Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Tove Linnea Brandvik, Thor Erik Forsberg, Steinar Gullvåg, Kari Henriksen og Anette Trettebergstuen, fra Fremskrittspartiet, lederen Robert Eriksson, Vigdis Giltun og Laila Marie Reiertsen, fra Høyre, Hårek Elvenes og Torbjørn Røe Isaksen, fra Sosialistisk Venstreparti, Karin Andersen, fra Senterpartiet, Geir Pollestad, og fra Kristelig Folkeparti, Kjell Ingolf Ropstad, viser til representantforslag fra stortingsrepresentantene Vigdis Giltun, Bård Hoksrud, Jan-Henrik Fredriksen, Ingebjørg Godskesen, Arne Sortevik, Robert Eriksson og Laila Marie Reiertsen om nasjonale retningslinjer for kvalitet og kvantitet i TT-ordningen, og en finansieringsordning som sikrer TT-transport i tråd med retningslinjene. Forslagsstillerne foreslår at regjeringen snarest utarbeider nasjonale retningslinjer for kvalitet og kvantitet for TT-transporten, og foreslår en finansieringsordning som sikrer TT-transport i tråd med de nasjonale retningslinjene.

Komiteen viser til det fylkeskommunale ansvaret for lokal kollektivtransport, og ansvaret for å tilby ordninger med tilrettelagt transport (TT) for personer som ikke kan bruke det ordinære kollektivtilbudet. Komiteen understreker at TT-tilbudet er avgjørende for at disse personene skal kunne delta i samfunnslivet på linje med andre borgere, og ser det som en svært viktig oppgave å påse at dette tilbudet fungerer så godt som mulig.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til statsrådens svarbrev av 6. januar 2011 (vedlagt), der statsråden trekker frem utfordringer knyttet til en ordning med nasjonale retningslinjer. Statsråden påpeker at nasjonale retningslinjer kan medføre merkostnader, og bryte med den etablerte ansvarsdelingen mellom forvaltningsnivåene og prinsippet om at det er fylkeskommunene som skal bestemme omfanget og kvaliteten på kollektivtransporttilbudet.

Flertallet viser til den tverrdepartementale arbeidsgruppen som så på denne problemstillingen i lys av anmodningsvedtaket i Innst. S. nr. 259 (2002–2003), jf. St.prp. nr. 66 (2002–2003) Lokaldemokrati, velferd og økonomi i kommunesektoren 2004. Arbeidsgruppen anslo at dersom en legger til grunn en gjennomsnittlig ytelse tilsvarende Oslo, som antas å ha den best utbygde TT-ordningen, ville det ha medført en betydelig økning i brukere, til ca. 163 000 brukere, og årlige offentlige utgifter på 1,4 mrd. kroner i 2004.

Flertallet viser til høringen 1. februar 2011 der Norges Blindeforbund viste til at TT-brukerne stort sett er eldre mennesker som ikke har funksjonshemming. 70 pst. er over 70 år og nærmere 90 pst. er over 60 år og at alle disse ikke har behov for dør til dør-transport. Flertallet mener det ville være nyttig å få prøvd ut en ordning med forbedret TT-transport for mennesker med slike funksjonsnedsettelser som gjør det nødvendig med dør til dør-transport. Dette forutsetter nye retningslinjer for godkjenning av brukere til en slik prøveordning.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det er viktig at folk i alle aldre skal ha lik mulighet til å benytte ordningen, og vil derfor ikke ha en ordning som diskriminerer på bakgrunn av alder. Det er viktig at alle med nedsatt funksjonsevne i størst mulig grad får mulighet til å leve sine liv som funksjonsfriske, og disse medlemmer mener derfor at gode transportordninger er en viktig forutsetning for at alle skal få en likeverdig mulighet til å delta på ulike arenaer.

Komiteen viser til bevilgninger under kap. 1330 post 60 under Samferdselsdepartementets budsjett der det i 2009 ble igangsatt et forsøk med å undersøke om forbedret kollektivtilbud, for eksempel ved hjelp av bestillingstransport og serviceruter, kunne redusere behovet for TT-transport for den store gruppen TT-brukere som ikke har store funksjonsnedsettelser og trenger dør til dør-transport. Samferdselsdepartementet skal evaluere dette forsøket i 2011. Dette forsøket inneholdt ikke et tilsvarende forbedret transporttilbud til TT-brukere med behov for dør til dør-transport og som derfor ikke kunne gjøre seg nytte av forsøket.

Det er derfor behov for å høste erfaringer også med forbedret tilbud til brukere som ikke kan gjøre seg nytte av bestillingsruter. Dette kan gi erfaringsgrunnlag for en forbedret nasjonal ordning med et mer enhetlig nasjonalt regelverk. Den konkrete utformingen av et slikt forsøk må gjøres i samarbeid med brukerorganisasjonene og de instansene som får i oppdrag å gjennomføre forsøk med forbedret dør til dør-transport for brukere med store funksjonsnedsettelser.

Komiteen ber regjeringen arbeide for å igangsette forsøk med dette så raskt som mulig.

Komiteen viser til at det er svært ulikt TT-tilbud mellom fylkene. Hovedårsaken til dette er at ordningen frem til i dag er ment å erstatte manglende mulighet til å bruke kollektivtilbudet og dette tilbudet varierer svært mye landet over. Videre er det ulik praksis når det gjelder godkjenning som bruker og organisering av tilbudet, i tillegg til de politiske prioriteringene av økonomi inn i ordningen som gjøres lokalt.

Komiteen viser til at fylkene ikke er pålagt å rapportere inn nivå og omfang på TT-tjenester. Dette svekker oversikten over de faktiske tilbud all den tid finansieringen i dag ligger i rammetilskuddet. Komiteen anmoder derfor regjeringen om å sørge for at fylkene jevnlig rapporterer om TT-tilbudet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti ser at det kan være knyttet praktiske utfordringer til å utforme en lik transportstandard for en gruppe transportbrukere med svært ulike behov. Disse medlemmer mener allikevel at dette ikke bør stå i veien for en nasjonal TT-ordning som kan bidra til et mer likeverdig tilbud.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti ber derfor regjeringen igangsette et forsøksprosjekt med piloter i utvalgte fylker, som kan gi erfaringsgrunnlag for en forbedret nasjonal ordning med et mer enhetlig nasjonalt regelverk. Disse medlemmer anmoder om at det i forbindelse med prosjektet også utredes hvorvidt det er mulig å sette en minstestandard på et «Skandinavisk nivå», for ytelser i TT-ordningen, og viser til Sverige, Danmark og Finland, som alle har over 5 000 kroner i ytelser per bruker.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen igangsette et forsøksprosjekt med piloter i utvalgte fylker, som kan gi erfaringsgrunnlag for en forbedret nasjonal ordning med et mer enhetlig nasjonalt regelverk.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet påpeker at det er tverrpolitisk enighet om at funksjonshemmede skal ha de samme muligheter som funksjonsfriske til å delta i arbeid, utdanning, kulturliv, familieliv og fritidsaktiviteter. Muligheter til transport innenfor et budsjett som tilsvarer det funksjonsfriske må regne med, er vesentlig for å oppfylle de planer, løfter og gode ønsker som personer med nedsatt funksjonsevne har fått gjennom mange år. Disse medlemmer viser til at det er store problemer med dagens ordninger for transporttilbud til personer med forflyttingshemning, at det er store forskjeller fra fylke til fylke, og at det blant annet oppstår vanskeligheter når man flytter på tvers av fylkesgrensene. TT-ordningen er nemlig avhengig av fylkeskommunens økonomi. Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartistyrte Oslo har landets beste TT-tilbud, ifølge Handicapnytt.no 5. desember 2008, samt svarbrev fra samferdselsminister Liv Signe Navarsete av 20. mai 2008 på Dokument nr. 8:85 (2007–2008). Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti fremmet felles forslag om nasjonale retningslinjer for kvalitet og kvantitet for TT-transporten i forbindelse med behandlingen av Nasjonal transportplan 2010–2019, jf. Innst. S. nr. 300 (2008–2009). Dette ble fulgt opp med felles forslag fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 2010, jf. Innst. 13 S (2009–2010). Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet også flere ganger tidligere har tatt opp dette viktige spørsmålet, blant annet i Dokument nr. 8:85 (2007–2008). Disse medlemmer viser til at regjeringen Stoltenberg I i Soria Moria-erklæringen uttaler at regjeringen vil «gjennomgå og forbedre ordningen med tilrettelagt transport (TT-ordningen)».

Disse medlemmer viser til at statsråden i sitt svarbrev av 6. januar 2011 til arbeids- og sosialkomiteen blant annet begrunner sin motstand mot forslaget med at nasjonale retningslinjer vil bryte med den etablerte ansvarsdelingen mellom forvaltningsnivåene og prinsippet om at det er fylkeskommunene som skal bestemme omfanget og kvaliteten på kollektivtransporttilbudet. Disse medlemmer mener at det er uheldig at man begrunner dagens politikk med at fylkespolitikerne må ha noe å gjøre for å forsvare forvaltningsnivåets eksistens.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen snarest utarbeide nasjonale retningslinjer for kvalitet og kvantitet for TT-transporten, og foreslå en finansieringsordning som sikrer TT-transport i tråd med de nasjonale retningslinjene.»

«Stortinget ber regjeringen sørge for at det finansielle og administrative ansvaret for TT-transporten legges til Nav.»