Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Anne Marit Bjørnflaten, Susanne Bratli, Freddy de Ruiter, Gorm Kjernli, Magne Rommetveit og Tone Merete Sønsterud, fra Fremskrittspartiet, Jan-Henrik Fredriksen, Ingebjørg Godskesen, Bård Hoksrud og Arne Sortevik, fra Høyre, Øyvind Halleraker, Lars Myraune og Ingjerd Schou, fra Sosialistisk Venstreparti, Hallgeir H. Langeland, fra Senterpartiet, Janne Sjelmo Nordås, og fra Kristelig Folkeparti, lederen Knut Arild Hareide, viser til forslagene i Dokument 8:64 S (2010–2011) og Dokument 8:76 S (2010–2011), og videre til vedlagte uttalelser og svar på spørsmål, datert 10. mars 2011 og 17. mars 2011, fra Samferdselsdepartementet v/statsråden i saken.

Komiteen vil vise til at det i 2010 ble drept 210 personer i trafikken i Norge. Selv om dette er det laveste tallet siden 1954, er tallet altfor høyt, og antall drepte og skadde i trafikken representerer et betydelig samfunnsproblem.

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til at trafikksikkerhetsarbeidet i Norge har sakket akterut etter at Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet overtok regjeringsmakten. Sverige hadde hatt over 400 trafikkdødsfall i 2010 dersom de hadde like mange trafikkdødsfall per innbygger som Norge, men de faktisk tallene viser at Sverige kun hadde 270 trafikkdødsfall. Norges naboland Sverige er et av verdens mest trafikksikre land. Mens det i Norge dør 4,3 personer per 100 000 innbyggere hvert år, er tallet for Sverige 2,9 trafikkdrepte per 100 000. Det er altså 30 pst. tryggere å kjøre bil i Sverige enn her i landet. Hvis Norge hadde hatt like få drepte per 100 000, hadde det bare omkommet 142 personer i trafikken i 2010 – dvs. 68 sparte liv. Flertallet viser til at mens antall trafikkdødsfall i Norge har blitt redusert med 9,9 pst. fra 2007 til 2010, har Sverige redusert antall trafikkdødsfall med 42,7 pst. og Danmark med 33 pst. Flertallet gjengir for ordens skyld tabellen fra Trygg Trafikk som underbygger at Norge har blitt en sinke innenfor trafikksikkerhetsarbeidet:

* Tallene for 2010 er foreløpige

Kilde: http://www.tryggtrafikk.no/?module=Files;action=File.getFile;ID=7894

Flertallet mener at det vil være riktig av Norge å lære av hva som skjer i våre naboland, ikke minst Sverige. Flertallet vil i den forbindelse særlig trekke frem at Sverige ifølge det svenske Trafik-värkets årsberetning for 2009 hadde 1 880 km motorvei 31. desember 2009, i tillegg til 2 320 km annen vei med midtdeler. Til sammenligning hadde Norge ifølge OFVs rapport «Bil og vei – statistikk 2010» kun 342,6 km motorvei per 1. januar 2010. Flertallet vil også påpeke at Sverige planlegger å bygge 230 km midtrekkverk på det svenske veinettet i løpet av 2011, mens det tilsvarende tallet i Norge er rundt 33 km. Midtrekkverk og motorveiutbygging er blant de aller beste tiltakene for bedret trafikksikkerhet. Tidligere var det mange dødsulykker på E18 i Vestfold og Østfold, men disse veiene er nå blant de tryggeste i landet. Ifølge NRK.no 9. juli 2010 gikk dessuten antall dødsulykker ned til null etter at det ble satt opp midtrekkverk på E6 i Øyer og mellom Brumunddal og Moelv. Tall fra Sverige dokumenterer at veistandarden har svært mye å si for trafikksikkerheten:

«75 procent av dödsfallen hade sannolikt kunnat undvikas om vägtransportsystemet varit så förlåtande som Nollvisionens förutsätter.» (Pressemelding fra Trygg Trafikks svenske søsterorganisasjon NTF, 7. januar 2008).»

«Vägens bristande säkerhetsstandard visade sig orsaka 72 procent av dödsfallen, medan 53 procent berodde på brister i bilens säkerhetsstandard och 42 procent på förarens regelbrott.» (Pressemelding fra Folksam, 10. januar 2007).»

Flertallet setter frem følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen om å fremme en handlingsplan om trafikksikkerhet på vei.»

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at Stortinget, gjennom behandlingen av St.meld. nr. 16 (2008–2009) Nasjonal transportplan (NTP) 2010–2019, ga tilslutning til konkrete etappemål om å redusere antall drepte og hardt skadde i vegtrafikken med minst en tredel innen 2020. NTP skisserte også en strategi for hvordan etappemålet skal nås.

Disse medlemmer er kjent med at regjeringen følger opp disse målene og konkretiserer strategiene gjennom «Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet 2010–2013» og at det i Statens vegvesens «Handlingsprogram for 2010–2013» inngår detaljerte lister over hvor og når det skal gjennomføres trafikksikkerhetsinvesteringer.

Disse medlemmer viser til at NTP 2010–2019 også inneholder en plan for finansiering av trafikksikkerhetstiltak, og at dette behandles i de årlige budsjetter. Disse medlemmer er også kjent med at trafikksikkerhetsinvesteringene på riksveg ble doblet i 2009, i forhold til forrige NTP (2006–2015), og det er lagt opp til å øke den årlige innsatsen ytterligere med 50 pst. innen 2020.

Disse medlemmer foreslår:

«Dokument 8:64 S (2010–2011) – representantforslag fra stortingsrepresentantene Bård Hoksrud, Jan-Henrik Fredriksen, Ingebjørg Godskesen, Arne Sortevik og Øyvind Korsberg om konkrete tiltak for å bedre sikkerheten på veinettet – vedtas ikke»

«Dokument 8:76 S (2010-2011) – representantforslag fra stortingsrepresentantene Øyvind Halleraker, Bård Hoksrud, Knut Arild Hareide og Borghild Tenden om kamp mot trafikkdøden – vedlegges protokollen.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre er skuffet over at regjeringen åpenbart ikke er villig til å ta realitetene inn over seg, og viser til at disse medlemmer så det som helt nødvendig og riktig å foreslå store påplussinger til veibygging og trafikksikkerhet i forbindelse med statsbudsjettet for 2011, jf. Innst. 13 S (2010–2011).

Disse medlemmer mener at det er på høy tid å satse ordentlig på trafikksikkerhet i Norge slik at nullvisjonen kan oppnås. Disse medlemmer viser til at det per i dag ikke engang finnes noen god oversikt over hvilke strekninger som er farligst i Norge. Disse medlemmer viser også til at regjeringen ikke har fulgt opp anbefalingen fra rapport «Vei 2010/03» fra Statens havarikommisjon for transport (SHT) 25. august 2010 om å innføre klare kriterier for hva som skal regnes som forsvarlig sikkerhetstilstand på offentlige veier.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet påpeker at det i Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2011 ble foreslått totalt 21,7 mrd. kroner ekstra til riksveiinvesteringer og 7,2 mrd. kroner ekstra til fylkesveiinvesteringer. I tillegg kommer 1,2 mrd. kroner til rassikring. Midtdelere kan man få på plass forholdsvis raskt, mens trygge og effektive motorveier tar lengre tid å bygge.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag som er fremmet i Dokument 8:64 S (2010–2011):

«Stortinget ber regjeringen før sommeren 2011 legge frem en sak med tiltak for å bedre sikkerheten på veinettet, inkludert:

• en komplett oversikt over de mest ulykkesutsatte strekningene på riks- og fylkesveier

• forslag til tiltak på de ulykkesutsatte strekningene, spesielt midtdelere og forhold knyttet til veivedlikehold og veidrift

• en plan for finansiering av trafikksikkerhetstiltak

• forslag om ansvarliggjøring av veiholder og veietat for manglende trafikksikkerhet»

Disse medlemmer peker på at det i forhold til visjonen om null drepte i trafikken er et paradoks at det fortsatt bygges nye veier uten nødvendig og effektiv fysisk trafikksikring som midtdelere, bred midtmarkering og 3- eller 4-feltsvei. Disse medlemmer peker på behovet for å redusere kravet til årsdøgntrafikk for at slike tiltak skal brukes. Disse medlemmer minner om at Stortinget torsdag 10. februar 2011 godkjente bygging av nye strekninger på de to europaveiene E39 og E6, men avviste Fremskrittspartiets forslag om midtdeler. Dette innebærer at virkeligheten i norsk veiutbygging innenfor rammen av nullvisjonen er at man selv på nye veistrekninger lar være å sette opp midtdeler som redder liv. Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen endre veinormalene for å sikre at nye veier bygges med effektive sikringstiltak som midtdeler eller flerfeltsvei med fysisk sperre mellom kjørefelt med ulik kjøreretning.»

Disse medlemmer viser til Dokument 8:86 S (2009–2010) og Innst. 305 S (2009–2010). Disse medlemmer mener fortsatt det er viktig for å gi trafikksikkerhetsarbeidet effektivt innhold, at det utarbeides operativ minimumsstandard på hva som er god vei, og at slik standard brukes ved tilsyn.

Disse medlemmer mener slik standard bør ta utgangspunkt i at veiene skal være gode, sikre, godt vedlikeholdte, utvikles med miljøhensyn og ha god fremkommelighet.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utarbeide og ta i bruk operativ minstestandard for stamveier og fylkesveier.»

Disse medlemmer viser til at Norge har en eldre bilpark enn mange andre land i Europa, og at Norges høye engangsavgifter på nye biler også medfører at bytte fra gammel bil til ny og mer trafikksikker bil derved blir svært dyrt. Disse medlemmer viser til at regjeringen i Prop. 1 LS (2010–2011) «Skatter og avgifter» begrunner engangsavgiften på følgende måte:

«Engangsavgiften har først og fremst til hensikt å skaffe staten inntekter».

Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2011, der det ble fremmet forslag om å kutte engangsavgiften med 2,4 mrd. kroner gjennom fjerning av effektavgiftskomponenten. Disse medlemmer mener at engangsavgiften ved kjøp av bil må reduseres av hensyn til trafikksikkerhet og miljøet, og fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2012 legge opp til en reduksjon av engangsavgiften ved kjøp av bil.»

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at den nedadgående trenden i antall drepte og hardt skadde i trafikken fra 1970 har stagnert etter 2005.

Disse medlemmer viser til at det ikke behandles forpliktende trafikksikkerhetsplaner i Stortinget. At etater underlagt regjeringen har lagt frem egne trafikksikkerhetsplaner, sikrer ikke den politiske forankringen eller nødvendige bevilgninger.

Disse medlemmer er skuffet over at regjeringen for 2011 reduserte bevilgningene til trafikksikkerhetstiltak sammenliknet med bevilgningsnivået i 2010. Disse medlemmer viser til at det for budsjettåret 2011 er satt av bare 545 mill. kroner, mot 682,2 mill. kroner for 2010. Disse medlemmer viser til at regjeringen i gjennomføringen av Nasjonal transportplan allerede etter to år ligger nesten 500 mill. kroner bak sin lovede satsing på trafikksikkerhetstiltak.

Disse medlemmer er svært skuffet over at regjeringspartiene avviste opposisjonens invitasjon til bli med i en tverrpolitisk og bred dugnad for trafikksikkerhet og midtdelere.

Disse medlemmer viser til at politikerne ikke kan holdes til ansvar for alle dødsulykker på veiene, men at politikerne har mulighet til å gjøre en hel del. Man vet at bedre vedlikehold, raskere veiutbygging og konkrete trafikksikkerhetstiltak som midtdelere vil kunne redde mange menneskeliv. Disse medlemmer mener at omfanget av store, alvorlige ulykker tilsier at det er nødvendig med en bred gjennomgang av sikkerheten på veiene. Stortinget burde få anledning til å forplikte seg til en egen handlingsplan, og til opptrapping av midler og tiltak.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative statsbudsjett hvor Høyre foreslo å styrke trafikksikkerhetsarbeidet med i alt 800 mill. kroner sammenliknet med regjeringens forslag til bevilgning.