Vedlegg
Jeg viser til komiteens brev av 10. desember 2010 ved leder Heikki Holmås, hvor det bes om departementets uttalelse til forslaget fra stortingsrepresentantene Per-Willy Amundsen, Gjermund Hagesæter, Åge Starheim og Bente Thoresen: Dokument 8:40 S (2009-20010). Forslaget lyder:
"Stortinget ber regjeringen legge frem sak for Stortinget med de nødvendige forslag for å forhindre at det gis oppholds- og arbeidstillatelse til imamer med tilknytning til totalitære, islamistiske regimer, som dermed ikke respekterer eller praktiserer religionsfrihet og de universelle menneskerettighetene."
Besvarelsen er koordinert med arbeidsministeren.
Det er bestemmelsen om faglærte i utlendingsforskriften § 6-1 som i dag gir hjemmel for å innvilge oppholdstillatelse til religiøse ledere. Etter denne bestemmelsen stilles det i utgangspunktet bare krav om at utlendingen må ha fagutdanning tilsvarende videregående skoles nivå, men for religiøse ledere opereres det i medhold av bestemmelsens annet ledd med skjerpede krav til utlendingens kompetanse; det kreves som hovedregel mastergrad eller utdanning på masternivå.
Det påpekes for øvrig at utlendingsforskriften også åpner for at religiøse forelesere som ikke skal være lenger enn tre måneder i Norge, kan jobbe som forelesere eller forkynnere i denne perioden uten at de trenger en særskilt oppholdstillatelse. Visumpliktige utlendinger må imidlertid ha besøksvisum for den aktuelle perioden.
Regjeringen er opptatt av å forebygge fremvekst i Norge av radikale religiøse grupperinger som forfekter intolerante og samfunnsfiendtlige holdninger, uforenlige med grunnleggende menneskerettigheter, og som representerer en sikkerhetsrisiko. Justisministeren har derfor nylig lagt frem regjeringens handlingsplan for å forebygge radikalisering og voldelig ekstremisme. Denne bekrefter at forebygging på området er en viktig målsetting for regjeringen.
Samtidig er det grunnleggende at norske myndigheter i bestrebelsene etter å forebygge ekstremisme, sørger for at vi respekterer de verdiene og rettighetene vi derigjennom ønsker å beskytte, så som religionsfriheten og ytringsfriheten. Regelverket om utlendingers adgang til visum eller oppholdstillatelse har derfor ikke vilkår knyttet til hvilket verdisyn eller hvilken religiøs retning den aktuelle religiøse lederen representerer. Regjeringen ønsker ikke å etablere regler som hindrer at religiøse ledere kan komme til Norge selv om vi kan være uenig i deres verdier og standpunkter. Det samme gjelder for øvrig også for ikke-religiøse forelesere. Det er heller ikke aktuelt med regler som forskjellsbehandler på bakgrunn av nasjonale myndigheters holdning til menneskerettighetene i det landet den aktuelle forkynneren kommer fra.
Jeg vil også understreke at det er en forutsetning at alle som oppholder seg i Norge må respektere norsk lov. Det følger således av forholdet mellom de ulike tillatelsesbestemmelser og bortvisningsbestemmelsen i utlendingsloven § 17, at alle som søker om oppholdstillatelse eller visum, kan nektes slik tillatelse dersom vedkommende oppfordrer til lovbrudd eller på annen måte opptrer slik at det gir grunn til å nekte innreise ut fra hensynet til indre sikkerhet, offentlig orden eller utenrikspolitiske hensyn.
Søknader om visum eller oppholdstillatelse blir behandlet av den aktuelle utenriksstasjonen eller av Utlendingsdirektoratet, og etatene vil rådføre seg med blant annet Politiets sikkerhetstjeneste i saker hvor det finnes grunn til det.
I tilfeller hvor det blir kjent at noen som har fått innvilget visum eller oppholdstillatelse, bryter norsk lov, forutsetter jeg at dette blir fulgt opp av rette politimyndighet og at saken blir forelagt utlendingsmyndighetene for vurdering av bortvisning og eventuelt utvisning.