Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Jan Bøhler, Sigvald Oppebøen Hansen, Stine Renate Håheim, Thor Lillehovde og Tove-Lise Torve, fra Fremskrittspartiet, Hans Frode Kielland Asmyhr, Morten Ørsal Johansen, Åse Michaelsen og lederen Per Sandberg, fra Høyre, Bente Stein Mathisen og Anders B. Werp, fra Sosialistisk Venstreparti, Akhtar Chaudhry, og fra Senterpartiet, Jenny Klinge, viser til at komiteens hovedproblemstilling er om redegjørelsens beskrivelse av de faktiske forhold med hensyn til hva som har foregått av mulig ulovlig overvåkning av norske statsborgere, er korrekt. Komiteen har vært opptatt av om de syv tiltakene justisministeren skisserer i redegjørelsen er tilstrekkelige for å sikre rettssikkerhet, god offentlig forvaltning og ivareta tryggheten for ambassader og utenlandsk representasjon i Norge.

Komiteen legger vekt på at den åpenheten om saken som er lagt til grunn for justisministerens redegjørelse er positiv.

Komiteen merker seg at justisministeren i sin redegjørelse til Stortinget viser til at det er forbud mot fremmed myndighetsutøvelse på norsk territorium uten norsk samtykke, at det er krav om etterlevelse av norsk rett på norsk territorium, samt at ambassaders virksomhet er regulert av Wien-konvensjonen av 18. april 1961 om diplomatisk samkvem og av internasjonal sedvanerett. Komiteen slutter seg til dette.

Komiteen viser til at det i denne saken fra amerikanernes side blir fremholdt at funksjonene til den såkalte Surveillance Detection Unit (SDU) ved den amerikanske ambassaden i Oslo ligger innenfor rammen av en utenriksstasjons oppgaver i henhold til artikkel 3 i Wien-konvensjonen om diplomatisk samkvem, og at enhetens tiltak utfyller Norges tiltak for å beskytte ambassadelokaler i samsvar med mottakerstatens forpliktelser etter konvensjonens artikkel 22 nr. 2. Komiteen viser til at verken PST, POD, Oslo politidistrikt, Kripos eller Utenriksdepartementet på tjenestemannsnivå har oppfattet at det har vært ulovligheter knyttet til det amerikanske sikkerhetsarbeidet, selv om det har vært reist spørsmål om arbeidet ved enkelte anledninger har vært i ytterkant av ønsket adferd.

Komiteen viser til justisministerens uttalelser om at verken han eller andre medlemmer av regjeringen har vært kjent med at det har vært begått eventuelle ulovligheter.

Komiteen viser til at det ble opplyst i redegjørelsen at justisministeren vil gjennomgå informasjons- og varslingsplikten fra Politidirektoratet og PST til Justisdepartementet for å vurdere om det er grunnlag for å skjerpe inn denne plikten, i tillegg til å se på rutiner som i dag gjelder for direkte kontakt mellom underliggende etater av Justisdepartementet og øvrige departementer. Komiteen er enig i dette, og legger til grunn at denne gjennomgangen resulterer i tydeligere ansvarsbeskrivelser for informasjon og oppfølging.

Komiteen imøteser en tilbakemelding til Stortinget om hvordan arbeidet med å forbedre informasjons- og varslingsplikten følges opp videre.

Et viktig tema i denne saken er etter komiteens mening spørsmålet om hvor den fysiske grensen går for en ambassades lovlige observasjoner og nedtegnelser utenfor ambassadens eller residensens eiendomsgrense. Komiteen vil presisere at dette spørsmålet omfatter alle ambassader og diplomatiske representasjoner i Norge. Komiteen konstaterer at justisministeren legger til grunn folkeretten slik den er beskrevet i Wien-konvensjonen av 18. april 1961, og at denne til en viss grad åpner for sikkerhetsrelaterte observasjoner i ambassaders umiddelbare nærhet. I tillegg vektlegger justisministeren i sitt svarbrev av 19. januar 2011 til justiskomiteen at avgrensningen av det umiddelbare nærområdet vil variere noe avhengig av den aktuelle trusselsituasjonen. I redegjørelsen gir justisministeren følgende situasjonsbeskrivelse:

«Den amerikanske ambassaden er den største i Oslo, og på verdensbasis også den representasjonen som har det mest skjerpede trusselbildet rettet mot seg.»

Komiteen merker seg også at sjef PST i den åpne kontrollhøringen uttalte at:

«Det er også vesentlig å merke seg at amerikanske sikkerhetsmyndigheter allerede i 2000 mente at ambassaden i Oslo var blant de amerikanske ambassadene med minst tilfredsstillende bygningsmessig sikkerhet, sett i forhold til trusselbildet.»

Komiteen vil peke på at denne saken avdekker behovet for å foreta en grensedragning for en ambassades lovlige observasjoner og nedtegnelser utenfor ambassadens eller residensens eiendomsgrense, og at denne grensedragningen er tydeligere enn hva som framkommer av denne saken. Etter komiteens mening vil det både være i ambassadenes og norske myndigheters interesse at dette avklares mer konkret enn hva som er tilfelle i dag. Komiteen mener at begrepet «umiddelbar nærhet» må tolkes bokstavelig, og at hovedregelen er at denne gråsonen er begrenset til et absolutt minimum.

Samtidig ser komiteen at det til en viss grad vil være rom for et visst skjønn i dette spørsmålet. Den aktuelle trusselsituasjonen og den aktuelle ambassades beliggenhet er faktorer som vil kunne ha betydning. Komiteen forutsetter at sikkerhetstiltak utenfor ambassadens eller residensens eiendomsgrense, inkludert observasjonsvirksomhet, formelt skal meddeles Utenriksdepartementet ved Diplomatseksjonen i forkant. Komiteen legger også vekt på sirkulærnoten fra Utenriksdepartementet til de diplomatiske representasjonene i Oslo, datert 14. januar 2011, og utenriksministerens presisering av tolkningen på dette punktet under den åpne kontrollhøringen:

«Det er en presisering, og vi forventer at den blir fulgt opp. Dette innebærer at eventuell iverksettelse av supplerende tiltak vil skje enten i regi av norske myndigheter eller etter klarering fra de sistnevntes side.»

Komiteen legger til grunn at sirkulærnoten til de diplomatiske representasjonene i Oslo blir respektert og fulgt, i tråd med utenriksministerens presisering.

Komiteen har videre merket seg at brevet om opprettelsen av SDU og dets mandat fra Regional Security Officer ved den amerikanske ambassaden den 5. mai 2000 til POT (nå PST) og Oslo politidistrikt, ikke er registrert som mottatt hos noen av partene og heller ikke er blitt arkivført, ifølge PST og Oslo politidistrikt. Komiteen stiller seg undrende til dette.

Komiteen avholdt en kontrollhøring i Stortinget den 19. januar 2011 hvor følgende deltok: justisminister Knut Storberget, utenriksminister Jonas Gahr Støre, tidligere justisminister Odd Einar Dørum, politidirektør Ingelin Killengreen, sjef for politiets sikkerhetstjeneste Janne Kristiansen, politimester i Oslo politidistrikt Anstein Gjengedal.

Komiteen viser til at det ikke fremkom vesentlig nye momenter i høringen i forhold til justisministerens redegjørelse for Stortinget den 17. november 2010, men at de forskjellige tiltakene og sakens historikk ble grundig belyst.

Komiteen viser til at både justisministeren og utenriksministeren under den åpne kontrollhøringen uttalte at det i tiden som var gått etter redegjørelsen og frem til høringen, ikke var kommet frem nye momenter i forhold til departementenes befatning med saken. Komiteen merker seg at utenriksministeren igjen presiserte at Utenriksdepartementet aldri har gitt noen form for tillatelse eller samtykke til overvåking av norske statsborgere.

Komiteen er tilfreds med at Utenriksdepartementet den 14. januar 2011 sendte ut en sirkulærnote til alle ambassader i Norge hvor ansvaret for ambassadenes sikkerhet tydeliggjøres. Komiteen viser til at dette presiserer norsk praksis overfor de utenlandske ambassadene, og understreker at det er Norge som er ansvarlig for ambassadens ytre sikkerhet. Utenriksministeren har i denne sammenheng gjort det klart for komiteen at dersom en ambassade ønsker iverksettelse av tiltak med tanke på ytre sikkerhet utover de tiltak norske myndigheter allerede treffer, skal dette formelt klareres med norske myndigheter gjennom diplomatiske kanaler i forkant.

Komiteen viser videre til at spørsmål om det er begått straffbare forhold er under etterforskning hos Østfold politidistrikt.

Komiteen forutsetter at informasjonsutvekslingen mellom PST og Stortingets kontrollutvalg for etterretnings-, overvåknings- og sikkerhetstjeneste (EOS-utvalget) følger gjeldende regler og etablerte rutiner.

Komiteen legger vekt på en rask og grundig oppfølging av de syv tiltakspunktene som justisministeren redegjorde for. Dette er viktig for å ivareta norske borgeres rettssikkerhet og ambassadenes sikkerhet.