Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Anne Marit Bjørnflaten, Susanne Bratli, Freddy de Ruiter, Gorm Kjernli, Magne Rommetveit og Tone Merete Sønsterud, fra Fremskrittspartiet, Jan-Henrik Fredriksen, Ingebjørg Godskesen, Bård Hoksrud og Arne Sortevik, fra Høyre, Øyvind Halleraker, Lars Myraune og Ingjerd Schou, fra Sosialistisk Venstreparti, Hallgeir H. Langeland, fra Senterpartiet, Janne Sjelmo Nordås, og fra Kristelig Folkeparti, lederen Knut Arild Hareide, viser til vedlagte uttalelse, datert 28. februar 2011, fra Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet i saken.

Komiteen vil gi uttrykk for at utviklingen av de elektroniske tjenestene i samfunnet har gått svært raskt i de senere årene. Det er derfor viktig at alle innbyggerne i landet kan ta del i dette tilbudet. Utbyggingen av moderne bredbåndsnett er selve grunnlaget for videreutvikling av tilbudene og en sunn og god utvikling av distriktene. Tilbudet på mobildekning og bredbåndstilgang er i mange tilfeller avgjørende for hvor unge mennesker vil bosette seg.

Komiteen mener at tilgangen til elektronisk kommunikasjon på mange måter er like viktig og kan sammenlignes med tilgangen til andre kommunikasjonsmidler. Derfor er det naturlig at offentlige myndigheter fortsetter å utøve en sentral rolle i utviklingen av tilbudet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, vil understreke at Norge har vært svært høyt på statistikken over tilbudet og bruken av de elektroniske tjenestene. En nylig kunngjort analyse fra EUs eGovernment benchmark viser at Norge har sakket akterut, og er i dag forbigått av mange land i EU.

Flertallet medgir at bredbåndsutbygging gjennom fibertilgang er svært kostbar i Norge med den geografien og bosettingen vi har. De kommersielle aktørene finner det derfor ikke økonomisk forsvarlig å bygge ut slikt bredbånd til alle innbyggerne. Den teknologiske utviklingen hvor stadig høyere hastigheter oppnås gjennom bruk av allerede utbygde telefonlinjer, vil for mange utgjøre et godt alternativ i en periode. For et fullverdig tilbud vil det likevel være nødvendig med statlig deltakelse.

Flertallet vil understreke viktigheten av Høykom-programmet som ble opprettet i 1999, og den betydningen det hadde for utviklingen av bredbåndskommunikasjon i Norge. Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet understreker i sitt svarbrev at bredbåndspolitikken i Norge er basert på en markedsbasert utbygging. Flertallet tar ikke til orde for en fullstendig statlig styring av utbyggingen, men understreker behovet for en koordinering, og viktigheten av en målsetting over en tidsperiode. Spesielt viktig her er koordineringen mellom mobil bredbåndsdekning og fiberbasert utbygging. En stimulering til dugnadsdeltakelse er også viktig.

Flertallet vil spesielt understreke viktigheten av høyhastighetsbredbånd som ledd i en tilrettelegging for omstilling og vekst i kunnskapsintensive arbeidsplasser.

Flertallet vil foreslå:

«Stortinget ber regjeringen i løpet av 2011 legge frem handlingsplan med finansieringsløsning for å gjennomføre et nasjonalt bredbåndsløft med målsetting om høyhastighetsbredbånd i hele Norge.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet foreslår:

«Dokument 8:71 S (2010–2011) – representantforslag fra stortingsrepresentantene Bård Hoksrud, Jan-Henrik Fredriksen, Ingebjørg Godskesen, Arne Sortevik og Harald T. Nesvik om høyhastighetsbredbånd i hele Norge – vedlegges protokollen.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet satte av midler til bredbånd i sitt alternative statsbudsjett for 2011, jf. Innst. 2 S (2010–2011), og til forslag til ramme for rammeområde 17 Transport og kommunikasjon. Disse medlemmer forslo innenfor rammeforslaget i alternativt statsbudsjett, jf. Innst. S 13 (2010–2011), å bevilge 50 mill. kroner til bredbåndsutbygging på den gamle Høykom-posten i statsbudsjettets kap. 1561 IKT-politikk post 50 Bredbånd. Disse medlemmer vil bemerke at regjeringen ikke satte av en eneste krone på denne posten. Disse medlemmer foreslo i tillegg å bevilge en rentekompensert investeringsramme på 750 mill. kroner, jf. forslag under kap. 1382 Rentekompensasjon transporttiltak post 65 Bredbånd. Disse medlemmer påpeker at bakgrunnen for bredbåndssatsingen er Fremskrittspartiets forslag til infrastrukturfond i Innst. 2 S (2010–2011) til statsbudsjettet for 2011, der bredbånd inngår som ett av flere formål:

«Stortinget ber regjeringen opprette et infrastrukturfond pålydende 300 mrd. kroner. Fondet bygges opp over inntil 5 år, og avkastningen øremerkes realinvesteringer i vei-, jernbane- og kollektivnettet samt bredbånd/IKT-infrastrukturen med forutsigbar og varig finansiering av infrastruktur-investeringene som overordnet mål.»