Vedlegg
Jeg viser til brev av 14. mars 2011 fra Stortingets finanskomite der det bes om min uttalelse til overnevnte representantforslag om en umiddelbar reduksjon av veibruksavgiftene på drivstoff og innføring av et fleksibelt avgiftssystem for drivstoff.
Uavhengig av om det innføres et fleksibelt avgiftssystem, mener forslagsstillerne at det er nødvendig å sette ned veibruksavgiftene på bensin og diesel med 2 kroner per liter. I forslag til nytt vedtak er satsen for biodiesel satt til 0. Forslag anslås å gi et samlet provenytap på om lag om lag 7,8 mrd. kroner på årsbasis (helårsvirkning).
Formålet med veibruksavgiftene er å stille brukeren overfor de eksterne kostnadene knyttet til veibruk som bruk av motorkjøretøy medfører. Dette er i tråd med prinsippet om at forurenser skal betale, og vil redusere omfanget av de uønskede effektene som bruk av kjøretøy medfører. Særavgiftsutvalget (NOU 2007: 8) vurderte bl.a. drivstoffavgiftene og kom til at de eksterne kostnadene ved bilkjøring var høyere enn det gjeldende avgiftsnivået, særlig for diesel.
Regjeringen har uttalt at det skal foretas en helhetlig gjennomgang av både avgiftene på kjøretøy og drivstoff og vil komme tilbake til dette i kommende budsjetter. Videre mener Regjeringen det er viktig å gi de enkelte avgiftene en prinsipiell forankring og sikre ulike aktører forutsigbarhet med hensyn til utviklingen i fremtidige avgifter.
Forslag om å innføre et avgiftssystem for drivstoff som er slik at avgiftene går ned når oljeprisen går opp og motsatt, har vært fremmet en rekke ganger før. Et tilsvarende forslag ble behandlet av Stortinget i Innst. S. nr. 169 (1999-2000), Innst. S. nr. 239 (2004-2005), Innst. S. nr. 67 (2005-2006) og i Innst. S. nr. 253 (2007-2008).
Jeg vil derfor nøye meg med en kort oppsummering av de viktigste innvendingene mot dette forslaget her.
Jeg vil først peke på at en grunnleggende forutsetning for en fungerende markedsøkonomi er at prisene endres ved endringer i tilbud og etterspørsel. En ordning med politisk bestemte priser vil i stor grad fjerne prisenes signaleffekt tiltilbydere og konsumenter om endrede markedsforhold.
Gjennom drivstoffavgiftene skal forbrukerne betale for de kostnadene som bruken av bil påfører samfunnet. Dette er kostnader knyttet til ulykker, kø, støy, veislitasje ogutslipp til luft. De eksterne samfunnsøkonomiske kostnadene ved bruk av bil er ikke avhengig av hvilket nivå oljeprisen til enhver tid er på.
Drivstoffavgiftene er en inntektskilde på statsbudsjettet og en del av finanspolitikken.
Det er ikke slik at finanspolitikken automatisk bør strammes inn når oljeprisen går ned, eller motsatt.
Dersom drivstoffavgiftene skal utformes med den hensikt å sikre stabile drivstoffpriser, vil det kunne være behov for hyppige endringer i drivstoffavgiftene. Stadige endringer i nivået på drivstoffavgiftene skaper usikkerhet om statens inntekter fra avgiftene. Å introdusere en slik usikkerhet rundt dette provenyet, vil vanskeliggjøre arbeidet med statsbudsjettet.
Videre vil det foreslåtte systemet medføre økte administrative kostnader både for avgiftsmyndighetene og næringsdrivende som innbetaler denne avgiften. Det vil måtte opprettes en enhet som løpende følger og vurderer prisutviklingen.
Etter departementets syn er det således flere hensyn som taler mot å innføre fleksible drivstoffavgifter. Jeg kan derfor ikke støtte et slikt forslag.