Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Laila Gustavsen, Eva Kristin Hansen, Svein Roald Hansen, Sverre Myrli, Tore Nordtun og Willy Pedersen, fra Fremskrittspartiet, Jan Arild Ellingsen, Morten Høglund, Siv Jensen, Peter N. Myhre og Karin S. Woldseth, fra Høyre, Peter Skovholt Gitmark, Ivar Kristiansen og lederen Ine M. Eriksen Søreide, fra Sosialistisk Venstreparti, Bård Vegar Solhjell, fra Senterpartiet, Trygve Slagsvold Vedum, og fra Kristelig Folkeparti, Dagfinn Høybråten, har merket seg at regjeringens hovedprioriteringer for Norges deltakelse i Europarådet for 2010 har vært fulgt aktivt opp. Dette gjelder særlig spørsmålene knyttet til behovet for å styrke det europeiske menneskerettighetssystemet – støtte til demokratiarbeid i medlemslandene, utvikle samarbeid mellom EU og OSSE og en videre reform av Europarådet.

Komiteen registrerer at som følge av at Russland og flere land i Sentral- og Øst- Europa samt Sør- Kaukasus nå er blitt medlemmer av Europarådet, er fokus på menneskerettighetsspørsmål økt betydelig. Komiteen forventer at situasjonen og konflikter i nye medlemsland, Hviterussland og på Vest-Balkan får betydelig oppmerksomhet fra Europarådets side fremover.

Komiteen er av den oppfatning at konflikten mellom Russland og Georgia trenger økt internasjonal fokus, og er tilfreds med at Europarådet har økt engasjement på denne konflikten og på Kaukasus-regionen.

Komiteen er tilfreds med det norske fokus i arbeidet i Europarådets folkerettskomité og mener at oppmerksomheten rundt menneskerettighetsspørsmål, folkerettslige spørsmål og korrupsjon må ha en fortsatt høy oppmerksomhetsgrad i Europarådet, ikke minst som følge av Europarådets nye medlemsland.

Komiteen er videre tilfreds med at arbeidet med Europarådets reformprogram videreføres, noe som vil medføre at Europarådets kjerneområder får høyere prioritet. Reformprogrammet har etter komiteens oppfatning bidratt til at Europarådet nå spiller en mer aktiv rolle i europeisk politikkutforming.

Komiteen merker seg Europarådets og regjeringens prioritering for å forebygge økt religiøs ekstremisme, og støtter dette arbeidet.

Komiteen registrerer også det betydelige presset Den europeiske menneskerettighetsdomstolen er under, og noterer seg at antallet ubehandlede saker øker, på tross av at domstolen har fått økt kapasitet og at domstolen også behandler flere saker. Komiteen er likevel bekymret for at domstolen ikke synes å være i stand til å behandle og fatte vedtak i saker raskere, slik det orienteres om i meldingen. Komiteen er derfor opptatt av at domstolens effektivitet og kapasitet styrkes. Komiteen har merket seg at over 60 pst. av klagene til Den europeiske menneskerettighetsdomstolen kommer fra Russland, Tyrkia, Romania, Ukraina og Italia, og at Tyrkia og Russland ligger på topp når det gjelder domfellelser.

Komiteen er fornøyd med at samarbeidet mellom Europarådet og EU utvikles, særlig med fokus på menneskerettigheter, rettsstat og godt styresett i de nye medlemslandene. Komiteen merker seg også at arbeidet med samordning og koordinering mellom Europarådet og OSSE følges opp, et arbeid som er nødvendig, særlig siden kampen mot terror har hovedfokus.

Komiteen har også merket seg det arbeid som Wergelandsenteret i Norge utfører som et europeisk ressurssenter for opplæring innen flere av Europarådets hovedoppgaver, særlig med henblikk på kompetanseutvikling blant lærere.