Det fremmes i dokumentet følgende forslag:

«I

Stortinget ber regjeringen legge frem for Stortinget en strategi for norsk biomedisin, herunder med konkrete forslag til hvordan næringens tilgang til kapital kan økes, til hvordan forskning og utvikling på området kan økes og målrettes, til hvordan forsk-ningen i større grad kan kommersialiseres og til hvordan de statlige finansierings- og støtteordningene kan videreutvikles. Hvorvidt det bør etableres et strategiråd for utvikling av norsk legemiddel- og helserelatert biomedisinsk næring, bes omtalt særskilt i strategien.

II

Stortinget ber regjeringen legge frem en sak for Stortinget om rettstilstanden ved bytte av legemidler, og biologiske legemidler spesielt, hvor saksfremlegget blant annet redegjør for hvordan regjeringen mener rettstilstanden er og bør være fremover.

III

Stortinget ber regjeringen sørge for at patentvernet for legemidler i Norge blir i tråd med internasjonale regler og sikre reell beskyttelse av opphavsrett.»

Som bakgrunn for forslaget viser forslagsstillerne bl.a. til at legemiddelindustrien bidrar betydelig til forskning innen medisin og helse i Norge. Det vises også til at i 2009 hadde ti legemiddelfirmaer produksjon av legemidler i Norge, og til at disse sysselsetter i underkant av 3 000 personer.

Det framholdes at Norge i dag har mange små biomedisinske selskaper. Forslagsstillerne ser det slik at disse selskapene ikke bare har potensial til å bidra til å bedre folks liv og helse gjennom de produkter de utvikler, men at de også vil kunne bidra til Norges velferdssystem gjennom at de skaper arbeidsplasser og skatteinntekter.

Forslagsstillerne mener at myndighetenes forsk-ningssatsing i større grad bør settes inn i en næringspolitisk sammenheng ved at den blir fulgt opp av en strategi for økt verdisatsing.

Forslagsstillerne mener det er viktig at norsk legemiddelindustri blir posisjonert slik at den kan dra nytte av de muligheter som kan åpne seg i årene som kommer. Det vises til erfaringer med støtte fra myndighetene til biomedisinsk næringsvirksomhet i Danmark og Sverige. Forslagsstillerne mener erfaringene med Oslo Cancer Cluster illustrerer potensialet som ligger i norsk biomedisinnæring også i et globalt perspektiv.

Forslagsstillerne er bekymret for hvilken betydning det kan ha for norsk biomedisin fremover at Norge skiller seg ut på legemiddelområdet med hensyn til hvordan patentvernet praktiseres. Reglene for bytte av biologiske legemidler tas særskilt opp, og forslagsstillerne mener at dette er spørsmål som bør avgjøres politisk.

Forslagsstillerne mener norske myndigheter bør utarbeide en helhetlig og langsiktig strategi for biomedisin. Det uttales at en slik strategi bør omfatte en målrettet og helhetlig innretning av virkemiddelapparatet med et skarpere fokus på nytteverdi og kommersialisering.

Forslagsstillerne mener det er viktig å trekke erfaringer fra andre sektorer, og vil særlig peke på at oljesektorens topplederforum har gitt positive erfaringer. De mener det bør etableres et strategiråd for utvikling av norsk legemiddelrelatert og helserelatert biomedisinsk næring.

Forslagsstillerne mener at insentivordningene som skal stimulere til økt forskning i helsetjenesten, også bør omfatte samarbeidsprosjekter mellom industrien og den offentlige helsetjenesten.

Forslagsstillerne peker på at biomedisinindustrien er en forskningsintensiv industri som preges av særdeles omfattende kvalitetssikring. Det framholdes at sektoren krever tett samarbeid med akademia og helsesektoren, og at den er helt avhengig av et samspill med helsesektoren i utviklingsprosessen for å kvalitetssikre preparatene.

Det understrekes at det trengs en helhetsforståelse av næringens forsknings- og utviklingsforløp fra myndighetenes side.

Forslagsstillerne mener det er svært viktig at biomedisin anerkjennes som en næring og at det settes fokus på næringens ansvar og muligheter til å skape arbeidsplasser, verdier for eierne og skatteinntekter for samfunnet.