Vedlegg 2
Jeg viser til brev av 3. februar 2011 fra Stortingets kontroll og konstitusjonskomité. Komitéleder Anders Anundsen har stilt meg følgende spørsmål:
Komiteen viser til Dokument 3:5 (2010-2011) Riksrevisjonens undersøkelse av Arbeids- og velferdsetatens oppfølging av sykmeldte, og til statsrådens svar på spørsmål om samme tema i Stortingets muntlige spørretime 2. februar. Komiteen ber om svar på følgende spørsmål:
1. Statsråden pekte i spørretimen på at Riksrevisjonsrapporten bare går frem til august 2010. Har statsråden dokumentasjon på at de forhold Riksrevisjonen kritiserer er markert forbedret etter august 2010?
2. Statsråden viste til kontakt med Den norske legeforening. Når vil det bli fremmet forslag til konkrete forbedringsforpliktelser for fastleger i forhold til oppfølging av sykmeldte?
3. Hva er statsrådens konkrete måltall for 2011? Hun opplyste i spørretimen at hun ville komme tilbake til dette.
4. Hva er statsrådens hovedforklaring på at sykefraværet i Norge fortsatt ligger på et vesentlig høyere nivå enn i Sverige og at dette har vært stabilt slik over flere år?
5. Hva er statsrådens forklaring på at gradert sykemelding ligger nokså stabilt rundt 18 prosent når den politiske målsettingen har vært at gradert sykemelding burde være hovedregelen?
6. Statsråden sa i spørretimen 2. februar at ordningen med normerte sykemeldingsperioder ikke har noen effekt, mens svenske myndigheter mener at det har vært en viktig faktor for å få ned sykefraværet der. Hvilke dataundersøkelser baserer statsråden påstanden knyttet til normerte sykemeldingsperioder på?
Jeg ønsker innledningsvis å vise til svar fra Arbeidsdepartementet av 23.11.2010 på Riksrevisjonens undersøkelse av Arbeids- og velferdsetatens oppfølging av sykmeldte. Jeg har følgende svar på spørsmålene fra kontroll- og konstitusjonskomiteen:
Som anført i Arbeidsdepartementets svar til Riksrevisjonen av 23. november 2010 er etatens oppfølgingsarbeid blitt bedre gjennom 2010. Dette gjenspeiles i at antall gjennomførte dialogmøter i regi av Arbeids- og velferdsetaten økte med 19 prosent fra 2009 til 2010. Departementet understreket i nevnte svar til Riksrevisjonen at styringen av Arbeids- og velferdsetatens oppfølging av sykmeldte særlig må være rettet mot de deler av sykefraværsoppfølgingen som etaten har mulighet for å påvirke gjennom sin innsats. Det ble i denne sammenheng særlig pekt på gjennomføringen av dialogmøte 2.
I IA-avtalen og protokoll av 24. februar 2010 var det enighet om å sette i gang en rekke tiltak rettet mot sykmeldende behandler. Dette omfatter arbeid med å utvikle faglig støtte/veiledning for sykmeldingsarbeidet, system for regelmessige tilbakemeldinger til sykmeldere og krav om obligatorisk opplæring i sykmeldings-arbeid. Representanter fra legeforeningen er sentrale samarbeidspartnere i utviklingen av disse tiltakene. De faglige veiledere vil bli ferdigstilt innen fristen 1. juli 2011.
I løpet av våren 2011 vil Regjeringen fremme en lovproposisjon med forslag til endringer i arbeidsmiljøloven og folketrygdloven om oppfølgingen av sykmeldte. Det tas sikte på at endringer kan iverksettes fra 1. juli 2011. Flere av forslagene i lovproposisjonen tar sikte på å gi sykmelder et bedre grunnlag for sine vurderinger av arbeidstakers muligheter for fortsatt arbeid, samt bedre samhandling mellom sykmelder og arbeidsgiver.
Arbeids- og velferdsdirektoratet har utarbeidet et system for regelmessige tilbakemeldinger fra etaten til alle sykmeldere om egen sykmeldingspraksis sammenlignet med andre. Tilbakemeldingssystemene skal gi sykmelder kunnskap om egen sykmeldingspraksis. Et utvalg av statistikkrapporter om egen sykmeldingspraksis sammenlignet med andre er utviklet og vil bli sendt alle landets fastleger i månedsskiftet mars/april.
Målet er at alle sykmeldte med behov for oppfølging blir innkalt til dialogmøte 2. Etaten skal legge vekt på at tiltak settes inn tidlig i stønadsforløpet når det vurderes å være hensiktsmessig.
Departementet har de siste årene stilt krav om en forbedring av mål-oppnåelsen på området. Selv om det har vært en klar forbedring over tid, er det fortsatt bare noe over halvparten av sykmeldte med behov for oppfølging der dialogmøtet gjennomføres innen 26 uker. I tillegg er det en god del dialogmøter som gjennomføres etter 26 uker. I tildelingsbrevet til Arbeids- og velferdsetaten for 2011 stilles det derfor krav om at andel dialogmøter som er gjennomført for sykmeldte (med behov for dialogmøte) innen 26 uker skal økes ytterligere.
I følge internasjonale sammenligninger basert på arbeidskraftundersøkelser har både Norge og Sverige et høyt sykefravær. Fram til rundt 2005 var sykefraværet om lag likt i de to landene. Etter det har sykefraværet i Sverige gått ned, og ligger nå på et klart lavere nivå enn i Norge. Dette kan ha mange årsaker, bl.a. den store oppmerksomheten rundt sykefraværet i Sverige, men også ha sammenheng med tiltak og endringer som er gjennomført i Sverige. Tiltakene vi har blitt enige om i IA-avtalen vil kunne bidra til en fortsatt positiv utvikling også i Norge.
Det er knyttet usikkerhet til sammenlikninger av sykefraværet mellom land. Dette har sammenheng med at sykelønnsordningene i de ulike landene er innrettet forskjellig, bl.a. hvor lenge det er mulig å være sykmeldt.
Det er krevende å måle effekt av enkeltelementer på et område hvor utviklingen er påvirket av svært sammensatte årsaksforhold. Det er flere måter å måle omfang av gradert sykmelding. Gjennomsnittlig sykepengegrad per erstattet sykepengedag gir et bilde av nivå og utviklingstendens. I etterkant av enighet i erklæring av 3. desember 2003 om at gradert sykmelding skulle vurderes først, falt gjennomsnittlig sykepengegrad markert fra 1. kvartal til 3. kvartal 2004. I perioden fra slutten av 2004 og fram til 2009 lå gjennomsnittlig sykepengegrad relativt stabilt. Gjennom 2010 og hittil i 2011 er det på ny registrert reduksjon i gjennomsnittlig sykepengegrad, noe som er en indikasjon på at bruken av gradert sykmelding har økt gjennom 2010. Jeg har tro på at de endringene som kommer som følge av ny IA-avtale vil bidra til en ytterligere økning i bruken av gradert sykmelding.
I protokoll av 24. februar 2010 om ny IA-avtale var Regjeringen og partene i arbeidslivet enige om at det ikke var hensiktmessig å gå videre med et system med normering av sykefravær etter svensk modell. Det forsikringsmedisinske beslutningsstøttesystemet i Sverige består av to deler. Den ene delen handler om overordnende prinsipper i sykmeldingsarbeidet. Den andre delen angir anbefalte sykmeldingsperioder for ulike diagnoser (normering).
I Norge er regjeringen og partene i arbeidslivet enige om at det isteden skal utvikles faglige veiledere for sykmeldingsarbeidet, altså et system som etablerer dette som en veileder framfor som normerte sykmeldingsperioder. Dette er i tråd med anbefalingene fra Ekspertgruppens rapport av 1. februar 2010. Arbeidet er i gang, og det tas sikte på at veilederne tas i bruk samtidig med endringer i arbeidsmiljøloven og folketrygdloven 1. juli 2011.
Sosialstyrelsen i Sverige publiserte februar 2010 en oppsummering av bruken og effektene av den svenske ordningen. Denne oppsummeringen viser at sykmeldings-periodene er blitt kortere og har mindre spredning rundt gjennomsnittet. Denne effekten mener jeg i en norsk sammenheng best kan oppnås gjennom å utvikle faglige veiledere i samråd med fagmiljøene på feltet.