Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Jette F. Christensen, Martin Kolberg og Marit Nybakk, fra Fremskrittspartiet, lederen Anders Anundsen, Ulf Erik Knudsen og Øyvind Vaksdal, fra Høyre, Per-Kristian Foss, fra Sosialistisk Venstreparti, Hallgeir H. Langeland, fra Senterpartiet, Heidi Greni, fra Kristelig Folkeparti, Hans Olav Syversen, og fra Venstre, Trine Skei Grande, viser til at det er en politisk målsetting å forebygge sykefravær og at arbeidslivet skal ha plass til alle. Komiteen viser videre til at en sentral begrunnelse for opprettelsen av Nav var å få flere i arbeid og aktivitet og færre på stønad.

Komiteen har merket seg at formålet med Riksrevisjonens undersøkelse har vært å vurdere om Nav har etablert en systematisk og formålseffektiv oppfølging av sykmeldte, og om arbeids- og velferdsetatens og Arbeidsdepartementets styring sikrer dette.

Komiteen viser til at Riksrevisjonen innledningsvis understreker at personer med langvarig sykefravær har økt sannsynlighet for å bli permanent utstøtt fra arbeidslivet. Komiteen mener derfor det er nødvendig å ta initiativ overfor leger og andre sykmeldere, slik at både gradert sykmelding og aktiv sykmelding blir et reelt alternativ og at sykmeldte ikke mister kontakt med det arbeidsfellesskapet de er en del av. Komiteen har merket seg at statsråd Hanne Bjurstrøm i brev (vedlagt) til komiteen datert 18. februar 2011 sier at:

«I IA-avtalen og protokoll av 24. februar 2010 var det enighet om å sette i gang en rekke tiltak rettet mot sykmeldende behandler. Dette omfatter arbeid med å utvikle faglig støtte/veiledning for sykmeldingsarbeidet, system for regelmessige tilbakemeldinger til sykmeldere og krav om obligatorisk opplæring i sykmeldingsarbeid. Representanter fra legeforeningen er sentrale samarbeidspartnere i utviklingen av disse tiltakene. De faglige veiledere vil bli ferdigstilt innen fristen 1. juli 2011.»

Komiteen vil særlig understreke behovet for bevisstgjøring av sykmeldere og de organisasjoner som representerer sykmelderne, bl.a. legeforeningen, og at dette bør følges opp av Helse- og omsorgsdepartementet overfor fastlegene evt. ved tillegg i fastlegeavtalen.

Komiteen vil også vise til at det i løpet av våren 2011 vil bli fremmet en lovproposisjon med forslag til endringer i arbeidsmiljøloven og folketrygdloven om oppfølging av sykmeldte med sikte på ikrafttreden 1. juli 2011. Flere av forslagene tar sikte på å gi sykmelder et bedre grunnlag for å vurdere arbeidstakers muligheter for fortsatt arbeid og bedre samhandling mellom sykmelder og arbeidsgiver.

Komiteen vil i den forbindelse særskilt understreke at både gradert og aktiv sykmelding er gode alternativer. Komiteen mener at når gradert sykmelding ligger stabilt rundt 18 prosent, er det for dårlig med tanke på at den politiske målsettingen har vært at gradert sykemelding skal være hovedregelen.

Komiteen har merket seg at i et flertall av de undersøkte sakene har arbeids- og velferdsetaten ved åtte ukers sykmelding ikke fått tilstrekkelig informasjon fra legen om hvorvidt medisinske grunner er til hinder for at aktivitet kan iverksettes. Komiteen har videre merket seg at bare 15 prosent av Nav-kontorene har lagt fram statistikk om legenes bruk av gradert sykmelding. Det er videre for dårlig informasjon fra legene og for dårlig kartlegging av informasjonen fra Navs side.

Komiteen er enig med departementet som i sitt svar til Riksrevisjonen skriver at:

«I oppfølgingen av sykmeldte er det viktig å komme tidlig i gang for dem som har behov for det. I tråd med Riksrevisjonens bemerkninger er det behov for økt fokus i Arbeids- og velferdsetaten på hva som skal skje tidlig i sykefraværsoppfølgingen. Det er viktig at etaten iverksetter konkret oppfølging i tilfeller hvor det er nødvendig med tidlig inngripen og iverksetting av tiltak. Like viktig er det å sørge for at arbeidsgiver oppfyller sine plikter i henhold til arbeidsmiljøloven. Etaten må derfor være varsom med å gå inn tidlig og overta arbeidsgivers ansvar. Tidlig inngripen i sykmeldingsperioden bør derfor være basert på tilbakemelding fra arbeidsgiver, arbeidstaker eller sykmelder.»

Komiteen har merket seg at ca. 20 prosent av dem som forblir sykmeldte i mer enn seks måneder, enten har avsluttet et arbeidsforhold i løpet av sykepengeperioden eller ikke er registrert med arbeidsgiver i arbeidstakerregistret. Komiteen mener dette er alvorlig og vil vise til at Nav har et særskilt ansvar for å følge opp personer som ikke har arbeidsgiver, bl.a. ved å utarbeide en plan for den videre oppfølgingen.

Komiteen har merket seg at forventningene til arbeids- og velferdsetaten ikke er innfridd når det gjelder viktige oppgaver knyttet til oppfølging av sykmeldte.

Komiteen vil vise til Innst. S. nr. 143 (2009–2010), jf. Tillegg 2 til Dokument 1 (2009–2010), til referat fra høring i kontroll- og konstitusjonskomiteen om Nav 15. januar 2010 og til debatt i Stortinget 2. mars 2010.