Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden
Til forsiden

Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Laila Gustavsen, Eva Kristin Hansen, Svein Roald Hansen, Sverre Myrli, Tore Nordtun og Willy Pedersen, fra Fremskrittspartiet, Jan Arild Ellingsen, Morten Høglund, Siv Jensen, Peter N. Myhre og Karin S. Woldseth, fra Høyre, Peter Skovholt Gitmark, Ivar Kristiansen og lederen Ine M. Eriksen Søreide, fra Sosialistisk Venstreparti, Bård Vegar Solhjell, fra Senterpartiet, Trygve Slagsvold Vedum, og fra Kristelig Folkeparti, Dagfinn Høybråten, har merket seg at antall medlemsland i Den interparlamentariske union (IPUs) er utvidet fra 151 i 2009 til 155 i 2010. Komiteen vil understreke verdien av informasjons- og erfaringsutveksling mellom parlamenter og parlamentarikere.

Komiteen registrerer at IPUs virksomhet dekker et bredt område. I tillegg til de tre faste komiteene for fred og internasjonal sikkerhet, for bærekraftig utvikling, finansiering og handel, og for menneskerettigheter og demokrati, engasjerer parlamentarikerforsamlingen seg i dagsaktuelle spørsmål.

Komiteen har imidlertid merket seg at mange av de temaene som har vært berørt i IPU også behandles i andre internasjonale parlamentarikerfora. Dette gjelder for eksempel internasjonal støtte til ofre for naturkatastrofer, bedre valgobservasjon, bekjempelse av organisert kriminalitet og gjennomføring av FNs tusenårsmål.

Komiteen vil understreke behovet for en samordning av virksomheten i de ulike internasjonale parlamentarikerforsamlingene og viser i den forbindelse til presidentskapets behandling av Dagfinn Høybråtens initiativ for få til en mer målrettet tilnærming til Stortingets behandling av delegasjonenes virksomhet. Det må være et mål fra norsk side å bidra til utformingen av strategiske planer for de enkelte parlamentarikerforsamlinger og sørge for klare avgrensinger av hvilke saksområder de enkelte forsamlingene skal beskjeftige seg med.