Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Jorodd Asphjell, Tore Hagebakken, Are Helseth, Tove Karoline Knutsen, Wenche Olsen og Sonja Mandt, fra Fremskrittspartiet, Jon Jæger Gåsvatn, Kari Kjønaas Kjos og Per Arne Olsen, fra Høyre, lederen Bent Høie, Sonja Irene Sjøli og Erna Solberg, fra Sosialistisk Venstreparti, Geir-Ketil Hansen, fra Senterpartiet, Kjersti Toppe, og fra Kristelig Folkeparti, Filip Rygg, viser til forslag fra representantene Gåsvatn, Kjønaas Kjos og Olsen om å sikre muligheter til offentlig-privat samarbeid (OPS) ved finansiering av sykehusutbygginger.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til statsrådens svarbrev av 15. mars 2011 til komiteen. I brevet vises det til Storbritannia hvor mer enn 100 sykehus er bygd ved OPS. Merkostnaden ved bruk av slike finansieringsmetoder er der beregnet til hele 12 prosent. Flertallet finner videre grunn til å understreke at privat låneopptak for OPS-prosjekter vil være dyrere enn de lån offentlige myndigheter kan tilby.

Flertallet understreker at slike unødige ekstrakostnader for å oppnå et mål som synes mer ideologisk enn praktisk fundert, ikke er å tilrå, og viser videre til statsrådens brev der det gjøres klart at de regionale helseforetakene må ha økonomisk evne til å bære drift, avdrag og renter før investeringer kan gjøres. En åpning for privat investering, drift og eie endrer ikke på behovet for at de nevnte økonomiske forutsetninger er til stede før investeringer kan gjennomføres.

Flertallet vil sammenligne helseforetakene med økonomien til hver enkelt av oss. Dersom hverdagsøkonomien og evnen til å håndtere et lån ikke er til stede, er det heller ikke grunnlag for banken til å innvilge en søknad om lån. Slik er det også for regio-nale helseforetak.

Flertallet understreker behovet for å sikre effektiv gjennomføring av større byggeprosjekter, men ser ikke at valget av institusjon for utlån av midler skal ha relevans for dette. I sitt brev til komiteen viser statsråden til at helseforetakene ved investeringer gis mulighet til å låne midler via Helse- og omsorgsdepartementet, og viser til at det mellom 2002 og 2009 er bevilget lån på 16,5 mrd. kroner. Flertallet registrerer at statsråden i sitt brev skriver at investeringene i perioden 2005 til 2009 har vært høyere enn gjennomsnittet det siste tiåret.

Flertallet viser for øvrig til at den norske stat ikke synes å ha knapphet på kapital til utlån, og stiller spørsmål ved ønsket om at Stortinget aktivt skal be regjeringen om å legge til rette for løsninger som viser seg dyrere enn ordinær offentlig finansiering.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, foreslår at representantforslaget ikke bifalles.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til det store investeringsbehovet som foreligger for sykehusene, og mener at det er viktig å legge til rette for forskjellige investeringsmodeller og bedre kapitaltilgang som gjør denne moderniseringen mulig. Disse medlemmer viser til at eksisterende finansieringsmuligheter ikke gir den nødvendige investeringshastigheten, og mener at det derfor er viktig å åpne for modeller som gjør en raskere utbygging mulig.

Disse medlemmer mener det er viktig å legge til rette for offentlig-privat samarbeid innenfor flere samfunnssektorer, og at det er mange gode eksempler på at slikt samarbeid er praktisk fundert og fungerer utmerket i både statlig og kommunal sektor. Disse medlemmer viser til at en slik modell også i helsesektoren gjør at nødvendige prosjekter kan gjennomføres raskt og med nødvendig forutsigbarhet for både gjennomføring og finansiering.

Disse medlemmer viser til at det store etterslepet på investeringssiden i helsesektoren gjør det nødvendig å hurtig åpne for praktiske finansieringsmuligheter som gjør at offentlig og privat sektor i samarbeid kan løse de betydelige investeringsutfordringene.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for at det kan etableres offentlig-private samarbeidsprosjekter (OPS) knyttet til fremtidige sykehusutbygginger. Dersom dette skulle medføre behov for lovendringer, legges dette frem for Stortinget til behandling i løpet av 2011.»

Disse medlemmer mener at OPS-prosjekter er kostnadsbesparende og viser i denne sammenheng spesielt til mer rasjonell gjennomføring av investeringsprosjektet og kortere byggetid. Disse medlemmer mener videre at OPS-prosjekter legger grunnlag for et bedre vedlikehold av bygningsmasse som over tid vil gi besparelser.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at de knappe driftsrammene som legges for helseforetakene, er et alvorlig hinder for nødvendig modernisering, og den store gjelden som foretakene har opparbeidet, gjør videre nødvendig modernisering etter tradisjonelle modeller umulig. I denne sammenheng vil disse medlemmer vise til forslag fremmet i forbindelse med behandling av statsbudsjettet for 2011:

«Stortinget ber regjeringen, i løpet av vårsesjonen 2011, legge frem en sak knyttet til finansiering av vedlikeholdsetterslepet av medisinsk utstyr og bygningsmasse ved norske sykehus.»

Disse medlemmer viser til at dagens handlingsregel for bruk av olje- og gassinntekter hindrer investeringer i infrastruktur. Dette medfører at selv om en har en kapitalrik stat, benyttes ikke dette handlingsrommet til nødvendige investeringer i landet som for eksempel til sykehusbygg. Disse medlemmer mener handlingsregelen er til hinder for at viktige og på sikt økonomisk riktige infrastrukturinvesteringer i Norge kan gjennomføres.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti vil vise til følgende merknad i Innst. S nr. 137 (2006–2007) til forslag om etablering av OPS-prosjekter knyttet til fremtidige sykehusutbygginger:

«Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre er ikke prinsipielt motstandere av OPS innenfor helsesektoren, men er av den oppfatning at dette er en modell som egner seg bedre til for eksempel bygging av omsorgsboliger og bo- og behandlingssenter (slik som i for eksempel Drammen og Ullensaker) samt bygg knyttet til sykehus som for eksempel pasienthotell (Stavanger) og parkeringsanlegg (Stavanger og Ullevål) enn rene sykehusutbygginger. Dette fordi det er byggeprosjekter av mindre omfang – og som det derfor er lettere å ha kostandskontroll over enn ved utbygging av sykehus, som erfaringsmessig er kompliserte og kostnadskrevende byggeprosjekter. Disse medlemmer mener at framtidige investeringer i utbygging av offentlige sykehus skal være et offentlig ansvar med en framdrift i utbygging basert på de til enhver tid gjeldende bevilgningsrammer fastsatt av Stortinget.»