Vedlegg
Det vises til brev datert 18. januar 2011 fra helse- og omsorgskomiteen vedr. dokument nr 8:54 S (2010–2011). I dokumentet foreslår representantene Geir Jørgen Bekkevold, Laila Dåvøy, Rigmor Andersen Eide, Dagfinn Høybråten og Kjell Ingolf Ropstad at Stortinget ber regjeringen fremme forslag for Stortinget om å legge ned de regionale helseforetakene, omgående å fryse pågående omstillingsprosesser i lokalsykehusene inntil en nasjonal sykehusplan er utarbeidet, samt å utarbeide en nasjonal sykehusplan som en del av Nasjonal helse- og omsorgsplan. Helse- og omsorgskomiteen har bedt om statsrådens uttalelse til representantforslaget.
Forslagsstillerne mener det er behov for en tydelig nasjonal politisk styring av spesialisthelsetjenesten, og at dette har vist seg å være vanskelig innenfor eksisterende styringsmodell. Det vises også til at dagens struktur synes i utilstrekkelig grad å ivareta behovet for best mulig utnyttelse av de totale helseressursene, og at denne problemforståelsen peker i retning av både desentralisering og sterkere nasjonal samordning. Det vises også til at de regionale helseforetakene mangler legitimitet, bl.a. som følge av stadig større helseforetak.
Forslagsstillerne mener at Helse- og omsorgsdepartementet bør overta noen av oppgavene som de regionale helseforetakene har utført. Det hevdes at en avvikling av de regionale helseforetakene vil bidra til forenkling og reduksjon av byråkratiet i helsetjenesten, slik at mest mulig av ressursene kan gå direkte til pasientbehandling. Forslagsstillerne legger til grunn at en plassering av dette ansvaret i departementet også vil føre til sterkere overordnet politisk styring av sykehusene, og gi større likeverdighet i hele landet.
Forslagsstillerne mener at private tilbydere bør sikres en sentral rolle i sektoren også i fremtiden, med langsiktige forutsigbare rammebetingelser som gir rom for kompetanseoppbygging og investeringer i bygninger og trygge arbeidsforhold for de ansatte. Ansvaret for disse tjenestetilbyderne bør innenfor den modellen som forslagsstillerne foreslår, ligge hos departementet, slik at interessekonflikter unngås.
Forslagsstillerne viser til at lokalsykehusene er en viktig del av norsk helsetjeneste, og at regjeringspartiene selv gir uttrykk for en forståelse av lokalsykehusenes betydning i Soria Moria-erklæringen, men at dette ikke blir fulgt opp i praksis. Forslagsstillerne mener at omstillingsprosessene i lokalsykehusene omgående må fryses inntil man har fått på plass en omforent definisjon av hva et lokalsykehus skal inneholde, og at det må lages en nasjonal sykehusplan som en del av Nasjonal helse- og omsorgsplan.
Debatten om styringen av spesialisthelsetjenesten pågår nå for fullt, og jeg har registrert at mange tar til orde for at dagens styringsmodell har utspilt sin rolle. Mye av kritikken går på at det er for lite politisk styring av spesialisthelsetjenesten, og at for mye av styringen er lagt til de regionale helseforetakene.
I løpet av de ni årene som har gått siden helse-fore-taksmodellen ble innført, er det gjennomført omfattende effektivisering og omstilling av spesialisthelsetjenesten. I tråd med intensjonene i helseforetaksreformen er det gjennomført stor grad av oppgave- og funksjonsfordeling mellom sykehusene, pasientbehandlingen har økt og de siste årene er det oppnådd god kontroll over økonomien, med driftsresultat i balanse i alle fire helseregioner for 2010. Investeringsnivået er mer enn fordoblet siden fylkeskommunen eide sykehusene. Det er gjennomført flere store reformer i perioden; bl.a. omstrukturering av det psykiske helsevernet, rusreform og overføring av ansvar for pasientreiser, der foretaksmodellen har vist styrke i forhold til å samarbeide nasjonalt. Det er blitt større likhet i behandlingstilbudet innad i regionene, og mellom regionene. Etter at det i de første årene har vært sterkt fokus på økonomi og økonomistyring, er oppmerksomheten nå mer på kvalitet og gode pasientforløp. Modellen har vært og er effektiv på mange områder og har stor grad av styringskraft i forhold til å gjennomføre politiske beslutninger og styringssignaler. Intensjonene om tydeliggjøring av roller og ansvarliggjøring av ledelse på alle nivåer er i stor grad gjennomført.
Helsetjenesten er kompleks og tar opp i seg profesjons-, ledelses- og organisasjonskulturer som har utviklet seg gjennom mange tiår. Det tar tid å gjennomføre endringer som berører og til dels går på tvers av etablerte kulturer. Det har skjedd omfattende modernisering og omstilling av spesialisthelsetjenesten det siste ti-året, og vi er nå bedre rustet til å følge med på den rivende utviklingen i medisinsk teknologi og forskning. I lys av det utfordringsbildet spesialisthelsetjenesten nå står overfor, ikke minst med implementering av samhandlingsreformen, er det derfor viktig å bygge videre på det fundamentet for endring som er skapt gjennom ni år med helseforetaksmodellen.
Regjeringen ønsker et sterkt offentlig helsevesen med gode fellesskapsordninger for å sikre trygghet for alle. I høringen til Nasjonal helse- og omsorgsplan er det lagt til grunn at de grunnleggende prinsippene ved helseforetaksmodellen skal videreføres i tråd med regjeringens plattform, men at det vil bli satt i gang et utredningsarbeid med sikte på mulige forbedringer i modellen og tilpasninger/endringer i lovverket, herunder at det skal gjøres en vurdering av styringspraksis og regional og lokal forankring. Det er signalisert at utredningsarbeidet skal gjøres i denne stortingsperioden.
Spesialisthelsetjenesten er, bl.a. som følge av den medisinske utviklingen, stadig i omstilling, og de omstillinger som nå planlegges og gjennomføres skjer i henhold til tidligere politiske føringer og vedtak. Det legges fram Nasjonal helse- og omsorgsplan hvert fjerde år, og det er unaturlig å fryse prosesser i forkant av at det legges fram en ny plan. Nasjonal helse- og omsorgsplan skal være en plan for utvikling av fremtidens helsetjenester, der spesialisthelsetjenesten selvfølgelig også inngår. Den nasjonale helse- og omsorgsplanen trekker opp den overordnede politikken for sykehussektoren og det er slått fast i høringen at beslutninger om struktur skal være i tråd med den til enhver tid gjeldende helse- og omsorgsplan.
Jeg har avholdt foretaksmøter med de regionale helseforetakene nå i januar, der jeg har stilt resultatmessige og organisatoriske krav for 2011, som de regionale helseforetakene må legge til grunn for sine planprosesser. Jeg har i disse møtene bl.a. stilt krav om å styrke arbeidet med å bedre kvaliteten på behandlingen og redusere ventetidene. Jeg har også understreket at helseforetakenes anskaffelser av helsetjenester må ta hensyn også til ideelle institusjoners behov for forutsigbarhet og langsiktighet, og at anskaffelser skal sikre en tilfredsstillende geografisk tilgjengelighet til tjenester for befolkningen. Hensynet til de private aktørene må likevel ikke gå på bekostning av de regionale helseforetakenes ansvar for å sikre likeverdige spesialisthelsetjenester til befolkningen. Flere av lokalsykehusene er sårbare i forhold til å opprettholde et forsvarlig pasientgrunnlag og hensynet til å ivareta private aktører må også veies opp mot å opprettholde de mindre sykehusene i distriktene.