Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Jan Bøhler, Sigvald Oppebøen Hansen, Stine Renate Håheim, Thor Lillehovde og Tove-Lise Torve, fra Fremskrittspartiet, Hans Frode Kielland Asmyhr, Morten Ørsal Johansen, Åse Michaelsen og lederen Per Sandberg, fra Høyre, André Oktay Dahl og Anders B. Werp, fra Sosialistisk Venstreparti, Akhtar Chaudhry, og fra Senterpartiet, Jenny Klinge, viser til prop. 77 L (2010–2011) Endringar i aksjelova mv.

Komiteen vil fremheve at tvungen oppløsning av et selskap er et særdeles inngripende virkemiddel fra statens side. Slike avgjørelser kan ha store konsekvenser for de berørte personer og selskapets samarbeidspartnere, leverandører og kunder. Komiteen vil derfor understreke at det er behov for klare, forutsigbare og enkelt tilgjengelige materielle og prosessuelle regler om oppløsning. Etter komiteens syn undergraver ikke dette det selvstendige ansvaret næringsdrivende og interessenter i selskapet har for å holde seg orientert om relevante bestemmelser og virkningene av ulike avgjørelser fra myndighetenes side.

Komiteen viser til at tingrettene treffer avgjørelser om tvangsoppløsning uten at det foretas noen overprøving av grunnlaget for oppløsningen. Reglene om oppløsning av selskaper må derfor sikre selskapenes rettssikkerhet i hele prosessen.

Komiteen viser til kjennelsen fra Høyesteretts ankeutvalg, inntatt i Norsk Retstidende 2009 side 414, som er bakgrunnen for lovendringsforslaget i denne saken. I kjennelsen ble det fastsatt at kravet om å «gi selskapet varsel» i aksjeloven § 16-16 første ledd innebærer at varselet må være kommet frem til selskapet. Bestemmelsen gjelder saksbehandlingsregler i saker om tvangsoppløsning etter kjennelse fra tingretten etter aksjeloven § 16-15. Avgjørende for ankeutvalget var at et krav om at selskapet har mottatt varselet, er den fremste rettssikkerhetsgarantien.

Komiteen stiller seg positiv til at Justisdepartementet følger opp kjennelsen med et lovendringsforslag, foranlediget av en bredt anlagt høringsrunde.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til den tidligere omtalte kjennelsen fra Høyesterett. Fra kjennelsen hitsettes;

«Innføringen av en toleddet prosess hadde dessuten en side til rettssikkerhetsgarantier, og det er i proposisjonen side 141 fremhevet at fristen som gis ved det første varselet, ikke bør være for kort da det er tale om viktige avgjørelser. I praksis vil det være mange selskaper som ikke følger med på kunngjøringer. Det er videre ikke helt uvanlig at årsaken til at et varsel ikke er mottatt av adressaten, skyldes feil som adressaten ikke kan klandres for, som feil begått av postverket. Den fremste rettsikkerhetsgarantien vil derfor ligge i et krav om at selskapet har mottatt varselet.»

Disse medlemmer finner den avveining ankeutvalget foretar, mellom hensynet til rettssikkerhetsgarantier for selskapet og hensynet til enkel og effektiv saksbehandling i offentlige organer, rimelig. Tvangsoppløsning av et selskap er maktanvendelse fra staten. Etter disse medlemmers oppfatning forutsetter slik maktanvendelse en proporsjonalitet mellom inngrepets karakter og innsatsen som ytes fra offentlige myndigheter for å gi den som rammes, en mulighet til å rette opp i eventuelle feil, eller oppklare misforståelser.

Disse medlemmer viser videre til høringsuttalelsene fra Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) til departementets høringsnotat og til Justiskomiteens behandling av saken, hvor det anbefales at varsel skal sendes rekommandert samtidig med kunngjøringen etter § 16-16 andre ledd. NHO viser til at de fleste feilene blir rettet opp etter første varsel. Antallet rekommanderte varslinger blir dermed langt lavere enn antallet som sendes med ordinær post.

Disse medlemmer viser til at det i proposisjonen legges vekt på at oppløsningsgrunnene, etter departementets oppfatning, ligger innenfor selskapets kontroll- og kunnskapssfære – et moment som taler for at det legges større ansvar på selskapet. Disse medlemmer er enige i at dette er et relevant moment, men mener at det ikke bør tillegges avgjørende vekt i spørsmålet om det skal lovfestes et krav til rekommandert sending av det andre varselet.

Disse medlemmer anser en automatisk varslingstjeneste i regi av Brønnøysundregisteret, som beskrevet i proposisjonen, som et velegnet tilbud for at selskap skal være orientert om kunngjøringer og annet som gjelder eget selskap. Det bør imidlertid ikke oppstilles noe krav om at ethvert selskap skal følge enhver varslingstjeneste, heller ikke de som er i regi av offentlige etater eller foretak.

Ved vurderingen av om det bør innføres krav til rekommandert sending, legger disse medlemmer avgjørende vekt på rettssikkerhetsgarantien som ligger i at selskapet har mottatt varselet. Disse medlemmer fremmer forslag om endring i aksjeloven. En slik anledning må følges opp med tilsvarende endringer i allmennaksjeloven, bustadbyggjelagslova og samvirkeloven.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Aksjeloven § 16-16 annet ledd skal lyde:

(2) Har selskapet ikke brakt forholdet i orden ved fristens utløp, skal Foretaksregisteret eller Regnskapsregisteret gjenta varselet ved rekommandert brev, ved kunngjøring i Brønnøysundregistrenes elektroniske kunngjøringspublikasjon og i kortform i en avis som er alminnelig lest på selskapets forretningssted. I brevet skal det angis at vilkårene for oppløsning av selskapet er oppfylt, og at selskapet har en frist på fire uker fra brevets dato til å bringe forholdet i orden. Følgene av at fristen oversittes, skal også angis.»