Vedlegg
Jeg viser til Dokument 8:91 S (2010-2011) fremmet av stortingsrepresentantene Laila Dåvøy, Dagrun Eriksen, Line Henriette Hjemdal og Øyvind Håbrekke om oppholdstid og åpningstider i barnehagen. Her blir Kunnskapsdepartementet bedt om å vurdere forslaget om å innføre maksimaltid for barn i barnehage.
Forslagstillerne uttrykker sin bekymring for at lengre åpningstider i barnehagene kan føre til økt press om lengre arbeidsdager for foreldrene. De mener det er behov for å lovfeste en maksimal oppholdstid på 47,5 timer per uke for å sikre barnas rett til en god og stabil omsorg fra familien. Lovforslaget er videre ment å sørge for at arbeidslivet tilpasses familielivet og herunder sikre småbarnsforeldres forhandlingsposisjon overfor arbeidsgiver.
Tall fra undersøkelser gir klare signaler om at fastsatt åpningstid og avtalt oppholdstid i det store flertall av tilfeller langt overgår barns faktiske oppholdstid i barnehagen. Kostra-tall (2009) viser at 60 % av norske barnehager har en åpningstid på mellom 9 og 10 timer per dag. 28 % har åpent mellom 10 og 11 timer. Det er kun 1 prosent av barnehagene som har en åpningstid på mer enn 11 timer daglig. Foreløpige tall fra mor- og barn-undersøkelsen viser imidlertid at den faktiske oppholdstiden for femåringer i gjennomsnitt er på 31 timer per uke. Undersøkelsen viser også at det kun er 6 % av barna i samme aldersgruppe som har en ukentlig oppholdstid som er på mer enn 40 timer. Det må altså trekkes et klart skille mellom åpningstid, avtalt oppholdstid og faktisk oppholdstid.
Jeg vil selvfølgelig følge med utviklingen på dette området. Kunnskapsdepartementet har igangsatt en undersøkelse som vil gi informasjon om en rekke sider ved foreldrenes valg av omsorgsløsninger for sine barn, herunder hvilken faktisk oppholdstid i barnehagen som benyttes. De første resultater fra undersøkelsen vil offentliggjøres i juni 2011.
Det nasjonale regelverket for barnehager fastslår at kommunen som barnehagemyndighet skal tilpasse barnehagetilbudet i den enkelte kommune til lokale forhold og behov, samtidig som det skal gis et trygt og forsvarlig tilbud for barna. Dette innebærer blant annet at kommunenes samlede barnehagetilbud må tilpasses de behov foreldrene har til åpningstid i barnehagen.
Det vil variere hva den enkelte familie har behov for, og av denne grunn bør det ikke gis noen detaljerte føringer om åpningstider eller maksimal oppholdstid for barna på nasjonalt nivå. Innføring av en absolutt grense på 47,5 timer per uke vil sette mange familier i en svært vanskelig situasjon. Spesielt gjelder dette familier som i utgangspunktet er mest sårbare og avhengige av den fleksibiliteten dagens ordning sikrer – som eksempel kan nevnes enslige forsørgere i yrker der uregelmessig arbeidstid utgjør en naturlig del av arbeidshverdagen. Jeg mener at vi må ha tillit til at foreldrene tar ansvar for å vurdere hvor lang oppholdstid i barnehagen som er til sine barns beste, og at de foran omtalte undersøkelsene ikke gir grunn til å tro at foreldre ikke ivaretar dette ansvaret på en tilfredsstillende måte.