Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, lederen Gunn Karin Gjul, Kåre Simensen, Arild Stokkan-Grande og Lene Vågslid, fra Fremskrittspartiet, Solveig Horne, Øyvind Korsberg og Ib Thomsen, fra Høyre, Linda C. Hofstad Helleland og Olemic Thommessen, fra Sosialistisk Venstreparti, Gina Knutson Barstad, fra Senterpartiet, Christina Nilsson Ramsøy, og fra Kristelig Folkeparti, Øyvind Håbrekke, viser til forslaget om at foreldre skal ha rett til å ta ut permisjon samtidig umiddelbart etter barns død i stønadsperioden for foreldrepenger.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, viser til at formålet med foreldrepengeperioden etter barns død er å hindre et brått avbrudd i den planlagte permisjonen, og at ordningen derfor retter seg i første rekke mot den som er i permisjon når barnet dør. Reglene som gjelder for foreldrepermisjon for øvrig gjelder også for denne perioden. Det vil si at de første seks ukene etter fødsel er forbeholdt mor av helsemessige årsaker.

Flertallet viser videre til brevet fra statsråden av 18. februar 2011 (vedlegg) hvor det vises til at i de første 6 ukene etter fødselen har mor som hovedregel ikke lov til å være i arbeid, men det kan gjøres unntak hvis det er helsemessig mest gunstig for mor å være i arbeid. Ved dødfødsel og når barnet dør kort tid etter fødselen kan dette unntaket være aktuelt.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, merker seg at statsråden videre viser til at det er vanskelig å finne gode grunner til at man skal ta mindre hensyn til mors helsetilstand etter fødsel i tilfeller hvor barnet er dødfødt eller dør kort tid etter fødsel, enn i tilfeller hvor barnet lever.

Dette flertallet viser til at bortsett fra i de første seks ukene etter fødselen kan foreldrene dele på stønadsperioden. Foreldrene kan ikke ta fullt ut foreldrepenger samtidig, men de kan for eksempel arbeide halv tid og ta ut 50 prosent foreldrepenger hver.

Dette flertallet viser til at foreldrepenger ved barns død dekker situasjoner som er helt annerledes enn de tilfellene forslagstillerne viser til der foreldre får ytelser for å være hjemme med barn. Både pleiepenger for begge foreldre og ekstra stønadsuker ved flerbarnsfødsler er ordninger som er begrunnet med at det i disse tilfellene er omsorgsbehov knyttet til barn som tilsier at begge foreldre er hjemme en periode.

Dette flertallet viser til at forslagstillerne tar opp sykmelding, og antyder at det foreligger en omgåelse av sykepengeregelverket ved at foreldre blir sykmeldt etter barns død. Det er riktig at sorg i seg selv ikke gir grunnlag for rett til sykepenger. I enkelte tilfeller vil imidlertid den psykiske påkjenningen kunne medføre en depresjon som gjør at en person blir arbeidsufør på grunn av sykdom. For en del vil det imidlertid også være et behov for å opprette en normal situasjon så fort som mulig og kunne ta del i et støttende felleskap på arbeidsplassen. Det kan derfor være nyttig at det blir opprettet kontakt med helsevesenet som kan vurdere hvilke behov den enkelte har.

Dette flertallet mener at en eventuell ordning der foreldre får stønad for å være hjemme sammen etter et barns død for å bearbeide sorg, ikke knyttes til foreldrepengeordningen. Det er ikke noen grunn til å tro at behovet hos foreldre i en slik situasjon er vesentlig forskjellig om barnet er nyfødt eller eldre.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre mener at statsråden i sitt svarbrev datert 18. februar 2011 ikke tar inn over seg den urimeligheten foreldre som mister et nyfødt barn opplever gjennom gjeldende regelverk. Statsråden viser til at formålet med dagens regelverk er å hindre et brått avbrudd i den planlagte permisjonen av økonomiske hensyn. Statsråden viser videre til at sorg i seg selv ikke er grunnlag for å få sykepenger om en ikke påberoper seg en psykisk påkjenning med medfølgende depresjon. Disse medlemmer viser til høringsbrev fra Landsforeningen uventet barnedød hvor det vises til at for foreldre som mister et barn, og der foreldrene ikke ønsker å gå tilbake i arbeid umiddelbart etter barnets bortgang, er gjeldende praksis å ta ut sykmelding selv om de ikke har en depresjon. Disse medlemmer noterer seg at dette er en omgåelse av regelverket og ønsker ikke å bidra til å anerkjenne en slik praksis. Denne praksisen viser at det er et behov for en gjennomgang av lovverket for foreldres rettigheter når barn dør. Disse medlemmer viser videre til høringsbrevet fra Landsforeningen uventet barnedød der det fremgår at mor og far blir forskjellsbehandlet i regelverket, også i tilfeller der barn dør. For disse medlemmer er mor og far likeverdige omsorgspersoner, og regelverket bør likebehandle mor og far så fremt ikke særlige hensyn tilsier annerledes.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti mener disse problemstillingene, og statsrådens svar, viser at det er et behov for en full gjennomgang av regelverket omkring foreldres rettigheter ved barns død.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre fremmer dermed følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge frem et forslag om endringer i folketrygdloven § 14-9 og 14-10 som ivaretar begge foreldrenes rett til å ta ut permisjon samtidig umiddelbart etter barns død i stønadsperioden.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen foreta en full gjennomgang av foreldres rettigheter ved barns død.»

Disse medlemmer vil understreke at enhver forelder og familie som mister et barn, enten det er i svangerskapet, i forbindelse med fødsel, eller senere, har behov for rom og tid til å bearbeide sorgen. Det er viktig å kunne være sammen og ta vare på hverandre i en slik livskrise. Disse medlemmer viser til innspill til komiteen fra Landsforeningen uventet barnedød. Foreningen understreker behovet for å styrke foreldres rettigheter ved barnedødsfall og mener det er nødvendig med en total gjennomgang av foreldres permisjonsrettigheter og rett til foreldrepenger ved barnedødsfall. Disse medlemmer er enig med foreningen i at det burde finnes ordninger som ivaretar foreldrenes behov når barn dør, og som samtidig kan bidra til at de så raskt som mulig klarer å fungere i hverdagen og klarer å vende tilbake til jobb igjen.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at statsråden i sitt svarbrev gir uttrykk for at en eventuell ordning der foreldre får stønad for å være hjemme sammen etter et barns død for å bearbeide sorg, ikke bør knyttes til foreldrepengeordningen. Statsråden mener det ikke er noen grunn til å tro at behovet hos foreldre i en slik situasjon er vesentlig forskjellig om barnet er nyfødt eller eldre. Dette medlem deler statsrådens oppfatning.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti vil be regjeringen vurdere hvorvidt det er behov for å styrke foreldres rettigheter ved barnedødsfall. En slik vurdering bør gjøres for å sikre at det finnes ordninger som ivaretar foreldrenes behov når barn dør, og som bidrar til at de så raskt som mulig kan fungere i hverdagen og klarer å vende tilbake til sitt daglige virke.