Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Jan Bøhler, Sigvald Oppebøen Hansen, Stine Renate Håheim, Thor Lillehovde og Tove-Lise Torve, fra Fremskrittspartiet, Hans Frode Kielland Asmyhr, Morten Ørsal Johansen, Åse Michaelsen og lederen Per Sandberg, fra Høyre, André Oktay Dahl og Anders B. Werp, fra Sosialistisk Venstreparti, Akhtar Chaudhry, og fra Senterpartiet, Jenny Klinge, viser til representantforslag fra stortingsrepresentantene Solveig Horne, Trine Skei Grande, Anders B. Werp og Kjell Ingolf Ropstad om endring av norske myndigheters håndtering av saker om barnebortføring.

Komiteen mener at det av hensyn til barnet er viktig med tilgang til effektive virkemidler som kan påskynde retur av barnet. Komiteen vil understreke kompleksiteten i disse sakene og viktigheten av et godt internasjonalt samarbeid.

Komiteen vil vise til at norske myndigheter fører en aktiv politikk for å forhindre internasjonale barnebortføringer og arbeider aktivt for å bidra til en løsning på disse vanskelige sakene. Komiteen viser til brev fra justisministeren av 8. april 2011 (vedlagt) hvor det blant annet er inntatt en oversikt over en rekke tiltak som regjeringen har satt i gang for å bedre informasjon, forebygge og arbeide for en rask håndtering og avklaring av barnebortføringssakene. Komiteen viser også til at et forslag fra Justisdepartementet om utvidet straffansvar for barnebortføring er sendt på høring.

Komiteen ønsker å understreke viktigheten av at alle foreldre som opplever barnebortføring fra Norges henvender seg til norske myndigheter. Komiteen viser også til at regjeringen har opprettet nettsiden www.barnebortforing.no, som inneholder informasjon som kan være til nytte for foreldrene.

2.1 Forslag om at bidrag fra norsk forelder med foreldreansvar ikke kan disponeres av den bortførende forelder på barnets vegne, gjennom at barnebidrag settes under administrasjon av overformynderiet og forslag om at staten stanser innkreving på veg...

Komiteen deler forslagsstillernes oppfatning av at det er viktig å ta i bruk økonomiske tiltak for å gjøre barnebortføring mindre økonomisk lønnsomt, og komiteen mener at det å stanse offentlige ytelser og barnebidrag ved barnebortføring kan ha en forebyggende effekt. Komiteen viser til at Barne- og likestillingsdepartementet, i samarbeid med Arbeids- og inkluderingsdepartementet, har hatt et slikt forslag ute på høring. Forslaget fikk bred støtte, men komiteen viser til at forslaget må justeres slik at det kan tas individuelle hensyn for å ivareta menneskerettigheter og Norges forpliktelser etter FNs konvensjon om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter, FNs barnekonvensjon og Den europeiske menneskerettskonvensjonen. Komiteen imøteser derfor lovproposisjonen som justisministeren varsler i nevnte brev til justiskomiteen av 8. april 2011.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre registrerer at regjeringspartiene nå har blitt enige i at det økonomiske aspektet har stor betydning i disse sakene, og at også regjeringspartiene omsider har begynt å se på denne problemstillingen. Disse medlemmer vil imidlertid påpeke at dette har tatt svært lang tid, og at statsråden varslet et mulig lovendringsforslag for flere år siden. Dersom det er tilfelle at et slikt forslag er under utarbeidelse, ser disse medlemmer det som svært viktig å få opp tempoet slik at endringen trer i kraft så raskt som overhodet mulig og slik at innstrammingen kan få effekt i disse sakene.

Disse medlemmer viser til at i den perioden på flere år som har gått siden regjeringen første gang fant å skulle utrede spørsmålet, har mange barn blitt bortført, og det er ikke utenkelig at økonomiske motiver har spilt en rolle i disse bortføringene.

Disse medlemmer registrerer at det ikke tas initiativ til å stoppe statlig innkreving av barnebidrag på vegne av en barnebortfører i utlandet. I tillegg til å stoppe ytelser til bortfører er dette et tiltak som vil ha stor betydning for bortføreren og er dermed et tiltak som kan virke preventivt. Disse medlemmer mener tiltaket er viktig og vil av denne grunn fremme forslaget på nytt, jf. pkt. 2.3.

2.2 Forslaget om at det åpnes for å beslaglegge barnebortføreres norske formue som et straffeprosessuelt tvangsmiddel

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til justisministerens vurdering i brevet av 8. april 2011, og flertallet mener at stans av økonomiske ytelser og barnebidrag vil være et mer hensiktsmessig og effektivt virkemiddel.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre registrerer at regjeringspartiene ikke vil innføre en regel om beslagleggelse av bortførers formue. Statsråden argumenterer blant annet med at dette er et alvorlig inngrep og at formuen ikke har noe med bortføringen å gjøre. Disse medlemmer vil minne om at en barnebortføring også er svært alvorlig og at man derfor ikke bør innskrenke mulighetene til bruk av preventive virkemidler. Disse medlemmer ser også at stopp i utbetaling av ytelser og stans i innkreving av bidrag er mer virkningsfullt, men mener likevel at man også bør satse på beslaglegging av eventuell formue som måtte befinne seg i Norge. På denne bakgrunn fremmes forslaget på nytt, jf. pkt. 2.3.

2.3 Forslag om at det opprettes et råd for å samordne innsats mellom relevante myndigheter for bistand til norske foreldre som har fått barn bortført

Komiteen viser til at det er Justisdepartementet som har ansvaret for håndtering av barnebortføringssaker etter Haag-konvensjonen, og at Utenriksdepartementet håndterer de sakene hvor barn er bortført til land Norge ikke har noe konvensjonssamarbeid med.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, vil vise til at det allerede er etablert både et nasjonalt og et nordisk samarbeidsforum for håndtering av barnebortføringssaker. Flertallet deler derfor justisministerens vurdering av at det ikke er behov for å opprette et samordnende råd.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre registrerer at både statsråden og regjeringspartiene henviser til nasjonalt og nordisk samarbeidsforum, samt Justisdepartementets og Utenriksdepartementets ansvarsområde i barnebortføringssaker.

Samtidig ser disse medlemmer statsrådens erkjennelse av at antallet bortføringer øker. Disse medlemmer mener derfor at organiseringen av innsatsen mot bortføring må gjennomgås. I denne forbindelse er det viktig at de instanser som styrer økonomiske ytelser, blir en del av organet som håndterer disse sakene, slik at man i større grad får gjort noe med de økonomiske incentiver som ligger i bortføringssaker.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen gjennomføre de nødvendige tiltak som vil medføre at

• staten stanser innkreving på vegne av barnebortførere

• bidrag fra norsk forelder med foreldreansvar ikke kan disponeres av den bortførende forelder på barnets vegne, gjennom at barnebidrag settes under administrasjon av overformynderiet

• det åpnes for å beslaglegge barnebortføreres norske formue som et straffeprosessuelt tvangsmiddel

• det opprettes et råd for å samordne innsats mellom relevante myndigheter for bistand til norske foreldre som har fått barn bortført.»