Regjeringen har i lengre tid gjort det klart at nytt nasjonalmuseum skal oppføres på Vestbanetomten i Oslo, og omfatte Nasjonalgalleriet, Kunstindustrimuseet og Museet for samtidskunst. Debatten omkring denne saken har vist at det er et stort engasjement for nasjonalmuseet, og særlig er det mange meninger knyttet til lokaliseringen av Nasjonalgalleriet.

Forslagsstillerne viser til at argumentene for flytting etter hvert begynner å bli bedre kjent, og selv om de spriker alt ettersom hvordan debatten føres, så er det en rekke både bygningsmessige, arkitektoniske og kommersielle årsaker som legges til grunn for at en flytting er nødvendig. På den andre siden står kritikerne, som mener å kunne dementere de ulike argumentene som fremsettes.

Den kanskje viktigste kritikken som går igjen når det gjelder samlokalisering, er ifølge forslagsstillerne imidlertid det demokratiske aspektet, eller snarere mangelen på sådant. Ifølge forslagsstillerne er mange misfornøyde med flyttingen i seg selv, og enda flere er misfornøyde med at regjeringen fatter avgjørelser i lukkede rom uten noen som helst hensyn til offentlig debatt, demokrati eller landets folkevalgte.

Forslagsstillerne mener derfor det i lys av dette er høyst betimelig å få en debatt omkring hele mu-seumssaken generelt, men mest presserende er saken om flytting eller bevaring av Nasjonalgalleriet spesielt. Fremtiden til en av landets vakre, nasjonale institusjoner er en sak som fortjener bred, demokratisk behandling. Stortinget har fortsatt ikke fått delta i prosessen, og store fagmiljøer sitter ifølge forslagsstillerne foreløpig igjen med en følelse av å ha blitt overkjørt og ignorert av myndighetene. Slik skal det ikke være, og forslagsstillerne mener derfor det er på høy tid å la Stortinget få behandle en sak som har både kulturelle og økonomiske konsekvenser for landet.

Forslagsstillerne fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme en helhetlig sak om fremtidig struktur og lokalisering for nasjonalmuseet – herunder Nasjonalgalleriets fremtid – for å sikre en bred, demokratisk behandling hvor alle sider av saken kan bli belyst.»