Forslagsstillerne viser til at da Norges grunnlov ble
vedtatt i 1814, var den en modell for flere andre land fordi den
lovfestet grunnleggende rettigheter og maktfordeling mellom statsorganene. Ifølge
forslagsstillerne har Norge nå sakket akterut i forhold til andre
lands konstitusjoner. Viktige menneskerettigheter er ikke grunnlovfestet, den
er skrevet på et språk som er gammelt og vanskelig tilgjengelig,
og statsretten er ikke riktig beskrevet.
Grunnloven av 1814 sier svært lite om dagens konstitusjonelle
system og gir således ikke et riktig bilde av dagens statsrett.
Bare en liten del av parlamentarismen har blitt grunnlovfestet,
og maktfordeling og maktbegrensning er ikke korrekt regulert.
Forslagsstillerne viser til at Grunnloven fikk
en språklig oppdatering i 1903. Det norske språket har imidlertid
endret seg vesentlig siden 1903, og Grunnloven fremstår i dag språklig
som en anakronisme. Forslagsstillerne mener det er et problem at
Grunnloven er skrevet på et språk som folk ikke forstår og at det
er tolket mye inn i hvert ord gjennom snart 200 år – som vanlige borgere
ikke kjenner til.
Forslagsstillerne viser til grunnlovsforslag
fra Carl I. Hagen om en språklig fornyelse av Grunnloven (Dokument
nr. 12:16 (2007–2008)). Forslagsstillerne viser videre til flere
grunnlovsforslag som ligger til behandling om å endre Grunnlovens
bestemmelser, for eksempel Dokument nr. 12:2 (2007–2008) om endringer
i Grunnloven §§ 2, 4, 12 og 16 med sikte på å avskaffe Grunnlovens
bestemmelser om statskirkeordningen og grunnlovfeste landets statsskikk
og menneskerettighetsforpliktelser. Forslagsstillerne viser også
til Dokument nr. 12:19 (2007–2008) om ny § 100a om likhet for loven
og om grunnleggende rettssikkerhetsgarantier. Forslagsstillerne
mener at grunnleggende menneskerettigheter bør kodifiseres i Grunnloven.
Forslagsstillerne viser til at Grunnloven er
sporadisk redigert i snart 200 år og at loven i dag er fragmentert
og lite helhetlig. Forslagsstillerne mener ikke en språklig redigering
eller flere sporadiske endringer vil bøte på dette. Tvert imot mener
forslagsstillerne at ytterligere endringer og språklig redigering
vil forverre en situasjon som allerede eksisterer, nemlig at vår
konstitusjon framstår som et umoderne symbol i stedet for en rettskilde
av høyeste rang.
Forslagsstillerne viser til at det var en offentlig debatt
for noen år siden om Grunnloven bør revideres, men at debatten har
stilnet. Forslagsstillerne mener likevel at temaet er like aktuelt
nå som for 5 år siden. Forslagsstillerne mener derfor at det bør
nedsettes en kommisjon som forbereder en revisjon av Grunnloven
frem mot 200-årsjubileet for Grunnloven. Forslagsstillerne ønsker
at Grunnloven skal tilpasses dagens virkelighet både i innhold,
språk og form. Grunnloven bør reflektere borgernes forhold til staten,
dagens konstitusjonelle situasjon bør lovfestes og språket bør moderniseres. Forslagsstillerne
ønsker en grunnlov som er moderne, inkluderende og tilgjengelig
for borgerne, slik samfunnet bør være.
Følgende forslag fremmes i dokumentet:
«Stortinget ber regjeringen nedsette en grunnlovskommisjon
som skal revidere Grunnloven slik at dagens konstitusjonelle situasjon lovfestes,
grunnleggende menneskerettigheter inkluderes og språket fornyes
og gjøres lettere tilgjengelig, slik at borgernes rettssikkerhet
bedres.»