Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Bendiks H. Arnesen, Marianne Marthinsen, Torstein Rudihagen, Tor-Arne Strøm og Eirin Sund, fra Fremskrittspartiet, Oskar J. Grimstad, Henning Skumsvoll og Ketil Solvik-Olsen, fra Høyre, Nikolai Astrup, Bjørn Lødemel og fung. leder Siri A. Meling, fra Sosialistisk Venstreparti, Snorre Serigstad Valen, fra Senterpartiet, Knut Magnus Olsen, og fra Kristelig Folkeparti, Line Henriette Hjemdal, viser til at det er en politisk intensjon å redusere energibruken i bygg. Dette må dog skje samtidig som man skal ivareta bygningsmassens funksjon og velferden til beboerne/brukerne. Det er viktig å ha en gjennomtenkt energibruk. Lys og varme i husene er viktig for velferden til folk flest. Sikker tilgang til fornuftig priset energi er viktig for næringsliv og industri.

Komiteen støtter arbeidet med å utvikle boliger og næringsbygg som er mindre energikrevende. Det er viktig at man i dette arbeidet har et helhetssyn, hvor kostnader og målsettinger sees i sammenheng, og at man innehar både mangfold og fleksibilitet i løsningene som fremmes. Løsningene for optimal utforming av bygg og tilhørende energiløsninger vil variere i tråd med byggets funksjon og lokalisering. Mens bygg med stort varmebehov kan forsvare egen infrastruktur for vannbåren varme, så vil bygg med behov for lite tilført energi i større grad forsvare bruk av elektrisitet også til varmeformål.

Komiteen viser til at det er viktig å skille mellom energieffektivisering og energiomlegging. Målet om redusert bruk av energi må ikke nødvendigvis bety at man må skifte energiform. Valg av energikilde/-bærer må sees i sammenheng med blant annet kostnaden for alternative/parallelle infrastrukturer, behov for ulike tekniske apparater og selve energi-kostnaden.

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til at i tillegg må bruken og energibehovet i det enkelte bygg legges til grunn for de energiløsninger som velges.

Komiteen viser til at man bør forsøke å se energibehov i et større område i en sammenheng, slik at bygg med stort kjølebehov kan kobles opp mot bygg med stort varmebehov, og derved utnytte hverandres systemer for en mer optimal energibruk. Dette bør også ligge til grunn i Enovas arbeid, slik at man kan se på større områder dersom en/flere byggeiere legger opp til det.

Komiteen stiller seg positiv til intensjonene som fremkommer i Representantforslag 82 S (2010–2011).

Komiteen viser til at Enova nylig har igangsatt et forprosjekt kalt «fremtidens bygg» med det formål å kunne utvikle et tilbud til de aller mest ambisiøse aktørene i markedet. Dette er i retning av forslagsstillernes ønske. Komiteen imøteser gjennomføringen av dette prosjektet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, ber regjeringen informere Stortinget på egnet måte om fremdriften i prosjektet og om resultater. Flertallet vil understreke at dette prosjektet bør favne om både store og små byggentreprenører, slik at man stimulerer til bred interesse og konkurranse om å utvikle slike «fremtidens bygg».

Komiteen imøteser at det offentlige blir en drivkraft i å utvikle gode demonstrasjonsbygg for bruk av fornuftig, energieffektiv teknologi. Dette både for å spare energikostnader og for å demonstrere og dra erfaring av ny teknologi.

Komiteen viser til at NVE skal evaluere ordningen med energimerking av bygg etter ett års drift av ordningen. Komiteen imøteser at NVE ved en slik evaluering også vurderer et eget energimerke for plusshus.

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, ønsker høyere prioritet i arbeidet med utvikling og implementering av løsninger som gjør det mulig for hus å bli strømleverandør, og at regelverket rundt dette må kraftig forenkles. Flertallet viser til at Norges vassdrags- og energidirektorat har gitt en generell dispensasjon som legger til rette for at en forbrukskunde som i enkelttimer har overskuddskraft, kan levere denne inn i nettet. Flertallet mener NVE må videreutvikle dette, slik at man er forberedt på større utbredelse av plusshus i fremtiden.

Flertallet tar opp forslagene fremsatt i Dokument 8:82 (2010–2011).

Komiteens medlemmer fra Høyre viser for øvrig til Dokument 8:30 S (2009–2010) – representantforslag fra stortingsrepresentantene Nikolai Astrup, Lars Myraune, Svein Harberg og Janne Fardal Kristoffersen om tiltak for energieffektivisering av bygninger.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet mener at det bør legges til rette for utvikling og implementering av løsninger som gjør det mulig for hus å bli strømleverandør. Disse medlemmer viser til at Norges vassdrags- og energidirektorat har gitt en generell dispensasjon som legger til rette for at en forbrukskunde som i enkelttimer har overskuddskraft, kan levere denne inn i nettet. Disse medlemmer er positiv til en slik forenkling av regelverket. Det er foreløpig få erfaringer med hvordan regelverket knyttet til plusshus fungerer i praksis. Disse medlemmer ønsker at det vurderes ytterligere forenklinger i saksbehandlingen, dersom det skulle vise seg at regelverket ikke fungerer tilfredsstillende.

Disse medlemmer viser for øvrig til at forvaltningen av statens eierskap i Enova skjer i tråd med Statsforetaksloven og statens hovedprinsipper for godt eierskap. Disse medlemmer viser videre til at statsforetaksloven regulerer kompetansefordelingen mellom styret, daglig ledelse og eier – og at det er styret i ENOVA som har det overordnede ansvaret for den forsetningsmessige driften og utviklingen av foretaket.

Disse medlemmer foreslår at Dokument 8:82 (2010–2011) vedlegges protokollen.