Vedlegg
Jeg viser til brev av 2. februar 2011 fra Familie- og kulturkomiteen der departementet er bedt om å vurdere forslag fra representantene Linda Cathrine Hofstad Helleland og Olemic Thommessen om at foreldre skal ha rett til å ta ut permisjon samtidig umiddelbart etter barns død i stønadsperioden for foreldrepenger.
Hvis barnet er dødfødt etter 28. svangerskapsuke eller dør i løpet av stønadsperioden for foreldrepenger, kan foreldrene etter folketrygdloven § 14-9 sjette ledd ta ut opp til 6 uker av den gjenværende perioden. Formålet med foreldrepengeperioden etter barns død er å hindre et brått avbrudd i den planlagte permisjonen. Ordningen retter seg derfor i første rekke mot den som er i permisjon når barnet dør, uavhengig av om det er mor eller far. Intensjonen med denne perioden er ikke primært å gi foreldrene lønnet fri fra arbeidet for å bearbeide sorg, men å gi mottakeren av foreldrepenger tid til å områ seg i en situasjon der grunnlaget for den planlagte permisjonen har falt vekk. Ikke alle mottakere av foreldrepenger vil kunne gå tilbake til arbeidet umiddelbart, selv om de skulle ønske det.
Reglene som gjelder for foreldrepermisjon for øvrig gjelder også for denne perioden.
Det vil si at de første seks ukene etter fødsel er forbeholdt mor av helsemessige årsaker. I de første 6 ukene etter fødselen har mor som hovedregel ikke lov til å være i arbeid, men det kan gjøres unntak hvis det er helsemessig mest gunstig for mor å være i arbeid. Ved dødfødsel og når barnet dør kort tid etter fødselen kan dette unntaket være aktuelt.
Bortsett fra i de første seks ukene etter fødselen kan foreldrene dele på stønadsperioden. Foreldrene kan ikke ta ut fulle foreldrepenger samtidig, men de
kan for eksempel arbeide halv tid og ta ut 50 prosent foreldrepenger hver.
Av barna som dør etter fødsel er det et overveiende flertall som dør i løpet av den aller første tiden etter fødsel; omtrent halvparten av dødsfallene blant de levendefødte skjer innen en uke etter fødsel, og i overkant av 2/3 innen fire uker etter fødsel.
Forslaget om at foreldrene skal kunne dele de seks ukene permisjon slik at de tar tre uker hver og er hjemme samtidig, kan derfor komme i konflikt med bestemmelsen om at mor skal ha seks uker etter fødselen av helsemessige årsaker. Det er vanskelig å peke på gode grunner til at man skal ta mindre hensyn til mors helsetilstand etter fødsel i tilfeller hvor barnet er dødfødt eller dør kort tid etter fødsel enn i tilfeller hvor barnet lever.
Foreldrepenger ved barns død dekker situasjoner som er helt annerledes enn de tilfellene forslagstillerne viser til der foreldre får ytelser for å være hjemme med barn. Både pleiepenger for begge foreldre og ekstra stønadsuker ved flerbarnsfødsler er ordninger som er begrunnet med at det i disse tilfellene er omsorgsbehov knyttet til barn som tilsier at begge foreldre er hjemme en periode.
Forslagstillerne tar opp sykmelding og antyder at det foreligger en omgåelse av sykepengeregelverket ved at foreldre blir sykmeldt etter barns død. Det er riktig at sorg i seg selv ikke gir grunnlag for rett til sykepenger. I enkelte tilfeller vil imidlertid den psykiske påkjenningen kunne medføre en depresjon som gjør at en person blir arbeidsufør på grunn av sykdom. For en del vil det imidlertid også være et behov for å opprette en normal situasjon så fort som mulig og kunne ta del i et støttende felleskap på arbeidsplassen. Det kan derfor være nyttig at det blir opprettet kontakt med helsevesenet som kan vurdere hvilke behov den enkelte har.
En eventuell ordning der foreldre får stønad for å være hjemme sammen etter et barns død for å bearbeide sorg, bør etter mitt syn ikke knyttes til foreldrepengeordningen. Det er ikke noen grunn til å tro at behovet hos foreldre i en slik situasjon er vesentlig forskjellig om barnet er nyfødt eller eldre.
På denne bakgrunn kan jeg ikke anbefale at reglene for foreldrepenger ved barns død endres.