Vedlegg
Jeg viser til brev fra Stortingets finanskomite 13. januar 2011, der det bes om en uttalelse om representantforslag fra KrF om 20 tiltak for å motvirke ny finanskrise (Dokument nr. 8:20 S (2010-2011)).
Den internasjonale finanskrisen har vist hvor sårbare bankene er for forstyrrelser i penge- og kapitalmarkedene, at tillitssvikt i bankmarkedet kan spre seg raskt, og at problemer i banksektoren kan ha svært negative konsekvenser for samfunnsøkonomien generelt.
Som kjent pågår det nå et omfattende arbeid i internasjonale fora med å videreutvikle anbefalinger og regelverk for regulering og tilsyn med banker. G-20, Financial Stability Board, Den internasjonale oppgjørsbanken (BIS) og IMF er viktige premissgivere for utarbeiding av standarder og anbefalinger om krav til kapital, likviditet og tilsyn. Baselkomiteen har nylig truffet vedtak om viktige deler av de nye Basel III-reglene, som innebærer blant annet strengere krav til kjernekapital, nytt krav til uvektet egenkapitalandel, krav til bevaringsbuffer, krav til motsyklisk kapitalbuffer og kvantitative likviditetskrav. Enkelte deler av Basel III vil også komme våren 2011.
De internasjonale prosessene for å bedre regulering og tilsyn med finansmarkedene vil først og fremst ha betydning for Norge ved at endringer i gjeldende EU-regelverk på finansmarkedsområdet tas inn i EØS-avtalen. EU har nylig vedtatt to revisjoner av direktiv 2006/48/EF og 2006/49/EF (kalt EUs ”kapitalkravsdirektiv” eller ”Capital Requirement Directive (CRD)”), endringsdirektivene er kalt ”CRD II” og ”CRD III”. Revisjonene innebærer blant annet nye regler om godtgjørelse og vesentlige endringer i kapital- og likviditetskravene. Finansdepartementet fastsatte nye regler basert på EUs direktiv hhv. 1. og 20. desember 2010, jf. også departementets pressemeldinger på de to dagene. De nye reglene trådte i kraft 1. januar 2011. EU-kommisjonen arbeider også med en tredje revisjon av kapitalkravsdirektivene, såkalte ”CRD IV”. Blant sentrale temaer er krav til uvektet egenkapitalandel, motsykliske kapitalbuffere og kvantitative likviditetskrav, samt offentliggjøring av sentrale nøkkeltall. Temaene svarer i hovedsak til de som er vedtatt i Baselkomiteen, og deler av regelverket har vært på høring. Det ventes at EU-kommisjonen snart vil legge frem et endelig forslag til CRD IV-direktiv i løpet av første halvår 2011. Baselkomiteen og EU-kommisjonen arbeider også med regler for systemviktige banker.
Videre har EU-kommisjonen nylig sendt på høring et nytt rammeverk for for krisehåndtering i finanssektoren, jf. pressemelding 6. januar 2011 og kommunikasjon KOM (2010) 579 som ble lagt frem 20. oktober 2010. Tiltakene som omtales er i stor grad sammenfallende med forslagene fra Norges Bank og representantforslaget fra KrF. Kommisjonen tar sikte på å fremme et direktivforslag våren 2011.
Jeg viser også til at Finansdepartementet allerede 27. juni 2008 tok opp behovet for regelendringer i banksikringsloven og informasjonstiltak i brev til Kredittilsynet (nå Finanstilsynet), herunder om det bør innføres inntredelsesavgift for nye medlemmer, om avgiften for alle medlemmer bør speile risikoen i banken og om taket på fondets størrelse bør oppheves. I brev 26. juni 2009 sendte departementet et eget brev til Banklovkommisjonen med mandat om å utrede en revisjon av gjeldende banksikringslov med forskrifter, og at arbeidet tilpasses eventuelle endringer i relevante EU-direktiver. Banklovkommisjonen tar sikte på å fremme et forslag om endringer i banksikringsloven basert på ovennevnte som en del av det samlede arbeid Banklovkommisjonen utfører.
Videre vil Finanskriseutvalget avgi sin utredning med tiltak om å forbedre finansmarkedsreguleringen den 25. januar 2011, herunder tiltak som Norges Bank og EU-kommisjonen tar opp. Departementet vil vurdere forslagene fra Norges Bank og Finanskriseutvalget samlet, som trolig er sammenfallende.
Når det gjelder forslagene om å pålegge bankene å publisere kvantitativ informasjon om blant annet kortsiktig finansiering, likviditetsbuffer og forfallsstruktur, er dette en del av EU-kommisjonens forslag til CRD IV. Forslagsstillerne foreslår også at regjeringen bør sikre at bankene pålegges høyere kapitalkrav fram til Baselkomiteens motsykliske buffer er innført, samt at regjeringen bør samarbeide med de nordiske landene om en tidlig innføring av motsykliske kapitalkrav.
Ved utforming av soliditetsregler for norske finansinstitusjoner har det vært viktig å veie soliditet mot andre hensyn. Et slikt hensyn er konkurransen med andre finansinstitusjoner. Videre er det viktig å påse at den samlede utforming av soliditetsregleverket blir godt. Finanstilsynet har allerede i dag lovhjemler til å stille kapitalkrav på institusjonsnivå utover det som kreves etter minstekravene, og det er en naturlig del av tilsynets oppfølging av den enkelte institusjon å vurdere institusjonens samlede risiko og behovet for strengere kapitalkrav. Det er mange nye elementer som nå foreslås i soliditetsregelverket til EU. Vi arbeider aktiv med å fase inn disse reglene, og har nær dialog med våre nordiske kollegaer.
Når det gjelder skatt på finansielle tjenester, har dette vært oppe til diskusjon i EU og i andre internasjonale fora, uten at det er oppnådd enighet om hvorvidt denne typen skattelegging vil være formålstjenelig eller ønskelig.
Som jeg nå har redegjort for, tar (de i stor grad sammenfallende) forslagene fra KrF og Norges Bank opp i seg elementer som både diskuteres internasjonalt og nasjonalt. En viktig del av forslagene er som sagt allerede dekket gjennom brev og oppdrag Finansdepartementet allerede har sendt til Banklovkommisjonen, Finanstilsynet og Finanskriseutvalget, eller er forslag i prosesser i det internasjonale arbeidet.
På denne bakgrunn mener jeg det ikke nå bør vedtas representantforslag fra KrF om 20 tiltak for å motvirke ny finanskrise, da dette gjelder prosesser som allerede er i gang og som senere vil fremmes for Stortinget på vanlig måte.