I dokumentet fremmes følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge frem sak for Stortinget med de nødvendige forslag for å forhindre at det gis oppholds- og arbeidstillatelse til imamer med tilknytning til totalitære, islamistiske regimer, som dermed ikke respekterer eller praktiserer religionsfrihet og de universelle menneskerettighetene.»

I representantforslaget vises det til at lederskapet innen islam i løpet av de siste 100 årene har gjennomgått store endringer. Forslagsstillerne mener det er felles for de største hovedretningene innen islam å etablere seg som talsmenn for en bokstavtro, ortodoks form for islam, også utenfor tradisjonelt muslimske samfunn.

I dokumentet vises det videre til at det i et oppslag på NRK Dagsrevyen 6. november 2010 fremgår at Den islamske republikken Iran finansierer moskeer og sender imamer til Norge. En av kildene til NRK opplyser at de her forkynner et hat mot Vesten, og målet er å forberede norske muslimer ideologisk på å utføre terrorhandlinger hvis det en dag blir gitt ordre om det.

Forslagsstillerne peker på at Irans ambassadør til Norge, Seyed Hossein Rezvani, bekrefter overfor NRK i et innslag i Søndagsrevyen 14. november 2010 at organisasjonen som eier den omtalte moskeen i Oslo, følger ideologiske føringer som er lagt av Irans øverste leder, ayatollah Ali Khamenei.

Forslagsstillerne mener at slike opplysninger er svært urovekkende og at konsekvensen er at muslimske trossamfunn vil bli brukt som plattform for radikalisering av sine medlemmer og sympatisører.

I representantforslaget pekes det på at religionsfriheten og ytringsfriheten er vesentlige verdier i det norske samfunnet. Samtidig fremstår religiøs og politisk aktivitet som undergraver andres like rettigheter til de samme frihetene, som mer enn et paradoks. Videre mener forslagsstillerne at slik virksomhet er ekskluderende og potensielt samfunnsundergravende på sikt. Religiøse ledere med tilknytning til totalitære, islamistiske regimer er i stor utstrekning premissgivere for hvordan man skal innskrenke rettigheter til andre religiøse grupperinger i eget land, og sannsynligheten er svært stor for at de viderefører slike budskap når de ankommer islamske trossamfunn i Norge.

Forslagsstillerne mener regjeringen bør ta i bruk innvandringspolitiske virkemidler som forhindrer slik virksomhet, slik at man motvirker radikaliserende virksomhet som på sikt kan utgjøre en trussel mot det norske samfunnet.

For øvrig viser forslagsstillerne til representantforslaget i Dokument 8:23 S (2010–2011) hvor argumenter og begrunnelser er sammenfallende med forslagsstillernes intensjoner med dette forslaget.

For nærmere redegjørelse for forslaget vises det til dokumentet.