Vedlegg
Forslaget om å nedsette et granskningsutvalg for å gjennomgå støtte- og tilskudds-ordninger, samt erstatningsordninger til reindriftsnæringen, begrunnes bl.a. med store overføringer til denne næringen, høyt reintall, dårlige beiter og konflikt mellom reindrift og jordbruk.
Innledningsvis må jeg presisere at alle offentlige midler skal brukes i samsvar med Stortingets vedtak og forutsetninger. Videre er det viktig at de brukes effektivt og på en slik måte at fastsatte mål og resultatkrav oppnås. Disse grunnleggende forutsetninger gjelder selvsagt også for støtte til reindriftsnæringen og for en kontinuerlig vurdering av reindriftspolitikken og forvaltningssystemet. I tillegg til dette foretas det kontroller og revisjoner av bruken av offentlige midler til reindriftsnæringen, bl.a. av Riksrevisjonen.
Ut fra mine vurderinger vil det ikke være effektiv ressursbruk å nedsette et granskningsutvalg for å gjennomgå støtteordningene til reindriften. Dette kan begrunnes ut fra flere forhold:
Riksrevisjonen starter nå opp med en ny undersøkelse av bærekraftig bruk av ressursene i Finnmark. Selv om forvaltningsrevisjonen tar utgangspunkt i Finnmark, vil mange av de elementer som omfattes av revisjonen være gjeldende for hele det reindriftspolitiske virkeområdet.
Arbeidet med å få implementert reindriftsloven av 2007 er nå i en viktig og avgjørende fase. Som kjent innførte reindriftsloven av 2007 et helt nytt prinsipp for styring av reindriften. Tidligere system som virket i 30 år, viste seg lite effektivt både når det gjelder fastsetting av reintall, næringens medansvar og mulighetene til å sanksjonere mot overtredelser. Dette er endret gjennom 2007-loven. Det viktigste redskapet her er å få på plass godkjente bruksregler, herunder reintall.
Det arbeides nå svært aktivt med å få på plass bruksreglene. Alle distrikter skal ha godkjente bruksregler i løpet av 2011. Jeg kan forøvrig opplyse om at Landbruks- og matdepartementet nylig har opphevet syv av ni vedtak om høyeste reintall i Finnmark fordi det ikke kunne sannsynliggjøres at disse var økologisk bærekraftige. Reindriftsstyret skal derfor, i samarbeid med næringen, fastsette nye reintall for disse distriktene i løpet av våren.
Når godkjente bruksregler foreligger, vil arbeidet med å få reintallet til et bærekraftig nivå kunne gjennomføres. Da vil det også kunne sanksjoneres overfor de som ikke følger opp vedtak om øvre reintall.
Når det gjelder beitekonflikter internt i reindriften og konflikter med andre interesser, vil mange av disse være sterkt redusert eller borte når reintallet er redusert. For de områder der de interne konfliktene i reindriften skyldes reelle uenigheter eller uavklarte rettighetsforhold, arbeides det nå i departementet med et system for avklaring. Dette spørsmålet vil bli lagt frem for Stortinget i den kommende meldingen om landbruks- og matpolitikken.
Når det gjelder de økonomiske virkemidlene over reindriftsavtalen, ble disse lagt om fra og med reindriftsavtalen 2003/04. Tilskuddene til siidaandeler og tamreinlag ble da endret fra ordninger som i stor grad var faste beløp per siidaandel til ordninger som premierer produksjon og verdiskaping. Dette innebærer bl.a. at de som mottar støtte faktisk må levere rein til slakteriene før de mottar støtte. Erfaringstallene viser klart at kjøttproduksjonen både har økt og ligger på et mer stabilt nivå etter at tilskudds-ordningene ble lagt om. Departementet vil for øvrig også legge fram en vurdering av denne delen av reindriftspolitikken i stortingsmeldingen om landbruks- og matpolitikken.
Når det gjelder erstatning for tap av rein til rovvilt, pågår det nå et arbeid med å vurdere erstatningsordningen. Jeg vil imidlertid her henvise til Miljøverndepartementet som ansvarlig departement for rovvilterstatning.