Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Lise Christoffersen, Håkon Haugli, Hilde Magnusson, Ingalill Olsen og Eirik Sivertsen, fra Fremskrittspartiet, Per-Willy Amundsen, Gjermund Hagesæter og Åge Starheim, fra Høyre, Trond Helleland og Michael Tetzschner, fra Sosialistisk Venstreparti, lederen Heikki Holmås, fra Senterpartiet, Heidi Greni, og fra Kristelig Folkeparti, Geir Jørgen Bekkevold, er tilfreds med at regjeringen foreslår å øke tilskuddsatsene til sykehjemsplasser og boliger med heldøgns omsorgstilbud. Økningen vil bidra til at flere kommuner kan dra nytte av tilskuddsordningen. Komiteen har også merket seg at fylkesmennenes mulighet til å prioritere hvilke kommuner som skal få tilskudd er tatt bort. Sammen med avvikling av tilsagnsrammer i forhold til Husbankens regioner og fylker, gir dette kommunene et betydelig styrket handlingsrom til å møte forventet vekst i behovet for omsorgsplasser.

Komiteen vil peke på at kommunene i Norge utgjør en av Norges største eiendomsforvaltere med et samlet areal på over 18 500 000 kvadratmeter til formålsbygg. Dette gir kommunene et godt utgangspunkt for selv å kunne forvalte og drifte bygg på en profesjonell og kvalitetsmessig god måte.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, vil peke på de ambisiøse målsettingene i Omsorgsplan 2015 for antall sykehjemsplasser og boliger med heldøgns omsorg. Målet er at det skal gis tilskudd til bygging av 12 000 plasser innen 2015.

Flertallet vil understreke at mange kommuner har lang og god erfaring med samarbeid med ideelle organisasjoner og boligbyggelag for å skape gode velferdstilbud for innbyggerne. For å sikre at dette gode samarbeidet kan fortsette uten å komme i strid med statsstøttereglementet, er det nødvendig å tilpasse reglene for investeringstilskuddet. Flertallet mener at avvikling av non-profit-kravet er et viktig bidrag til å sikre mer fleksible rammer og større handlingsrom for kommunene for å bygge omsorgsplasser. Flertallet vil peke på at endringene i innretning på investeringstilskuddet vil sikre kommunene fleksibilitet til å samarbeide med andre aktører, som ideelle organisasjoner og boligbyggelag, uten å tvile på om dette er i strid med statsstøtteregelverket. Flertallet ber om at regjeringen rapporterer på kommunenes bruk av tilskuddet i statsbudsjettet for 2012, og vurderer om ordningen oppfyller de ønskede målsettinger. Flertallet mener at grunnleggende velferdstjenester ikke skal privatiseres eller kommersialiseres. De foreslåtte endringene er likevel nødvendige av hensyn til forutsigbare vilkår for ideelle organisasjoner.

Flertallet viser til at kommunene dermed vil stå fritt til å velge hvem de ønsker skal bygge bygningene som inneholder omsorgsboliger eller sykehjemsplasser. Flertallet understreker at tilskuddet skal utformes på en måte som gjør at borettslag kan benytte dette. Flertallet vil videre understreke at investeringstilskuddet kun omfatter prosjektering og bygging, enten av nye omsorgsplasser eller modernisering av eksisterende omsorgsplasser. Det er ikke anledning til å nytte investeringstilskuddet til tjenesteyting.

Flertallet vil understreke at etter kommunehelsetjenesteloven og sosialtjenesteloven står kommunene i dag fritt til å yte omsorgstjenestene selv, eller å kjøpe tjenestene fra private tilbydere, inklusive kommersielle aktører. Flertallet mener det er et mål at det offentlige i hovedsak skal yte tjenestene på viktige områder som kommunene har ansvaret for. Flertallet mener dette best sikrer god kvalitet på tjenestene, demokratisk kontroll og trygge arbeidsvilkår for de ansatte.

Flertallet vil likevel understreke at lokal handlefrihet er et viktig demokratisk aspekt, og gir frihet for lokalpolitikere til å velge den løsningen som er best for sine innbyggere.

Flertallet viser til at det i proposisjonen legges til grunn at kommunene må sikre seg disposisjonsrett til omsorgsplassene i minimum 30 år, mot 20 år retter gjeldende regler. Flertallet vil understreke at kravet om disposisjonsrett i 30 år er et minimumskrav og at kommunene kan vurdere å sikre seg ytterligere tinglyst disposisjonsrett etter avtale.

Flertallet vil peke på at selv om avskrivningstiden til et bygg avgrenses til 30 år, vil bygget fortsatt ha en bruksverdi, teknisk verdi og tomteverdi etter 30 år. For mange kommuner vil dette kunne utgjøre en stor økonomisk verdi også etter at avskrivningstiden på 30 år er utløpt. Etter flertallets mening vil det i mange tilfeller bety at det er bedre økonomisk at kommunen eier og drifter sykehjemmene og omsorgsboligene selv.

I de tilfeller der kommunen ikke velger å eie bygget selv og inngår en leieavtale med disposisjonsrett på minimum 30 år, vil det etter flertallets oppfatning oppstå en langsiktig økonomisk forpliktelse for kommunen, på samme måte som ved låneopptak.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har flere ganger foreslått en betydelig økning av investeringstilskuddet for bygging av nye sykehjemsplasser. Senest under behandlingen av statsbudsjettet for 2011 foreslo disse medlemmer å øke maksimalt tilskudd fra 666 600 kroner til 1,3 mill. kroner per sykehjemsplass. Disse medlemmer foreslo å bevilge totalt 1,5 mrd. kroner mer enn regjeringen til dette formål.

I tillegg foreslo også disse medlemmer å bevilge et øremerket driftstilskudd til sykehjemsplasser på 2 mrd. kroner totalt, jf. Innst. 3 S (2010–2011). Disse medlemmer vil påpeke at et slikt driftstilskudd ville medføre økt kvalitet, styrket grunnbemanning og at flere deltidsansatte hadde fått økte stillingshjemler. Selv om behovet åpenbart var til stede, valgte regjeringspartiene underlig nok å stemme ned Fremskrittspartiets forslag til styrking av eldreomsorgen.

På bakgrunn av dette synes disse medlemmer at det er et skritt i riktig retning at regjeringen foreslår en økning av tilsagnsfullmakten og dermed styrker investeringstilskuddet til omsorgsboliger og sykehjemsplasser. Disse medlemmer mener også det er positivt at regjeringen gir tilskuddene tilbakevirkende kraft fra 2008, noe som fører til at satsen for sykehjemsplasser tilsvarer det Fremskrittspartiet foreslo i sitt alternative statsbudsjett for 2008.

Disse medlemmer mener det er gledelig at regjeringspartiene nå har gått bort fra sin retorikk om at det Fremskrittspartiet den gang foreslo, var uansvarlig. Disse medlemmer viser til at det hadde vært bygget vesentlig flere sykehjemsplasser hvis tilskuddssatsen hadde blitt satt på dette nivået allerede i 2008, slik Fremskrittspartiet foreslo.

Disse medlemmer har også flere ganger tidligere foreslått at det åpnes for at private aktører også kan få tilskudd til bygging av omsorgs- og sykehjemsbygninger. Disse medlemmer mener det er gledelig at regjeringen også på dette punkt følger opp Fremskrittspartiets tidligere forslag.

Selv om regjeringen med sine forslag tar et skritt i riktig retning, mener likevel disse medlemmer at utbyggingen av omsorgsboliger og sykehjemsplasser går altfor sakte, og viser til at departementets egne tall viser at det bare har vært en netto tilvekst på 699 sykehjemsplasser i perioden 2005–2009, noe som er langt unna det regjeringen har lovet.

Disse medlemmer frykter derfor at regjeringens forslag om styrking av investeringstilskuddet og økningen av tilsagnsfullmakten ikke er tilstrekkelig for å få til en utbygging som er god nok for å dekke behovet som landets eldre har. Disse medlemmer påpeker at økningen i tilsagnsfullmakten omfatter langt flere grupper enn eldre over 67 år med behov for heldøgns omsorg, og at eldres behov for sykehjemsplasser ikke fanges opp på en tilstrekkelig måte på tross av den foreslåtte økningen. Disse medlemmer vil derfor foreslå at investeringstilskuddet til sykehjemsplasser settes til 1,3 mill. kroner og at det for omsorgsplasser settes til 866 600 kroner.

Disse medlemmer vil også påpeke at det er satt et øvre tall for hvor mange nye sykehjemsplasser og omsorgsplasser det kan gis tilsagn om tilskudd til med 1 000 plasser av hvert slag per år. Disse medlemmer mener dette langt fra er tilstrekkelig. Når det er skrikende mangel på både sykehjemsplasser og omsorgsplasser, må det være kommunenes søknader om tilskudd som må legges til grunn uten noe øvre tak per år. Disse medlemmer foreslår derfor at dette taket fjernes og at bevilgningen derfor omgjøres til en overslagsbevilgning.

Disse medlemmer vil også påpeke at de forbedringer som nå foreslås for å stimulere til flere omsorgs- og sykehjemsbygninger, ikke på langt nær vil løse de store utfordringene i årene fremover med stadig flere eldre. I tillegg til utfordringen fra demografiske endringer, er det allerede et stort underskudd på sykehjemsplasser for å nå målet om plass til 25 pst. av eldre over 80 år. For å nå den målsettingen er det i dag 14 000 færre sykehjemsplasser enn målet, og da er det ikke rart at det er reelle køer for sykehjemsplass og en stadig høyere terskel for å få plass.

Disse medlemmer påpeker at det som hindrer den nødvendige utbyggingen av sykehjemsplasser, åpenbart er driftskostnadene som kommunene ikke har midler til å dekke, og når de heller ikke har noen løfter eller tro på forbedringer i årene fremover, våger de ikke å satse.

Disse medlemmer viser til at det i de siste ti år har vært en sentral målsetting å oppnå full barnehagedekning, og at det er blitt satset skikkelig med både investeringstilskudd og driftstilskudd fra statens side overfor både private og offentlige barnehageaktører og at målet om full barnehagedekning derfor ble nådd. Disse medlemmer mener det som nå er nødvendig, er å skape den samme utviklingen for sykehjemsutbyggingen, altså et fast og varig driftstilskudd i tillegg til investeringstilskuddet. Et driftstilskudd må også ytes fra staten, til både offentlige og private sykehjem som følger det samme lov- og regelverk.

Disse medlemmer mener at et slikt driftstilskudd bør innføres snarest mulig og at det med letthet kan gjøres fra og med i år, for eksempel 1. august 2011. Et fast driftstilskudd kan innføres ved å trekke tilbake et driftstilskudd pr. sykehjemsplass som hver kommune har i drift fra den generelle rammeoverføring til kommunene, for så å gi det samme beløp tilbake til kommunene som et øremerket driftstilskudd for drift av sykehjem. Etter en slik omlegging vil det være innført et driftstilskudd som kommunene kan basere sine utbyggingsplaner på.

Disse medlemmer er av den oppfatning at størrelsen på et driftstilskudd må fastsettes slik at kommunene innenfor det nåværende system med kommunalt ansvar har et insitament til å drive fornuftig, basert på den kommunale egenandelen. Det må derfor utredes og vurderes noe nøyere, men et driftstilskudd i størrelsen 350 000 kroner til 450 000 kroner per plass bør kunne være et hensiktsmessig nivå. Det må også tilpasses sykehjemsbeboernes skyhøye egenandel som tilfaller kommunene.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«I

I statsbudsjettet for 2011 blir det gjort følgende endringer:

II

Stortinget samtykker i at regjeringen setter maksimum investeringstilskudd til 1,3 mill. kroner for sykehjemsplasser og 866 600 kroner for omsorgsboliger.

III

Stortinget samtykker i at Kommunal- og regionaldepartementet i 2011 kan gi tilsagn om investeringstilskudd ut over de gitte bevilgninger til investeringstilskudd til sykehjemsplasser og omsorgsboliger.

IV

Stortinget ber regjeringen fremme forslag om en ny ordning med statlig tilskudd til drift av sykehjemsplasser gjeldende fra 1. august 2011, og legge dette frem for Stortinget i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2011.

V

Stortinget ber regjeringen oppheve Husbankens tilsagnstak på 1 000 sykehjemsplasser og 1 000 omsorgsboliger og at det i stedet blir kommunenes behov for plasser som legges til grunn.»