Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, lederen Gunn Karin Gjul, Kåre Simensen, Arild Stokkan-Grande og Lene Vågslid fra Fremskrittspartiet, Solveig Horne, Øyvind Korsberg og Ib Thomsen, fra Høyre, Linda C. Hofstad Helleland og Olemic Thommessen, fra Sosialistisk Venstreparti, Gina Knutson Barstad, fra Senterpartiet, Christina Nilsson Ramsøy, og fra Kristelig Folkeparti, Øyvind Håbrekke, viser til at Norge har hatt forbud mot profesjonell boksing i Norge siden 1981. På tross av dette forbudet har Norge flere boksere som har hevdet seg internasjonalt, som Cecilie Brækhus, Ole Klemetsen og Steffen Tangstad. Komiteen peker på at forbudet ikke har noen konsekvenser for norske utøveres mulighet til å utøve idretten i utlandet. Komiteen viser videre til at hovedargumentet for å innføre forbudet var faren for medisinske skadevirkninger, og viser i den forbindelse til den oppdaterte faglige vurderingen fra 9. januar 2011 Kulturdepartementet mottok i forbindelse med forslaget. Komiteen registrerer at Kulturdepartementets vurdering er at den faglige vurderingen gir grunnlag for å opprettholde forbudet mot profesjonell boksing i Norge.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at forslagsstillerne ønsker å oppheve forbudet mot profesjonell boksing i Norge. Dette forbudet ble vedtatt i 1981 og har vært behandlet av Stortinget gjentatte ganger, sist i Innst. O. nr. 79 (2006–2007). Det har ved hver behandling vært et bredt flertall i Stortinget mot å oppheve gjeldende forbud.

Flertallet vil vise til at ved innføringen av forbudet mot profesjonell boksing i 1981 var hovedargumentet de medisinske skadevirkningene for ut-øverne. I forbindelse med Stortingets behandling av Dokument nr. 8:16 (1997–1998) fremla Norsk idrettsmedisinsk forening en rapport om de medisinske skadevirkningene av boksing. Norsk idrettsmedisinsk forening konkluderer i forbindelse med rapporten med følgende:

«Rapporten dokumenterer at boksing har svært uheldige medisinske konsekvenser. Norsk idrettsmedisinsk forening går derfor sterkt imot at man opphever forbudet mot profesjonell boksing i Norge.»

Flertallet vil vise til at Kulturdepartement, i forbindelse med Dokument 29 L (2010–2011) har innhentet en oppdatert faglig vurdering av de medisinske skadevirkningene. Rapporten konkluderer på følgende måte:

«At boksing har store potensielle skadefølger for utøverne er ikke kontroversielt i det medisinske miljøet. Det er bred enighet om den holdningen som har kommet til uttrykk i uttalelsen fra World Medical Association (WMA Statement on Boxing 2010): 'Boxing can result in death and produces an alarming incidence of chronic brain injury. For this reason, the World Medical Association recommends that boxing be banned.'»

Flertallet mener det derfor ikke er fremkommet nye argumenter som tilsier at forbudet mot profesjonell boksing burde oppheves.

Flertallet vil peke på at i perioden 2000–2006 er det rapportert om 65 dødsfall i ringen eller direkte i forbindelse med boksing. Det er samme antall dødsfall som ble rapportert i periodene 1970–1976. Om lag 80 prosent av dødsfallene rammet profesjonelle boksere. Flertallet mener dette dokumenterer at selv om den medisinske overvåkningen i dag er streng, kan ikke de alvorlige helseskadelige konsekvensene av profesjonell boksing elimineres gjennom medisinsk overvåkning.

Flertallet vil vise til at den fremlagte medisinske rapporten dokumenterer at profesjonell boksing er langt farligere enn amatørboksing. Risikoen for å bli drept i direkte forbindelse med boksing er ca. 35 ganger større i profesjonell boksing.

Flertallet vil videre fremheve at nærmere 90 prosent av utøverne blir rammet av skader som svært ofte får kroniske følger. Dette er i hovedsak hode- og hjerneskader, og det er skader det ikke er mulig å trene seg opp til å tåle. En større systematisk gjennomgang av faglitteraturen har konkludert med at det er tilstrekkelige bevis for at det er en sammenheng mellom profesjonell boksing og utvikling av kronisk traumatisk hjerneskade.

Flertallet vil understreke at profesjonell boksing ikke er en OL-gren, men at amatørboksing inngår i OL-programmet. Olympiatoppen har heller ikke noen systematisk oppfølging av norske profesjonelle boksere. Riktignok er Olympiatoppens helseavdeling åpen for alle under forutsetning av ledig kapasitet.

Flertallet går derfor mot en opphevelse av forbud mot profesjonell boksing.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at det i Europa kun er Norge som har et forbud mot profesjonell boksing. Europa har et strengere lisensieringsystem enn resten av verden, og disse medlemmer peker på at det i Europa ikke har forekommet dødsfall i forbindelse med profesjonell boksing siden 1985. Disse medlemmer registrerer at profesjonell boksing er en gren i de olympiske grener og at norske utøvere kan kvalifisere seg. I tillegg får norske utøvere som driver med profesjonell boksing, støtte, trening, medisinsk oppfølging og hjelp til forebygging fra Norsk Topp-idrettssenter.

Disse medlemmer henviser til innspill fra Norges Idrettsforbund som peker på sider ved idrettens integritet internasjonalt som taler imot en opphevelse av forbudet mot profesjonell boksing. Ujevn matching mellom motstandere, det vil si at en kamp foregår mellom en sterk og en svak motstander, er i strid med idrettens Fair Play-prinsipp. Disse medlemmer vil trekke frem innspill fra Norges Bokseforbund (NBF) som viser til at en opphevelse av forbudet mot proffboksing må komme under forutsetning av at det etableres en egen proffboksekomité underlagt Norges Bokseforbund som er ansvarlig for lisenser, godkjenning av utøvere, godkjenning av kamper for å forhindre ujevn matching og andre oppgaver som naturlig hører inn under en slik komité. Disse medlemmer vil også trekke frem arbeidet med antidoping som Norges Bokseforbund viste til ville bli styrket ved en opphevelse av forbudet. Disse medlemmer vier til høringsuttalelsene fra Norges Idrettsforbund og Norges Bokseforbund og ønsker å oppheve forbudet mot profesjonell boksing under forutsetning av at de overnevnte hensynene ivaretas. Ansvaret og gjennomføringen av dette må foretas av idretten selv.

På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:

«Vedtak til lov

om opphevelse av lov 12. juni 1981 nr. 68 om forbud mot profesjonell boksing

I

Lov 12. juni 1981 nr. 68 om forbud mot profesjonell boksing oppheves.

II

Denne lov trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre mener at når det etab-leres en egen proffboksekomité, må den ligge under Norges Bokseforbund. Komiteen må ha ansvaret for utsteding av lisenser til norske boksere som vil bli profesjonelle på bakgrunn av medisinske og kvalitative krav. Disse medlemmer mener også at NBF skal godkjenne kamper som blir bokset i Norge slik at kampene blir utkjempet mellom to jevnbyrdige utøvere på bakgrunn av boksernes tidligere kamper, helsetilstand, eventuelle skader og utestengninger.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti har merket seg den dokumenterte helserisikoen som følger av profesjonell boksing. Disse medlemmer mener imidlertid at denne dokumentasjonen i seg selv ikke er et tilstrekkelig tungtveiende argument for å opprettholde forbudet ut fra et prinsipielt synspunkt. Det er viktig å erkjenne at aktiviteter som innebærer risiko for de involverte og også kan anses å ha etiske dilemmaer ved seg, ikke nødvendigvis legitimerer et forbud.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti støtter på prinsipielt grunnlag at forbudet mot profesjonell boksing oppheves, men dette medlem ser det ikke som en prioritert offentlig oppgave å stimulere profesjonell boksing gjennom offentlige tilskudd.