Vedlegg
Jeg viser til Stortingets Familie- og kulturkomités brev av 20. januar d.å. hvor det bes om en vurdering av representantforslag om tiltak for å sikre større handlingsrom og forutsigbarhet for barne- og ungdomsfrivilligheten.
Regjeringens mål for frivillighetspolitikken er å støtte aktivt opp under et levende sivilsamfunn og stimulere til økt deltakelse fra grupper som i dag faller utenfor det frivillige organisasjonssamfunnet. Bedre rammebetingelser gjennom økt satsing, økte bevilgninger og en sterkere anerkjennelse av frivilligheten har vært et kjernepunkt i regjeringens frivillighetspolitikk.
Det har vært en betydelig økning i offentlige tilskudd til frivillige organisasjoner. Det ble gitt om lag 4,9 milliarder i tilskudd til de frivillige organisasjonene over 81 tilskuddsordninger fra 14 departementer i 2009. Da er bistandsmidler og kjøp av velferdstjenester holdt utenfor. Beløpet skriver seg fra en kartlegging av statlige tilskudd som frivillige organisasjoner kan søke støtte fra. Momskompensasjons-ordningen og grasrotandelen har bidratt med ytterligere midler til frivillige organisasjoner. I 2010 mottok foreninger og lokallag 660 mill. kr. i momskompensasjon og grasrotandel.
”Stortinget ber regjeringen foreta en helhetlig gjennomgang av de nasjonale støtteordningene for barne- og ungdomsorganisasjonene spesielt og frivilligheten generelt og utarbeide en konkret plan for samordning og forenkling for frivillige organisasjoner.”
I Innst. 14 S (2010-2011) fra familie- og kulturkomiteen heter det:
”Flertallet har videre merket seg regjeringens mål om å forenkle og avbyråkratisere samhandlingen mellom det offentlige og frivillig sektor. Flertallet mener at barne- og ungdomsorganisasjonenes egenart og særskilte utfordringer spesielt bør tas hensyn til i dette arbeidet. Flertallet ber om at regjeringen i forbindelse med neste års budsjettproposisjon redegjør for arbeidet med forenkling på områder som berører samhandling med frivillig sektor.”
Kulturdepartementet er i gang med dette arbeidet, og har valgt å starte med utfordringene til barne- og ungdomsorganisasjonene. Departementet har satt i gang et prosjekt som har som mål å komme frem til konkrete forslag som vil forenkle barne- og ungdomsorganisasjonenes samhandling med det offentlige knyttet til statlige tilskuddsordninger. Som et grunnlag for prosjektets vurderinger vil det bli igangsatt en kartlegging av de nasjonale støtteordningene for barne- og ungdomsorganisasjonene. Landsrådet for barne- og ungdomsorganisasjonene deltar i prosjektgruppen for arbeidet.
”Stortinget ber regjeringen sikre at en større del av støtten til barne- og ungdomsorganisasjoner gis som driftsstøtte og ikke prosjektstøtte.”
Gjennom tilskuddsordningen Frifond over Kulturdepartementets budsjett har barne- og ungdomsorganisasjonene de siste ti årene totalt sett fått en solid økning i frie midler. Frifond har fått en økning på 45,7 mill. kr. siden 2005. I tillegg til midler over statsbudsjettet tilføres ordningen midler fra overskuddet til Norsk Tipping AS, som ventelig vil utgjøre 125 mill. kroner til fordeling i 2011.
Formålet med Frifond er å stimulere barn og unges aktivitet og deltakelse lokalt, gjennom frivillige organisasjoner, samt frittstående grupper og foreninger som ikke er medlem av noen større organisasjon. Ordningen skal bedre rammebetingelsene for frivillige organisasjoners og gruppers medlemsbaserte virke på lokalt nivå. Tilskuddet skal nå ut til et bredt spekter av organisasjoner, frittstående grupper og foreninger med ulike formål og aktivitetsgrunnlag. Både organisasjonene og de frittstående gruppene og foreningene, må arbeide etter demokratiske prinsipper, ha et allmennyttig siktemål, ha kulturaktivitet som en del av sin virksomhet, og arbeide for og med barn og unge under 26 år i lokalmiljøet.
Organisasjonene får også driftsstøtte gjennom tilskudd til landsomfattende barne- og ungdomsorganisasjoner over Barne- likestillings- og inkluderingsdepartementets budsjett. Flere barne- og ungdomsorganisasjoner mottar dessuten driftstøtte gjennom andre ordninger. I 2010 mottok barne- og ungdomsorganisasjonene 6,8 mill. kr. i momskompensasjon, og 8,9 mill. kr. i grasrotandel. Dette er midler som organisasjonene fritt kan bruke innenfor sitt formål.
Kartleggingen knyttet til forenklingsprosjektet som nå gjennomføres vil bidra til mer kunnskap om forholdet mellom driftstøtte og prosjektstøtte for barne- og ungdomsorganisasjonene og gi et bedre grunnlag for vurderinger på dette området.
”Stortinget ber regjeringen vurdere ytterligere tiltak for å forenkle og avbyråkratisere momskompensasjonsordningen, samt sikre tilfredsstillende opptrapping av denne.”
Det er lagt til grunn at merverdiavgiftskompensasjon skal være enklest mulig å håndtere for frivillig sektor og staten. På bakgrunn av dette er det utarbeidet en forenklet ordning der totale driftskostnader knyttet til den frivillige og ikke fortjenestebaserte delen av virksomheten etter fradrag for kostnader som ikke kommer inn under ordningen, er utgangspunkt for beregning av kompensasjon.
Tilbakemeldingene fra søkere som har benyttet denne søknadsmodellen har overveiende vært at dette er en enkel modell. Videre representerer den et minimum av arbeid for lokallagene. Departementet er nå i ferd med å gjennomgå forskriften for ordningen for å vurdere behovet for eventuelle mindre justeringer. I denne forbindelse er det etablert et brukerforum for ordningen med representanter fra frivillig sektor som ledes av Lotteri- og stiftelsestilsynet. Brukerforumet skal samle erfaringer med ordningen, og bidra med innspill slik at søknadsprosessene blir enklest mulig for organisasjonene
Videre har departementet etablert en referansegruppe for ordningen. Landsrådet for barne- og ungdomsorganisasjoner, Norges Idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité og Frivillighet Norge er representert i både brukerforumet og referansegruppen. Ordningen skal evalueres i 2012.
Momskompensasjonsordningen er den største satsningen på frivillighet over statsbudsjettet noensinne. Ordningen fikk tilført 200 mill. kr. i 2010, i tillegg til 196 mill. kr. fra tidligere ordning. Totalt var ordningen på 396 mill. kr. i 2010. I 2011 er ordningen kommet opp i 608 mill. kr. Økningen siden innføring av ny ordning er på 412 millioner kroner.
”Stortinget ber regjeringen endre Frivillighetsregisteret med utgangspunkt i organisasjonenes ønsker, ikke statens behov, samt sikre en fullfinansiering av registeret.”
Siden Frivillighetsregisteret ble etablert etter ønske fra frivillig sektor har regjeringen iverksatt en rekke tiltak som har bedret rammebetingelsene for organisasjonene og styrket kunnskapen om frivillig sektor. Ordning for kompensasjon av merverdiavgift for frivillige organisasjoner er innført, Innsamlingsregisteret er etablert, en rekke resultater er publisert fra Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor, og satellittregnskapet har synliggjort verdiskapingen i frivillig sektor. Vi har nå bedre kunnskap om frivillig sektor og organisasjonenes bidrag i samfunnet enn det som var tilfelle ved etableringen av Frivillighetsregisteret.
Departementet har 31. januar i år sendt et brev til Frivillighet Norge, Norges Idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité og Landsrådet for barne- og ungdomsorganisasjoner for å be om organisasjonenes innspill på en rekke punkter. Det er kommet tilbakemeldinger fra sentrale aktører i frivillig sektor om hvilke behov som bør være førende for videreutviklingen av Frivillighetsregisteret som går i ulike retninger. Det er videre etablert et brukerforum knyttet til videreutviklingen av Frivillighetsregisteret med bred deltakelse fra frivillig sektor. Brukerforumet ledes av Brønnøysundregistrene.
Frivillighetsregisteret har en innmeldingsavgift på kr 250 og en årsavgift på kr 135. I 2009 betalte Norsk Tipping innmeldingsavgiften for alle organisasjonene som deltok i grasrotordningen. Fra 2010 innebærer registrering i Frivillighetsregisteret blant annet at organisasjonene får tilgang til momskompensasjonsmidler og grasrotandel. I 2010 var momskompensasjonsordningen på 396 mill. kroner. Det ble utbetalt 264 mill. kr. i grasrotandel til foreninger og lag i 2010. I 2011 er momskompensasjonsordningen på 608 mill. kr.
”Stortinget ber regjeringen avvikle ordningen med grasrotandel, og heller innføre en ordning som i større grad ivaretar hensynet til breddefrivilligheten.”
Grasrotandelen ble lansert 1. mars 2009. Norsk Tipping er operatør for ordningen. Grasrotandelen gjør det mulig for spillere hos Norsk Tipping å gi en andel på 5 prosent av innsatsbeløpet direkte til en lokal organisasjon. Per 18. januar er det 665 923 grasrotgivere.
I 2010 genererte ordningen 264 mill. kr. til lokale foreninger og lag. Det er ikke slik at grasrotmidlene går til store landsdekkende sentralledd. En forening kan bare motta grasrotandel dersom enheten driver frivillig virksomhet kun på lokalt nivå. Med lokalt nivå menes her på regionsnivå eller lavere. Det betyr at alle grasrotmidlene kommer lokal aktivitet til gode.
I 2010 var det 25.000 givere som ga 8,9 mill. kr. i grasrotandel til barne- og ungdomsorganisasjonene. I tillegg til bidrag til barne- og ungdomsorganisasjoner kommer en stor andel av grasrotmidlene barn og unge til gode gjennom andre kategorier som for eksempel idrett. Gjennom grasrotandelen har idrettslag over hele landet fått verdifulle midler til sin aktivitet. Idrettslagene driver et omfattende aktivitetstilbud for barn og ungdom, og for mange av lagene utgjør disse midlene et viktig bidrag i forhold til å opprettholde og videreutvikle aktiviteten.
Norsk Tippings statistikk viser at det er flere som spiller på selskapets spill etter innføringen av grasrotordningen. Selskapet har opplyst at det er grunn til å tro at grasrotordningen også gir et positivt bidrag til den fordelingen som skjer gjennom tippenøkkelen.
Jeg ser derfor positivt på grasrotordningen – den skaper et lokalt engasjement og bidrar til å styrke overskuddet lokale foreninger og lag nyter godt av.