Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Jorodd Asphjell, Tore Hagebakken, Are Helseth, Tove Karoline Knutsen, Wenche Olsen og Heidi Ørnlo, fra Fremskrittspartiet, Jon Jæger Gåsvatn, Kari Kjønaas Kjos og Per Arne Olsen, fra Høyre, lederen Bent Høie, Sonja Irene Sjøli og Erna Solberg, fra Sosialistisk Venstreparti, Geir-Ketil Hansen, fra Senterpartiet, Kjersti Toppe, og fra Kristelig Folkeparti, Laila Dåvøy, vil understreke betydningen av at medisinsk og helsefaglig forskning fortsatt skal være et prioritert område både innen forsknings- og innovasjonspolitikk i Norge. Komiteen mener at spesielt satsingen på biomedisinsk forskning og næringsrelevant forskning er viktig i denne sammenheng, og i den forbindelse har ikke minst kombinasjonen av forskning, klinisk behandling, gode registre samt samarbeid med industrielle og kommersielle aktører vist seg å være en god modell.

Komiteen viser til statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsens svar av 2. februar 2011 til komiteen, hvor det står:

«I innspillsrunden til nasjonal helse- og omsorgsplan som har høringsfrist 18. januar 2011, er det i notatet om forskning og innovasjon pekt på at det kan være behov for å utarbeide en mer overordnet gapanalyse og nasjonal strategi for fremtidig arbeid med, og prioritering av forskning og innovasjon innenfor helse- og omsorgssektoren (kan også kalles "HelseOmsorg 2021"). Det vil være naturlig at innspillet om en mer strategisk tilnærming til biomedisinsk forsk-ning og næringsutvikling kan vurderes i en slik sammenheng, dersom regjeringen beslutter å følge opp dette forslaget.»

Komiteen merker seg at innspillsrunden etterspør en overordnet strategi, men deler ikke synet om at dette innspillet kan vente på en eventuell oppfølging. Komiteen ser behovet for en raskere og mer proaktiv holdning til denne forskning og industri.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til statsrådens svar av 2. februar 2011, hvor statsråden understreker at medisinsk og helsefaglig forskning fortsatt er og skal være et prioritert område for regjeringens forsk-nings- og innovasjonspolitikk.

Flertallet er enig med statsråden i at det er viktig å utnytte den høye kompetansen Norge har på det medisinske og helsefaglige området for å styrke innovasjon og utvikling innenfor det biomedisinske området. Regjeringens oppfølging av forskningsmeldingen gjennom ulike programmer og aktiviteter viser at regjeringen allerede er i gang med et arbeid knyttet til en nasjonal strategi for bioteknologi.

Flertallet foreslår at dokumentet vedlegges protokollen.

Komiteen viser til statsrådens svar på spørsmålet om kapitaltilgang og fremtidig offentlig finansierings- og støtteordninger til norsk biomedisin, hvor det står:

«Når det gjelder spørsmålet om kapitaltilgang og fremtidige offentlige finansierings- og støtteordninger til norsk biomedisin, må dette sees i sammenheng med støtte til andre sektorer og næringer, offentlige forsknings- og innovasjonsressurser bør som hovedregel innrettes slik at den fremmer prosjekter med størst samfunnsøkonomisk lønnsomhet, uavhengig av hvilken næring eller sektor disse tilhører.»

Komiteen mener at det er fullt mulig å vurdere ovennevnte ordninger separat og som et spesifisert område, samtidig som man tar hensyn til støtte til andre sektorer og næringer. I den anledning har komiteen merket seg at Oslo Cancer Cluster påpeker behovet for en økt satsing på tilgang til kapital i alle faser av selskapets og produktets utvikling. Komiteen har også merket seg at en meget viktig suksessfaktor for å lykkes innen biomedisin vil være at Norge også ligger i forkant når det gjelder utprøvende medisin og behandling.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge frem for Stortinget en strategi for norsk biomedisin, herunder med konkrete forslag til hvordan næringens tilgang til kapital kan økes, til hvordan forskning og utvikling på området kan økes og målrettes, til hvordan forsk-ningen i større grad kan kommersialiseres og til hvordan de statlige finansierings- og støtteordningene kan videreutvikles. Hvorvidt det bør etableres et strategiråd for utvikling av norsk legemiddel- og helserelatert biomedisinsk næring, bes omtalt særskilt i strategien.»

Komiteen mener at Norge skiller seg ut på legemiddelområdet i en internasjonal sammenheng, og at trygge, forutsigbare og internasjonalt konkurransedyktige rammevilkår er en forutsetning for å lykkes. Bytteordningen er i så måte viktig for å spare samfunnet for kostnader, men ordningen må også tåle en internasjonal sammenligning samtidig som den først og fremst skal ivareta pasientens behov for riktig legemiddel. Samtidig må ordningen også ivareta patentrettigheter. I den anledning viser komiteen til svaret fra statsråden, hvor det står:

«Siden legemiddelområdet er i kontinuerlig utvikling og det nå er mer enn ti år siden lovgrunnlaget for bytteordningen ble vedtatt av Stortinget, ser jeg at det, uavhengig av resultatet av den pågående rettssaken, er behov for en ny gjennomgang av lovgrunnlaget. Jeg har derfor bedt Statens legemiddelverk om å gjennomgå dette for å vurdere om det er behov for modernisering av regelverket. Siden bytteordningen reguleres av nasjonal lovgivning, vil det også kunne være aktuelt å vurdere lovendringer ut fra utfallet av rettssaken.»

Komiteen mener det er avgjørende at en slik gjennomgang blir prioritert. Komiteen mener svaret fra statsråden med all tydelighet viser behovet for en ny legemiddelmelding, slik at Stortinget kan se legemiddelpolitikken samlet og dermed også styrke virkemiddelapparatet innen biomedisin.

Komiteen mener det under høringen om saken kom viktige innspill fra Legemiddelindustriforeningen, som underbygger behovet for å raskere ta i bruk nye og mer innovative legemidler. Det vil sikre både mer forskning og innovasjon innen legemiddelområdet, men også bidra til langt bedre pasientbehandling.

Komiteen er opptatt av at ordningen med bytte av legemidler blir opprettholdt, og at formålet med innføringen blir ivaretatt. Denne ordningen sikrer økt konkurranse og lavere pris på legemidler til forbrukerne. Det er samtidig viktig at ordningen med bytteliste sikrer kunder legemidler med samme virkestoff, og at pasienter kan få individuell vurdering når medisinske grunner tilsier dette.

Komiteen er enig med statsråden i at lovgivningen om bytteordningen bør vurderes, ettersom det nå er mer enn ti år siden lovgrunnlaget ble vedtatt av Stortinget, og mener det er viktig at legemiddelområdet er under kontinuerlig utvikling.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge frem en sak for Stortinget om rettstilstanden ved bytte av legemidler, og biologiske legemidler spesielt, hvor saksfremlegget blant annet redegjør for hvordan regjeringen mener rettstilstanden er og bør være fremover.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, mener i likhet med statsråden at gjeldende lovgivning og praksis i Norge med hensyn til patentvern for legemidler oppfyller alle internasjonale forpliktelser og sikrer reell beskyttelse av legemidler der patent ble søkt i Norge før 1992.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at patentvernet for legemidler i Norge blir i tråd med internasjonale regler og sikre reell beskyttelse av opphavsrett.»