Vedlegg
Jeg viser til brev av 17. februar 2011 fra Stortingets Transport- og kommunikasjonskomité hvor det bes om Samferdselsdepartementets uttalelse om å vintersikre utenlandske trailere på norske veger. I forslaget bes det lagt frem konkrete forslag til krav om mønsterdybde, forbud mot enkelte typer vogntog ved utsatte fjelloverganger, et strengere strafferegime spesielt for utenlandske sjåfører og bruk av trailerkolonner på utsatte veier. Det bes videre om å intensivere kontrollen ved grenseoverganger og fergeankomster, samt utarbeidet og lagt ut enkelt informasjonsmateriell på ferger og grenseoverganger om hvordan vintertrafikk avvikles i Norge, om kolonnekjøring, kjettingbruk osv.
Samferdselsdepartementet er opptatt av god fremkommelighet på norske vinterveger. Årsaken til at det oppstår uønskede hendelser med vogntog på norske vinterveger, er ofte en kombinasjon av uegnede kjøretøy, dårlige dekk/kjettinger og uerfarne sjåfører med norske vær- og vinterforhold. Utekontrollen i Statens vegvesen gjennomfører derfor målrettede kontroller, med økt fokus på kjøretøy som ikke har gode nok dekk og kjettinger, eller av andre grunner ikke er egnet til kjøring på vinterføre. Oversikter fra Statens vegvesen viser dessverre at problemene knyttet til framkommelighet på norske vinterveger ikke er begrenset til utenlandske vogntog – dette berører i høyeste grad også norske kjøretøy.
I vinterhalvåret er godt veggrep viktig for framkommeligheten og trafikksikkerheten på norske veger. Kravet om 3 mm mønsterdybde ble innført i 2007 som del av Statens vegvesens tiltakspakke for å bedre fremkommeligheten på norske veger (”vinterpakken”). Det ble samtidig innført krav om at kjettinger skal medbringes for kjøretøy med tillatt totalvekt over 3 500 kg, og at disse skal være av metall eller stål.
Vegdirektoratet har for tiden på høring et forslag om åpning for bruk av tyngre pigger (6 g) på biler og tilhengere med tillatt totalvekt over 12 000 kg og buss med tillatt totalvekt over 5 000 kg. Bakgrunnen for forslaget er etterspørsel fra transportbransjen, som i Nord-Norge og kyststrøkene opplever at piggene som er tillatt etter dagens regelverk (3 g) ikke gir tilstrekkelig veggrep.
Samferdselsdepartementet har gitt Vegdirektoratet i oppdrag å undersøke om innføringen av vinterdekkpåbud i Sverige og Finland har gitt en lavere ulykkesfrekvens på vinterføre. Departementet vil bl.a. på grunnlag av undersøkelsens konklusjoner vurdere om et slikt krav også bør innføres i Norge.
Når det gjelder nye dekk til tungtransport leveres disse med mønsterdybde mellom 12 og 15 mm. Mønsterdybden slittes imidlertid ned til under 10 mm i løpet av en vintersesong. Et krav om mønsterdybde på 10 mm på driv- og styrende aksel vil derfor være problematisk, ettersom det vil føre til at dekkene må byttes ut opptil flere ganger hver sesong. Jeg finner derfor det ikke hensiktsmessig å innføre et slikt krav.
Fordelen med treakslede trekkvogner (i forhold til toakslede trekkvogner) er at semitrailerens vekt kan overføres til trekkvognens drivaksel. Dette medfører imidlertid at største tillatte akselvekt på drivakselen overskrides. Dersom toakslede trekkvogner forbys som foreslått, vil det derfor bli nødvendig samtidig å øke den tillatte akselvekten på drivakselen, noe som vil øke kjøretøyets belastning på vegen. Jeg anser derfor ikke et slikt påbud som tilrådelig.
I forbindelse med innføringen av ”vinterpakken” i 2007 ble det vurdert å ta i bruk særskilte restriksjoner for visse typer kjøretøy på særlig vanskelige vegstrekninger. Det ble da ansett som et bedre alternativ å begrense bruken, fremfor å forby utvalgte kjøretøytyper. Det ble samtidig vurdert slik at tiltaket ikke kunne rettes bare mot toakslede (”Europastandard”) trekkvogner, da dette ville kunne virke som en handelshindring. Jeg kan ikke se at det har kommet nye momenter i saken som tilsier at dette bør vurderes på nytt.
Kolonnekjøring brukes allerede i stor utstrekning på fjelloverganger. Dette tiltak kan også ved behov anvendes andre steder enn på fjelloverganger. På Sørlandet for eksempel har dette gitt gode resultater for framkommelighet på andre vegstrekninger. Etter Statens vegvesens retningslinjer for kolonnekjøring skal tiltaket iverksettes når vær- og føreforhold er så vanskelige at det er fare for at kjøretøy kan sette seg fast. Slike vedtak treffes av Regionvegkontoret.
Kjøretøy som åpenbart ikke er i tilfredsstillende teknisk stand eller ikke er tilstrekkelig utstyrt etter forholdene (vinterdekk, kjettinger), skal ikke tas med i kolonnen. Det er brøytemannskapet som har rett til å bestemme kolonnens sammensetning. Kravene er situasjonsavhengige; de knytter seg til det konkrete kjøretøyets egnethet på den aktuelle vegstrekningen, under de konkrete føreforhold. Det er ikke hensiktsmessig å gi generelle krav om kolonnekjøring for hele kjøretøygrupper.
Sanksjonene for regelbrudd er og må være like strenge for norske og utenlandske sjåfører - et strengere strafferegime overfor utenlandske sjåfører vil stride mot våre internasjonale forpliktelser. Jeg må her igjen presisere at problemer knyttet til trafikksikkerhet på norske vinterveger ikke bare gjelder for utenlandske vogntog. Alle som ferdes på norske veger, har til enhver tid et ansvar for å være skodd for å sikre tilstrekkelig veggrep i forhold til føret.
Som kjent ble vegtrafikkloven nylig endret slik at Statens vegvesen nå har hjemmel til selv å fjerne kjøretøy som har kjørt seg fast og er til hinder for fremkommeligheten. Tidligere var det bare politiet som hadde denne myndigheten. Det blir nå enklere for vegmyndighetene å gjenopprette fremkommeligheten på norske vinterveger.
Utekontrollen i Statens vegvesen gjennomfører som nevnt målrettede kontroller, og fokuserer for eksempel konkret på kjøretøy som ikke er egnet til å kjøre på vinterføre, som har dårlige dekk og/eller mangler kjettinger. Kjøretøy med slike mangler vil som regel få bruksforbud og bli tatt ut av trafikken. Det foregår i tillegg en kontinuerlig vurdering av om de tekniske kravene til dekkutrustning er formålstjenlige med hensyn til en trygg ferdsel på norske vinterveger.
Statens vegvesen rapporterer om intensiverte kontroller der blant annet mange utenlandske kjøretøy blir stoppet. Kontroller er også gjennomført ved ferjekaier. Region sør har satt inn ekstra mannskap og gjennomført kontroller i Vest-Agder med godt resultat.
Også politiet har hatt økt fokus på kontroll av dekk og kjettinger i forbindelse med trafikkontroller. Kjøretøy med manglende dekkutrustning vil som regel bli ilagt bruksforbud. Etter omstendighetene vil forholdet kunne føre til gebyrileggelse eller anmeldelse, med bot/fengselsstraff og tap av førerett som mulige følger.
Statens vegvesen har utgitt en informasjonsbrosjyre, ”Donna Diesel”, som blant annet tar opp krav til mønsterdybde og kjettinger. Brosjyren er tilgjengelig på flere språk.
Jeg finner på denne bakgrunn foreløpig ikke behov for ytterligere regelendringer, men forutsetter at både Statens vegvesen og politiet har fokus på utfordringer knyttet til trafikksikkerhet og utnytter de mulighetene som gjeldende regelverk gir. Hvorvidt det skal innføres påbud om bruk av vinterdekk i bestemte vintermåneder vil som nevnt bli vurdert etter at Vegdirektoratet har undersøkt virkningen av et slikt påbud i Sverige og Finland.