Vedlegg 7
Jeg viser til brev fra Familie- og kulturkomiteen datert 14. mars 2011 med spørsmål knyttet til Dokument nr. 8:39 (2010-2011) Representantforslag om full fosterhjemsdekning innen 2013.
Innledningsvis ber komiteen om en spesifisering av hvordan kostnaden på 1837 kroner per. oppholdsdag i statlige beredskaps- og familiehjem er beregnet.
Nedenfor følger en spesifisering av de enkelte elementene som inngår i utgift per oppholdsdag for statlige beredskaps- og familiehjem.
Spesifisering | Utgift per oppholdsdag |
Lønn – oppfølging av statlige fosterhjem | 223 |
Oppdragsgodtgjøring fosterforeldre | 1 005 |
Arbeidsgiveravgift og pensjon | 245 |
Utgiftsdekning fosterforeldre | 264 |
Klientrelaterte utgifter | 12 |
Husleie, fellesutg, strøm, renhold og vedlikehold | 32 |
Reiseutgifter | 34 |
Andre driftsutgifter | 24 |
Sum utgifter | 1 837 |
Departementet vil gjennom Bufdir innhente en spesifisert oversikt fra private, ideelle aktører på fosterhjemsområdet tilsvarende den oversikt for statlige hjem som er gitt i dette brevet. Så snart vi har mottatt slik dokumentasjon fra de private ideelle aktørene, vil denne bli oversendt komiteen, slik at komiteen får et bedre, samlet grunnlag for å vurdere tjenestetilbudet de ulike aktørene tilbyr.
Videre ber komiteen om svar på følgende:
Er overheadkostnader inkludert i utgifter pr. oppholdsdag?
Hovedsakelig inngår overheadkostnader i utgifter pr. oppholdsdag, men enkelte støttefunksjoner, som regnskap og lønn, er ikke inkludert.
Er det i kostnadene for de statlige hjemmene tatt høyde for at det skal dekkes inn kostnader til plasser som står tomme i perioder?
Ja. Det er de faktiske utgiftene til drift av de statlige familie- og beredskapshjemmene pr. andre tertial som er tatt med i dette regnestykket. Dersom Bufetat har et hjem som er ledig, men hvor Bufetat betaler godtgjørelse, så er disse utgiftene inkludert.
Er det sammenliknbare type tiltak som ligger bak de ulike tallene for statlige og private hjem? Kan noe av kostnadsforskjellen ligge i at det ofte er mer krevende tiltak/tilfeller i private fosterhjem?
Det foreligger ingen systematiske sammenlikninger over kompleksiteten hos de barn/unge som plasseres i henholdsvis statlige og private hjem. Man kan heller ikke bekrefte eller avkrefte påstanden om at kostnadsforskjellen ligger i at ungdom som plasseres privat er mer krevende enn ungdom som plasseres i statlige familiehjem. Felles for begge typer hjem er at en av fosterforeldrene er frikjøpt på heltid for å gi den unge best mulig oppfølging basert på den unges behov i det enkelte tilfelle.
Vil statsråden avvise at det forekommer at barn må vente lenger enn nødvendig på fosterhjem pga motvilje til private fosterhjem i Bufetat?
Resultatrapporteringen for 2009 viser at Bufetat dette året kjøpte fosterhjem fra ideelle og kommersielle private aktører for 252 mill. kroner. Det er derfor ikke grunnlag for å anta at barn må vente på fosterhjemsplass på grunn av motvilje i Bufetat til private fosterhjem.
Kan tidligere uttalelser fra statsråd og statssekretær oppfattes dit hen at hensynet til barnets beste skal være overordnet hensynet til utnyttelsen av kapasiteten i statlige tiltak?
Det avgjørende for valg av tiltak i barnevernet er hensynet til barnets beste, og det skal tas utgangspunkt i det enkelte barns individuelle behov. Målet for en plassering er å gi barnet en grunnleggende stabilitet, omsorg og oppfølging.
Det overordnede politiske målet er å utnytte kapasiteten i de statlige tiltakene først, og redusere bruken av private tiltak. Ved kjøp av private tiltak skal de ideelle organisasjonene prioriteres fremfor de kommersielle. Dette gjelder for alle tiltak, også fosterhjem.
Å skaffe et tilstrekkelig antall gode fosterhjem er en av de absolutt viktigste oppgavene på fosterhjemsområdet.