Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Jette F. Christensen, Martin Kolberg og Marit Nybakk, fra Fremskrittspartiet, lederen Anders Anundsen, Ulf Erik Knudsen og Terje Halleland, fra Høyre, Per-Kristian Foss, fra Sosialistisk Venstreparti, Hallgeir H. Langeland, fra Senterpartiet, Heidi Greni, fra Kristelig Folkeparti, Hans Olav Syversen, og fra Venstre, Trine Skei Grande, viser til Riksrevisjonens undersøkelse om årsaker til at statlige virksomheter ikke etterlever regelverket for offentlige anskaffelser, Dokument 3:6 (2010–2011).

Komiteen viser til at det offentlige kjøper inn varer og tjenester for 386 mrd. kroner årlig. Staten alene stod for om lag 171,5 mrd. kroner i 2009. Brudd på reglene om offentlige anskaffelser har vært en gjenganger i Riksrevisjonens rapportering om statlige virksomheter. Forholdene har vært påpekt en rekke ganger, og situasjonen har bedret seg noe på enkelte områder, men det gjenstår et betydelig forbedringspotensial.

Manglende etterlevelse av anskaffelsesregelverket kan føre til høyere priser og lavere kvalitet på de varer og tjenester som det offentlige kjøper inn. Dette svekker tilliten til det offentlige og øker risikoen for korrupsjon og misligheter. Komiteen ser det derfor som positivt at Riksrevisjonen har gått nærmere inn i saksforholdet og sett på årsakene til at virksomhetene ikke følger regelverket.

Komiteen merker seg at departementet overfor Riksrevisjonen har gitt uttrykk for at de har et bredt fokus på bedre etterlevelse av regelverket. Difi sitt ansvar for at statlige/offentlige virksomheter har tilbud om kurs om anskaffelsesprosessen, er et tiltrengt og nyttig tiltak for å rette opp i situasjonen. Kunnskapsportalen www.anskaffelser.no og Difi sitt arbeid med å videreutvikle denne med informasjon, tilrettelegging og hjelpemidler, er også noe som vil styrke regelverkskompetansen.

Komiteen viser til at det er påvist 1 196 regelverksbrudd i de 616 sakene hvor det er konstatert manglende etterlevelse av anskaffelsesreglementet i perioden 2006–2009. Undersøkelsen omfatter kun de saker hvor Riksrevisjonen gjennom sin kontroll i perioden har avdekket regelverksbrudd.

Det regelverksbruddet som oftest går igjen, er manglende konkurranse. Dette gjelder i over halvparten av alle sakene. Ofte skyldes dette videreføring av utgåtte rammeavtaler hvor det skulle vært utlyst nye anbud. Et annet regelverksbrudd som går igjen, er manglende eller mangelfull protokollføring. Dette gjelder i 45 prosent av sakene. Andre regelverksbrudd som påvises er manglende sporbarhet, mang-lende HMS-attest eller skatteattest, manglende skriftlige kontrakt, feil valg av anbudsprosedyrer, mangler ved konkurransegrunnlaget, feil ved kunngjøringen, brudd på reglene om habilitet mv.

Når det gjelder årsaker til at anskaffelsesreglementet ikke følges, viser komiteen til at dette er en sammensatt problemstilling, hvor det er vanskelig å trekke frem en enkelt årsak som forklaring. Komiteen viser til at undersøkelsen har oppgitt 11 mulige årsaksforklaringer basert på spørreundersøkelser til berørte virksomheter og departementer.

Komiteen viser til at manglende regelverkskompetanse er den årsak som flest virksomheter oppgir når de skal forklare at anskaffelsesregelverket ikke blir fulgt. I underkant av en tredel av virksomhetene oppgir at regelverket er så komplisert at innkjøperne ikke klarer å følge det.

En annen årsak som nevnes, er manglende bestillerkompetanse, dvs. kjennskap til hvilke behov virksomheten har og hvilke leverandører som kan være aktuelle. Ofte tror innkjøperne at det kun er én aktuell leverandør og henvender seg direkte til vedkommende når varer og tjenester skal anskaffes. Komiteen viser i denne sammenheng til St.prp. nr. 78 (2007–2008) Investeringar i Forsvaret, hvor det på side 9 vises til at Granskningsutvalget for IKT-kontrakter i Forsvaret (Dalseide-utvalget) konkluderer med at Forsvaret gjennom en for rask nedbemanning har mistet kritisk kompetanse, blant annet bestillerkompetanse, som det har vært vanskelig å reetablere.

Manglende regelverkskompetanse og bestillerkompetanse skyldes ofte en lite formålstjenlig organisering av innkjøpsarbeidet. Mange av innkjøpene foretas av de som har fagansvaret, og det kan derfor bli forskjellige personer som foretar innkjøpene fra gang til gang. Ofte kommer innkjøpene i tillegg til ordinære arbeidsoppgaver, slik at det blir liten tid til å sette seg inn i regelverket og hvem som er aktuelle leverandører. Gode erfaringer med tidligere leverandører kan også være med på å forklare hvorfor nye anbud ikke blir konkurranseutsatt. Et annet problem som oppgis, er at innkjøpsansvarlig ikke bruker den kompetansen som finnes i virksomheten. Flere virksomheter opplyser at selv om kompetansen finnes, er det en tendens til at innkjøperne ikke ber om bistand. Når heller ikke internkontrollen fungerer slik den skal, vil heller ikke brudd på anskaffelsesreglementet oppdages av virksomheten selv.

Komiteen viser til at disse utfordringene er påpekt i Innst. S. nr. 348 (2998–2009), jf. St.meld. nr. 36 (2008–2009), der tiltak for å forbedre situasjonen også blir skissert. Økt lederforankring, bedre internkontroll, økt kompetanse og økt bruk av elektroniske løsninger skal bidra til bedre innkjøp. Komiteen anser dette som tiltrengte virkemidler for måloppnåelse og at de over tid vil gi løsninger på de utfordringer Riksrevisjonen påpeker. Komiteen viser også til at departementet, etter anbefalingene i NOU 2010:2 Håndhevelse av offentlige anskaffelser, er i gang med et arbeid med utforming av nye regler for håndheving av offentlig innkjøp.

Komiteen vil understreke at når virksomhetene ikke etterlever regelverket, er dette et ledelsesansvar. Som det fremkommer av undersøkelsen, kan dette tyde på at ledelsen i de saker som er avdekket, har hatt manglende fokus på problemstillingen.

Komiteen viser videre til at Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) har en sentral plass i arbeidet med å få offentlige virksomheter til å fokusere på forbedringer i innkjøpssektoren. Blant annet driver Difi doffin.no og gir ut nyhetsbrev med relevant informasjon på fagfeltet. Målgruppen er alle som arbeider med offentlige anskaffelser og spesielt de som er direkte eller indirekte ansvarlige for innkjøp i kommuner og fylkeskommuner.

Komiteen viser til at Riksrevisjonens rapport er omtalt i nyhetsbrev nr. 9/2011. Nyhetsbrevet omtaler også ordningen med digital signatur for offentlige innkjøp i Europa. Ved å signere elektronisk går innkjøpene raskere og med større sikkerhet om hvem som har levert tilbud, og at det som er levert, ikke er endret underveis. Samtidig senkes terskelen for å innhente tilbud utenfor landegrensene. Ifølge direktøren for Difi gir dette bedre konkurranse om leveransene til offentlig sektor.

Med bakgrunn i det som fremkommer fra Difi, mener komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, det er en rekke tiltak som kan vurderes for å styrke feltet. I Sverige har man for eksempel tillagt en av statsrådene et eget spesielt ansvar på feltet – en egen «innkjøpsstatsråd». I Storbritannia har regjeringen økt fokuset på småbedrifter og frivillige organisasjoner i offentlige innkjøp. Den britiske regjeringen slår et slag for å sikre små og mellomstore bedrifter, samt frivillige og veldedige organisasjoner, en best mulig posisjon for å kunne konkurrere om offentlige kontrakter. Blant tiltakene er etableringen av en særskilt webside der interesserte kan finne interessante oppdrag over 100 000 kroner og søke om mer info om disse. Likeledes skal prosedyren med å prekvalifisere tilbydere under denne grensen endres, og det blir opp til den enkelte oppdragsgiver å finne den beste måten å kvalifisere tilbydere på. Firmaer skal også få anledning til å sende inn sine prekvalifikasjonsdata en gang for alle, og ikke hver gang de lager tilbud på et oppdrag.

Komiteen viser også til at Næringslivets Hovedorganisasjon og KS – Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon – har startet et nasjonalt program for leverandørutvikling. I den forbindelse har de gitt ut en brosjyre som viser hvordan åpen dialog mellom kunder og leverandører i anskaffelsens tidlige fase bidrar til nye produkter og ny teknologi. Formålet er å illustrere hvordan smartere samhandling i innkjøpsprosessene kan gi bedre løsninger og merverdi for alle involverte parter.

Komiteen mener det også bør settes fokus på størrelsen for de offentlige anbud. Det er en kjent problemstilling at mange offentlige oppdragsgivere sliter med at det er for få deltakere i konkurransen. Når bare et fåtall leverandører er med, kan konkurransen bli kraftig redusert. Difi viser til en svensk undersøkelse som viser at mange småbedrifter aldri deltar i offentlige anbudskonkurranser, fordi kontraktene som lyses ut, er for store for dem. Ved å legge bedre til rette er det stort potensial for flere konkurrenter, større konkurranse og bedre offentlige kjøp.

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at dette for eksempel kan løses ved at man legger rammeavtalekonkurranser eller andre store oppdrag ut på anbud i mindre deler, geografisk eller produktmessig. Da kan mindre foretak legge inn tilbud på de deler hvor de har sin ekspertise eller sitt geografiske nedslagsfelt. Store rammeavtalekonkurranser bør bare gjennomføres der hvor en kan oppnå et bedre sluttresultat ved samlet utlysning, enn ved at oppdraget lyses ut i mindre separate konkurranser.

Brudd på anskaffelsesreglementet kan påklages til Klagenemnda for offentlige anskaffelser (KOFA). Komiteen viser til at KOFA har hatt en merkbar økning i antall klagesaker. Selv om staben er økt, er saksrestansene nesten doblet fra 2009 til 2010. Den gjennomsnittlige saksbehandlingstiden er nå rundt 6 måneder. Dette er det dobbelte av målet som ble satt for fire år siden. Komiteen har merket seg at Konkurransetilsynet mener at dette skyldes økt kunnskap om at regelbrudd kan bli møtt med straff/gebyrer.

Komiteen vil bemerke at ikke alle ulovlige direkteanskaffelser kommer på KOFAs bord. Klagenemnda har ikke fullmakt til selv å etterforske saker der det er mistanke om at en oppdragsgiver har unnlatt å kunngjøre en anskaffelse. Klagenemnda er avhengig av at leverandører, organisasjoner, politikere og andre klager saker inn for KOFA.

Komiteen er tilfreds med at KOFA og Konkurransetilsynet samarbeider om å spre kunnskap til offentlige oppdragsgivere om anskaffelsesregelverket og om reglene i konkurranseloven om ulovlige anbudssamarbeid.

Komiteen viser for øvrig til at samtlige departementer har omtalt anskaffelser i styringsdialogen med de underliggende virksomheter. Føringene er i hovedsak generelle med få konkrete tiltak som berører den enkelte virksomhet. Komiteen forutsetter at departementene i sin fremtidige styringsdialog med underliggende etater i større grad fokuserer på etterlevelse av anskaffelsesreglementet og eventuelt spesifiserer hvilke konkrete tiltak som bør iverksettes.

Komiteen har også merket seg at Riksrevisjonen påpeker at Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet i større grad bør arbeide med tiltak for å forebygge brudd på anskaffelsesregelverket. Komiteen er enig i denne oppfordringen til departementet, og ber om å bli holdt orientert om utviklingen.

Komiteen viser videre til at Riksrevisjonen uttaler at departementet bør arbeide videre med tiltak for å sikre en god forvaltningspraksis på anskaffelsesområdet. Komiteen ber departementet følge denne oppfordringen og fortsette sitt arbeid med rettledning, tilrettelegging av økt bruk av elektronisk handel og ikke minst kompetanseoppbygging på feltet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at mange av virksomhetene og fagdepartementene som er berørt, har oppgitt at anskaffelsesreglementet er for komplisert og endres så ofte at det er vanskelig å holde seg oppdatert og ha god nok kompetanse på området. Flertallet ber derfor Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet vurdere om det er behov for forenklinger av dagens regelverk og eventuelt komme tilbake til Stortinget med forslag til endringer.