Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden
Til forsiden

Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Lise Christoffersen, Håkon Haugli, Hilde Magnusson, Ingalill Olsen og Eirik Sivertsen, fra Fremskrittspartiet, Per-Willy Amundsen, Gjermund Hagesæter og Åge Starheim, fra Høyre, Trond Helleland og Michael Tetzschner, fra Sosialistisk Venstreparti, lederen Heikki Holmås, fra Senterpartiet, Heidi Greni, og fra Kristelig Folkeparti, Geir Jørgen Bekkevold, er opptatt av å verne om religionsfriheten i landet. Denne rett omfatter frihet til å skifte religion eller tro, og frihet til, enten alene eller sammen med andre, offentlig eller privat, å utøve sin religion. FNs menneskerettighetskomité har slått fast at religions- og livssynsfriheten er en sterk og vidtrekkende rettighet. Komiteen mener at religionsfriheten framfor alt skal sikre minoriteters rettigheter. Retten til fri religionsutøvelse må forsvares også om man er sterkt uenig i læren i en religion, eller mener at religionen står for verdier man ikke selv deler. Også upopulære standpunkter er beskyttet av religionsfriheten.

Komiteen er kjent med at det er bestemmelsen om faglærte i utlendingsforskriften § 6-1 som i dag gir hjemmel for å innvilge oppholdstillatelse til religiøse ledere. Det stilles i utgangspunktet bare krav om at utlendingen må ha fagutdanning tilsvarende videregående skoles nivå, men for religiøse ledere opereres det i medhold av bestemmelsens annet ledd med skjerpede krav til utlendingens kompetanse.

Komiteen kjenner til at utlendingsforskriften også åpner for at religiøse forelesere som ikke skal være lenger enn tre måneder i Norge, kan jobbe som forelesere eller forkynnere i denne perioden uten at de trenger en særskilt oppholdstillatelse.

Komiteen ønsker å forebygge fremvekst av radikale religiøse grupperinger som forfekter intolerante og samfunnsfiendtlige holdninger i Norge. Komiteen registrerer at justisministeren har lagt frem en handlingsplan for å forebygge radikalisering og voldelig ekstremisme, som understreker at det er nødvendig med politisk initiativ for å forebygge fremvekst av slike miljøer og grupper i Norge.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti er kjent med at den islamske republikken Iran finansierer moskeer og sender imamer til Norge, slik som det fremgår i et oppslag på NRK Dagsrevyen 6. november 2010. Disse medlemmer er bekymret for spredningen av en islamistisk ideologi som sprer hat mot Vesten, og oppildner til terrorhandlinger som den omtalte moskeen er beskyldt for.

Disse medlemmer mener at det er viktig med en kritisk tilnærming til mennesker som er talspersoner for regimet i Iran, som kan betegnes som et religiøst diktatur.

Disse medlemmer mener at det er uheldig om talspersoner for det iranske regimet får posisjoner i det norske samfunnet med stor innflytelse, særlig med tanke på alle de iranerne som har fått tilflukt fra dette regimet i Norge.

Disse medlemmer mener at det er viktig at Politiets sikkerhetstjeneste har tilstrekkelig med midler til å overvåke personer det er grunn til å tro vil spre hat og oppfordre til terror i Norge.

Disse medlemmer mener det kan være behov for å styrke utenriksstasjonene, slik at de har bedre kapasitet til å vurdere visumnekt til personer det er grunn til å tro vil spre hat og oppfordre til terror i Norge.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det er urovekkende at totalitære, islamistiske regimer under dekke av å bruke religionsfriheten, bruker denne viktige bestanddelen i det norske verdigrunnlaget til å fremme holdninger og budskap som går stikk i strid med FNs verdenserklæring om menneskerettigheter.

Disse medlemmer vil at enhver borger i Norge skal føle den beskyttelsen internasjonale konvensjoner gir. Disse medlemmer peker spesielt på FNs verdenserklæring om menneskerettigheters artikkel 18 og Den europeiske menneskerettighetserklæringens artikkel 9. Like fullt er det, etter disse medlemmers oppfatning, nødvendig å beskytte disse internasjonale konvensjoners integritet i det norske samfunnet, slik at en så sentral rettighet som religionsfriheten er, ikke uthules av regimer som viser eklatant ringeakt mot de samme konvensjoners ånd. I forordet til FNs verdenserklæring om menneskerettigheter uttrykte FNs generalforsamling 10. desember 1948 følgende:

«[E]t felles mål for alle folk og alle nasjoner, for at hvert individ og hver samfunnsmyndighet, med denne erklæring stadig i tankene, skal søke gjennom undervisning og oppdragelse å fremme respekt for disse rettigheter og friheter, og ved nasjonale og internasjonale tiltak å sikre at de blir allment og effektivt anerkjent og overholdt både blant folkene i medlemsstatene selv og blant folkene i de områder som står under deres overhøyhet.»

Disse medlemmer mener at stater som er underlagt et totalitært, islamistisk styresett utnytter internasjonale konvensjoner og godvilje til å fremme et budskap som ikke etterlever de internasjonale konvensjonenes ånd. Slike regimer har gjort seg bemerket med en besk og umenneskelig tilnærming til religiøse minoriteter i eget land, og fremhever sitt politisk/religiøse budskap som det eneste rette, og at troende skal fremheve slike budskap som undergraver universelle rettigheter. Disse medlemmer er derfor glade for at man har innsett, også i Norge, at man ikke ukritisk skal kunne la personer hvis oppdrag ikke bare er å spre et religiøst budskap, men også fremheve nasjonale, politiske programmer til totalitære, islamistiske regimer som en del av forkynnelsen, operere utenfor offentlig kontroll.

Disse medlemmer mener religionsfriheten er en svært viktig verdi i det norske samfunnet, men det går også en grense for hvor langt man kan gå for å forsvare utøvelsen av religionen, noe også Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen (EMK) fastslår i artikkel 9.2:

«Frihet til å gi uttrykk for sin religion eller overbevisning skal bare være undergitt slike begrensninger som er foreskrevet ved lov og er nødvendige i et demokratisk samfunn av hensyn til den offentlige trygghet, for å beskytte den offentlige orden, helse eller moral, eller for å beskytte andres rettigheter og friheter.»

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge frem sak for Stortinget med de nødvendige forslag for å forhindre at det gis oppholds- og arbeidstillatelse til imamer med tilknytning til totalitære, islamistiske regimer, som dermed ikke respekterer eller praktiserer religionsfrihet og de universelle menneskerettighetene.»