på meldingene om den humanitære situasjonen i utbryterrepublikkene Sør-Ossetia og Abkhasia og deler regjeringens bekymring for utviklingen.

Komiteen registrerer at den politiske situasjonen i Armenia anses å være preget av polarisering og mistillit mellom regjering og opposisjon, mens Aserbajdsjan står overfor en rekke utfordringer når det gjelder demokratiske reformer, respekt for menneskerettigheter og medienes frihet og vil understreke betydningen av OSSEs engasjement i denne viktige regionen.

Komiteen har merket seg at Kasakhstan som første land i Sentral-Asia hadde formannskapet i OSSE i 2010, og at dette førte til en økt positiv oppmerksomhet om denne regionen. Kasakhstans handlekraft i håndteringen av krisen i Kirgisistan er spesielt fremhevet. Komiteen støtter regjeringens vurdering av betydningen av å styrke den regionale tilnærmingen i bistanden til Sentral-Asia.

Komiteen vil understreke viktigheten av OSSEs og Kontoret for demokratiske institusjoner og menneskerettigheter, ODIHRs arbeid for å beskytte menneskerettigheter. Komiteen anser i likhet med regjeringen at samarbeid med andre internasjonale organisasjoner som for eksempel Europarådet, er av vesentlig betydning.

Frie valg er en forutsetning for utvikling av demokrati. Komiteen anser et godt samarbeid mellom OSSE og ODIHR som en avgjørende forutsetning, men vil i likhet med regjeringen understreke viktigheten av at ODIHR driver sin virksomhet på uavhengig basis. Anerkjent internasjonal metodikk og fri vurdering av valggjennomføringen i de enkelte land må ligge til grunn for valgobservasjonen.

Komiteen har merket seg til at ODIHR i 2010 gjennomførte 20 valgobservasjoner og at Norge deltok i åtte med totalt 22 korttids- og ti langtidsobservatører.

Komiteen støtter OSSEs innsats i kampen mot menneskehandel og seksuell utnyttelse av barn og er tilfreds med at regjeringen har påtatt seg rollen som pådriver i dette viktige arbeidet.

Komiteen har spesielt merket seg høykommisæren for nasjonale minoriteter Knut Wollebæks positive innsats for å fremme integrasjon og motvirke konflikter og er tilfreds med at regjeringen vil videreføre den økonomiske støtten til dette arbeidet.

Komiteen har merket seg at OSSE aktivt engasjerer seg på det politisk-militære området, og at aktiviteten var økende siste halvår i 2010. Komiteen viser til at arbeidet med modernisering av CFR-avtalen ble startet opp i 2010. Avtalen som trådte i kraft i 1992 og som omfatter alle daværende medlemmer av NATO og Warszawa-pakten, hadde til hovedformål å redusere sjansene for overraskelsesangrep. Komiteen støtter regjeringens arbeid for å tilpasse avtalen til dagens sikkerhetspolitiske situasjon.

Komiteen har videre merket seg avtalen om utveksling av informasjon om forsvarsplanlegging, stridskrefter, våpensystem og aktiviteter som partene har forpliktet seg til. På bakgrunn av Wien-dokumentet fra 1999 er det i tillegg til en rekke andre aktiviteter, i 2010 gjennomført 97 inspeksjoner og 48 evalueringsbesøk i OSSE-området.

Komiteen viser til at OSSE aktivt arbeider for å etablere et multinasjonalt rammeverk mot ulovlig handel med håndvåpen og viser til vedtaket fra 2010 om at deltakerlandene i OSSE skal utveksle informasjon om gjennomføringen av OSSE-prinsippene for handel med slik våpen. Komiteen anser dette å være et skritt i riktig retning.

Komiteen viser videre til OSSEs engasjement for å bidra til å redusere miljøproblemene ved destruksjon av gammelt, giftig rakettdrivstoff og er tilfreds med regjeringens økonomiske støtte til dette arbeidet.

Komiteen har videre merket seg at innsatsen for økt demokratisk kontroll med sikkerhetsstyrker og reformer på justissektoren videreføres.

Bekjempelse av organisert kriminalitet er blitt et stadig viktigere satsingsområde. Komiteen er derfor tilfreds med at OSSEs satsing på dette feltet er styrket.

Komiteen har merket seg OSSEs engasjement i kampen mot terrorisme og støtter initiativ for å stimulere til internasjonalt samarbeid på dette feltet.

Komiteen viser til det etablerte partnersamarbeidet mellom OSSE og en rekke asiatiske og afrikanske land. Dialog med sikte på å utvikle demokratifremmende tiltak, grensekontrollaktiviteter og regionalt sikkerhetsarbeid er viktige bidrag i arbeidet for sikre stabilitet og samarbeid.