Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Thomas Breen, Gunvor Eldegard, Kjell Børre Hansen, Irene Johansen, Gerd Janne Kristoffersen, Laila Thorsen og Dag Ole Teigen, fra Fremskrittspartiet, fung. leder Ulf Leirstein, Jørund Rytman, Kenneth Svendsen og Christian Tybring-Gjedde, fra Høyre, Gunnar Gundersen, Arve Kambe og Jan Tore Sanner, fra Sosialistisk Venstreparti, Inga Marte Thorkildsen, fra Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen, fra Kristelig Folkeparti, Hans Olav Syversen, og fra Venstre, Borghild Tenden, viser til at i henhold til EØS-avtalens artikkel 19 skal Norge og Den europeiske unionen (EU) gjennomgå handelsvilkårene for jordbruksvarer. Etter 2 år med forhandlinger kom Norge og Kommisjonen til en avtale den 28. januar 2010. Avtalen er senere godkjent i EU ved kommisjonsbeslutning av 27. september 2010 og rådsbeslutning av 8. november 2010. Etter at avtalen har fått tilslutning i Stortinget vil den forelegges Europaparlamentet for godkjenning. Det er i dag usikkert om når dette vil skje og det legges derfor til grunn at nye tollkvoter som følge av avtalen skal fordeles på pro rata-basis fra ikrafttredelsestidspunktet til 31. desember 2011. Avtalen anses å være av særlig viktighet, slik at Stortingets samtykke til inngåelse av avtalen er nødvendig i medhold av Grunnloven § 26 annet ledd.

Komiteen viser til at importen av landbruksvarer til Norge er stadig økende. Mens importverdien i 2000 var på 16,570 mrd. kroner, var tilsvarende beløp i 2009 33,816 mrd. kroner. Av dette kom hele 68 pst. i 2009 fra EU-området.

Komiteen viser til at resultatet fra artikkel 19-forhandlingene vil innebære en økning av handelen med jordbruksvarer mellom EU og Norge. I henhold til artikkel 19 skal reduksjonen av handelshindringer skje på gjensidig, fordelsmessig basis.

Komiteen vil vise til at i samsvar med artikkel 19 i EØS-avtalen er man enig om at det om 2-års tid skal foretas en ny gjennomgang av vilkårene for handel med landbruksvarer.

Komiteen viser til at partene er enig om å konsolidere alle bilaterale avtaler mellom Norge og EU i en ny brevveksling som skal erstatte bestående bilaterale landbruksavtaler helt fra 1973.

Komiteen viser til at den fremforhandlede avtale vil innebære et årlig provenytap for staten på usikkert grunnlag i størrelsesorden 120 mill. kroner. Bakgrunnen for dette er at den forventede importøkningen langt overskrider de forventede eksportmulighetene blant annet som følge av Norges generelt høye lønns- og kostnadsnivå.

Komiteen vil påpeke at inngåelse av avtalen innebærer etableringen av 13 nye importkvoter til Norge samt utvidelse av 10 eksisterende importkvoter. Avtalen berører spesielt 2 viktige og sensitive produktområder for norsk jordbruk ved at importkvotene for ost og kjøtt økes med henholdsvis 2 700 og 3 100 tonn. Videre vil komiteen peke på at de fleste nye kvotene fordeles ved auksjon, som er et sunt prinsipp. Gjennomføring av auksjonen vil gi økte inntekter i statskassen og det bør derfor legges til rette for å øke andelen auksjoner.

Komiteen slutter seg til den fremforhandlede avtalen.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, viser til at regjeringen legger til grunn at importvernet er – og vil fortsatt komme til å være – en bærebjelke i norsk landbrukspolitikk. Importvernet er en forutsetning for å sikre avsetningen av norske jordbruksvarer og oppnå fastsatte priser i jordbruksavtalen. Flertallet viser til at regjeringen anser at ulike internasjonale forhandlinger og andre nasjonale prosesser som berører importvernet må sees i sammenheng. Dette gjelder både WTO-forhandlinger og forhandlinger om bilaterale avtaler innenfor både EØS (artikkel 19 og protokoll 3) og EFTA, samt vårt importregime for handel med utviklingsland. Flertallet har merket seg at det fra regjeringens side er lagt vekt på å se forhandlingene i sammenheng med utviklingen i WTO-forhandlingene som har pågått parallelt. Virkningene av disse avtalene må være slik at de er forenlig med regjeringens målsettinger for jordbrukspolitikken.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre har merket seg at regjeringen skal legge fram en ny landbruksmelding i løpet av våren. Disse medlemmer ser fram til denne meldingen og mener at landbruksdebatten hører hjemme der og ikke i denne innstillingen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser at man i henhold til EØS-avtalens artikkel 19 mellom Norge og EU skal gjennomgå vilkårene for handelen med basis landbruksvarer (melk, kjøtt, grønnsaker mv.) med to års mellomrom, med sikte på en gradvis liberalisering.

Disse medlemmer ønsker å fjerne unødig offentlig byråkrati og ha mindre skjemavelde for næringsdrivende, og ønsker på sikt å fjerne import-restriksjoner og andre handelsbarrierer. Disse medlemmer mener fremlagte avtale er et skritt i riktig retning og vil være bra for norske forbrukere og matspesialister. Det vil føre til mer valgfrihet, billigere mat og mer eksotiske produkter i butikkhyllene.

Disse medlemmer mener at dagens landbruks-, nærings-, og skattepolitikk er skyld i at næringsdrivende i Norge har begrensende muligheter for eksport av landbruksprodukter, men mener at fremlagte avtale om tollfrihet eller tollfrie kvoter inn på EU-markedet for blant annet vegetabilske oljer, bær, snacks, hunde-/kattemat, tran og juletrær vil gi norske bedrifter store eksportmuligheter.

Disse medlemmer viser til at ett av formålene med Doha-runden i WTO er å sikre bedre handel med uland, blant annet mat. Disse medlemmer deler denne målsettingen og mener dette er en viktig og riktig strategi for å hjelpe mennesker ut av fattigdom.

Disse medlemmer viser til at internasjonale endringer krever en omstilling av den norske landbrukspolitikken. Eksportsubsidier og importbarrierer i industriland hindrer utviklingsland i å produsere mat til eget marked og eksportere sine varer til industriland. WTO-forhandlingene og en mulig global matkrise, med underskudd på mat og betydelig økte priser på verdensmarkedet, nødvendiggjør en mer solidarisk landbrukspolitikk.

Disse medlemmer viser til at det sannsynligvis vil bli et redusert importvern i kjølvannet av den internasjonale utviklingen gjennom WTO-forhandlingene. Utviklingen bærer bud om en gradvis økt konkurranse for norske landbruksprodukter og en gradvis overgang til reell frihandel internasjonalt på lang sikt.

Disse medlemmer mener nedbygging av tollbarrierer og importvern vil gi et signal til internasjonale markeder om en mer åpen norsk markedspolitikk for import av landbruksprodukter som igjen kan være med på å bedre konkurransevilkårene for norsk eksport innen andre næringer, eksempelvis fisk og sjømat.

Komiteen har forelagt saken for utenriks- og forsvarskomiteen, som i brev av 23. mars 2011 meddeler følgende:

«Utenriks- og forsvarskomiteen viser til finanskomiteens utkast til innstilling datert 16. mars 2011 og til de respektive partiers merknader vedrørende Prop. 62 S (2010–2011).

Utenriks- og forsvarskomiteens medlemmer slutter seg til finanskomiteens utkast til innstilling til Prop. 62 S (2010–2011), og har ingen ytterligere merknader.»

Komiteen har videre forelagt saken for næringskomiteen, som i brev av 22. mars 2011 meddeler følgende:

«Næringskomiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til følgende merknad i finanskomiteens utkast til innstilling:

'Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre har merket seg at regjeringen skal legge fram en ny landbruksmelding i løpet av våren. Disse medlemmer ser fram til denne meldingen og mener at landbruksdebatten hører hjemme der og ikke i denne innstillingen.',

og slutter seg til denne.

Næringskomiteens medlemmer viser for øvrig til de respektive partiers merknader i saken, og slutter seg til finanskomiteens utkast til innstilling.»