2. Kontroll av utøvelsen av regjeringens eierpolitikk
- 2.1 Statlige selskapers arbeid med samfunnsansvar
- 2.2 Lederlønnsutviklingen i statlig eide selskaper
Selskapers samfunnsansvar er erkjent som vesentlig for å sikre selskapers langsiktige vekstevne. Omdømmet påvirkes i økende grad av selskapets evne til å holde en høy etisk og miljømessig standard og til å utvise samfunnsansvar. Norsk næringsliv i utlandet identifiseres ofte med Norge, og dette vil spesielt gjøre seg gjeldende for selskaper med statlig eierskap. Staten vil kunne få svekket legitimitet, for eksempel som lovgiver og i saker som angår utenrikspolitikken, dersom staten ikke også gjennom eierrollen etterlever høye standarder på dette området.
I St.meld. nr. 10 (2008–2009) er det forutsatt at selskaper med statlig eierskap skal være ledende i å ta samfunnsansvar, og at staten skal bidra til dette gjennom aktiv eierskapsutøvelse.
I forbindelse med behandlingen av eierskapsmeldingen har et flertall i næringskomiteen uttalt at de ønsker at statlige selskaper skal være i fremste rekke når det gjelder miljøtiltak innen sin bransje. Forventningen fra staten som eier er at selskapenes arbeid med miljøspørsmål må skje systematisk og dekke hele verdikjeden i virksomheten.
I tillegg til de forventningene som er uttrykt overfor statlige selskaper i stortingsmeldinger og Stortingets behandling av disse, er det i regnskapsloven stilt krav til rapportering på blant annet områdene ytre miljø, arbeidsmiljø og likestilling.
Statens holdninger til samfunnsansvar i selskaper der staten er eier, er et uttrykk for generelle og tverrgående forventninger og ikke absolutte krav. Det er styrene og selskapenes ledelse som må utforme dette til retningslinjer for det enkelte selskap. De enkelte områdene har ulik betydning for de ulike selskapene og må ivaretas i lys av dette.
Målet med undersøkelsen har vært å kartlegge statlige selskapers arbeid med samfunnsansvar for å finne ut i hvilken grad de har inkorporert samfunnsansvar i selskapsdriften, og i hvilken grad statlig eide selskaper er i fremste rekke når det gjelder miljøtiltak innen sin bransje. Videre har det vært et mål for undersøkelsen å vurdere hvordan eierdepartementene følger opp selskapenes arbeid med samfunnsansvar.
Undersøkelsen omfatter 70 selskaper som direkte eller indirekte forvaltes av 14 eierdepartementer. Av disse 70 selskapene har 14 selskaper mer enn 1 000 ansatte, 22 selskaper har mellom 100 og 1 000 ansatte, 7 selskaper har mellom 50 og 100 ansatte, og 27 selskaper har under 50 ansatte. 39 av selskapene er eid 100 prosent av staten.
Riksrevisjonens dokument gir en nærmere oppsummering av funnene i undersøkelsen.
Riksrevisjonen viser til at mange av de undersøkte selskapene i svært liten grad har integrert de delene av samfunnsansvaret som de selv vurderer som relevante, i styringen av selskapet. Flere selskaper har grunnleggende mangler knyttet til etiske retningslinjer og miljøledelse. Flere av de selskapene det er relevant for, mangler tilfredsstillende systemer for oppfølging av sin leveransekjede. Manglende oppfølging av samfunnsansvar kan medføre en betydelig omdømmerisiko for selskapene og for staten.
Riksrevisjonen har merket seg at eierdepartementene vil følge opp Riksrevisjonens vurderinger i dialogen med de statlige selskapene, og vil understreke betydningen av at eierdepartementene styrker oppfølgingen av selskapenes arbeid med samfunnsansvar.
Riksrevisjonen er enig med Nærings- og handelsdepartementet i at departementene vil ha stor nytte av de konkrete funnene fra Riksrevisjonens undersøkelse, og Riksrevisjonen har derfor gjort de viktigste funnene i undersøkelsen tilgjengelige gjennom en rapport som tidligere har blitt sendt til de berørte departementene.
Riksrevisjonen viser videre til Stortingets behandling av St.meld. nr. 13 (2006–2007), der næringskomiteen forutsatte at de departementene som forvalter større eierposter, har høy kompetanse på oppfølging av selskapenes samfunnsansvar. Etter Riksrevisjonens vurdering viser undersøkelsen at eierdepartementene fortsatt ikke har god nok kunnskap om selskapenes ivaretakelse av samfunnsansvar.
Komiteen viser til at det i Innst. S. nr. 163 (2006-2007), jf. St.meld. nr. 13 (2006-2007), og i Innst. S. nr. 200 (2008-2009), jf. St.meld nr. 10 (2008-2009), er forutsatt at samfunnsansvar skal integreres i strategiprosessen og driften av selskapene. Komiteen er ikke tilfreds med at mange av de undersøkte selskapene i svært liten grad har integrert de delene av samfunnsansvaret som de selv vurderer som relevant inn i sin forretningsstrategi.
Videre mener komiteen at det er kritikkverdig at det fortsatt gjenstår mye arbeid for de fleste av selskapene når det gjelder å kontrollere risiko i leveransekjeden. Komiteen vil understreke betydningen av leverandørenes samfunnsansvar også når det gjelder oppfølging av risiko i leveransekjeden, for eksempel sikkerhet på arbeidsplassen, miljøutslipp, korrupsjon og barnearbeid, da dette er områder med betydelig omdømmerisiko for selskapene og for staten.
Komiteen viser til at Stortinget tidligere har forutsatt at staten gjennom aktiv eierskapsutøvelse skal bidra til at bedrifter med statlig eierskap er ledende i å ta samfunnsansvar, og forutsetter at departementene nå følger opp selskaper med statlig eierandel når det gjelder relevante områder innenfor samfunnsansvar. Komiteen mener det er kritikkverdig at eierdepartementene fortsatt ikke har god nok kunnskap om selskapenes ivaretakelse av samfunnsansvar.
I St.meld. nr. 13 (2006–2007) slår Regjeringen fast at veksten i lederlønninger har vært høyere enn ønskelig, og at det var behov for tiltak som gir aksjonærene større innflytelse over lederlønnspolitikken. I meldingen framgår det at regjeringen ville sikre moderasjon i lederlønninger i selskaper der staten er en betydelig eier, og at det vil være viktig at lederlønningene framstår som rimelige. I den grad variabel lønn skal benyttes, bør vilkårene for utbetaling i størst mulig grad være knyttet til forhold som kan påvirkes av den som mottar godtgjørelsen.
De sentrale retningslinjene for statlig eierskap med hensyn til holdning til lederlønn ble vedtatt i desember 2006 og ble gjort kjent for selskapenes styrer i forbindelse med generalforsamlingene våren 2007. I retningslinjene er det slått fast at lederlønnsnivået i statlige selskaper skal være konkurransedyktig, men de bør ikke være lønnsledende innenfor sine bransjer.
Målet for undersøkelsen har vært å vurdere om gjennomføringen av regjeringens eierpolitikk med hensyn til lederlønn er i samsvar med Stortingets forutsetninger.
Undersøkelsen belyser lønnsutviklingen i perioden 2004–2009 for administrerende direktør eller tilsvarende for 42 selskaper med statlige eierandeler, tilhørende 10 eierdepartementer. Selskapene er valgt ut fra at de er omtalt i «Regjeringens eierpolitikk 2008» og samtidig er omfattet av Riksrevisjonens kontroll. Av selskapene i undersøkelsen er 33 selskaper heleid av staten. Dette omfatter 19 heleide aksjeselskaper, 4 regionale helseforetak, 6 statsforetak og 4 særlovsselskaper. Videre omfatter undersøkelsen 9 deleide selskaper, hvorav 6 er allmennaksjeselskaper (dvs. børsnoterte selskaper).
Riksrevisjonens dokument gjør nærmere rede for spesifiseringen av lønnsdataene og oppsummerer funnene i undersøkelsen.
Riksrevisjonen viser til at den gjennomsnittlige lederlønnsveksten i de statlige selskapene har vært dobbelt så høy som den generelle lederlønnsveksten i perioden 2007–2009, og at den årlige lederlønnsveksten i statlige selskaper var høyere i denne perioden enn i perioden 2004–2007. Etter Riksrevisjonens vurdering har eierdepartementene og styrene i de statlige selskapene i perioden 2007–2009 i liten grad lagt vekt på hensynet til moderasjon i lønningene til selskapenes administrerende direktører.
Det er åpenhet om lønnspraksis for selskapenes administrerende direktører. På bakgrunn av næringskomiteens forutsetninger og de anbefalinger som er gitt i Norsk anbefaling om eierstyring og selskapsledelse, vil det etter Riksrevisjonens vurdering også være naturlig at heleide statlige selskaper som hovedregel offentliggjør alle elementer av godtgjørelse til de øvrige ledende ansatte.
I statsrådens svar kommer det fram at Riksrevisjonens synspunkter og vurderinger vil bli fulgt opp, og at Nærings- og handelsdepartementet vil foreta en gjennomgang av statens retningslinjer. Departementet opplyser at det er iverksatt en omfattende prosess for å sikre et best mulig vurderingsgrunnlag. Riksrevisjonen vil understreke viktigheten av at staten ut fra Stortingets forutsetninger sikrer moderasjon i lederlønningene i de selskapene der staten er en betydelig eier.
Som et ledd i komiteens behandling av Riksrevisjonens undersøkelse av lederlønnsutviklingen i statlig eide selskaper (Del 2 – Kontrollen av utøvelsen av regjeringen eierpolitikk), avholdt komiteen åpen kontrollhøring om dette spørsmålet.
Høringen fant sted 11. februar 2011 og følgende deltok:
Statsråd Trond Giske, Nærings- og handelsdepartementet
Styreleder i Statoil ASA, Svein Rennemo
Styreleder i NSB AS, Ingeborg Moen Borgerud
Styreleder i Norsk Hydro ASA, Terje Vareberg
Styreleder i Entra Eiendom AS, Grace Reksten Skaugen
Styreleder i Argentum AS, Tom Knoff
Følgende problemstillinger lå til grunn for høringen:
Hvordan forholder selskapene seg til statens eierpolitikk med hensyn til lederlønnsutviklingen.
Hvordan foregår dialogen om lederlønningene med ansvarlig departement og Nærings- og handelsdepartementet.
Hvordan utøver Nærings- og handelsdepartementet statens eierpolitikk med hensyn til lederlønnsutviklingen i selskaper der staten har aksjemajoritet.
Det ble tatt stenografisk referat fra høringen, og referatet følger som vedlegg til denne innstillingen.
Komiteen viser til at Riksrevisjonens kartlegging av lederlønnsutvikling i 42 statlige selskaper viser at den gjennomsnittlige lederlønnsveksten i de statlige selskapene har vært dobbelt så høy som den generelle lederlønnsveksten i perioden 2007–2009, og at den årlige lederlønnsveksten i statlige selskaper var høyere i denne perioden enn i perioden 2004–2007. Komiteen finner det særlig påfallende at den statlige lederlønnsutviklingen har ligget langt over andre lederlønninger på tross av finanskrisen.
Komiteen har arrangert kontrollhøring med statsråd Trond Giske i Nærings- og handelsdepartementet og en del utvalgte selskaper ved deres styreledere. Stenografisk referat fra høringen er vedlagt denne innstillingen.
Blant selskapene der staten er dominerende eier eller har en sterk eierposisjon er det til dels stor variasjon i forståelsen av Nærings- og handelsdepartementets «Retningslinjer for statlig eierskap: Holdninger til lederlønn.» Det gjelder både fastlønn, bonusordninger og pensjon. Selv om det er styrets ansvar å fastsette lønn og pensjon for ledelsen, så mener komiteen det kan være behov for presiseringer av retningslinjene på flere områder.
Komiteen merket seg under høringen at styrelederne for de fem selskapene omtalte lederlønninger som en del av et begrenset marked og ikke i forhold til lønnsutviklingen ellers i samfunnet. Komiteen mener at lederlønningene i statlige selskaper og selskaper med statlig eierskap skal være konkurransedyktige, men ikke lønnsledende. Det er komiteens oppfatning at lederlønningsutviklingen skal bidra til moderasjon i den generelle lønnsutviklingen.
Komiteen understreker behovet for at regjeringen som eier tydelig formidler at lederlønnsnivå og lederlønnsutviklingen skal være rimelig og moderat slik det fremkommer i Stortingets innstilling til eierskapsmeldingen; Innst. S. nr. 163 (2006-2007), jf. St.meld. nr. 13 (2006-2007).
Komiteen viser til at statsråd Giske under høringen la vekt på den tverrpolitiske enigheten om å holde lederlønnsutviklingen under kontroll, og at retningslinjene må følges. Statsråden varslet videre at lederlønnsutviklingen vil bli et viktig element i styreevalueringen, og komiteen er fornøyd med dette. Komiteen konstaterer med tilfredshet at det så klart signaliseres at staten som eier vil bidra til at generalforsamlingen velger styremedlemmer som ivaretar eiers interesser på best mulig måte i dette spørsmålet.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, understreker at for ledere som har en årslønn på flere millioner vil selv moderate prosentvise lønnsøkninger faktisk utgjøre meget store lønnstillegg. Derfor må også lederlønningene i statlige selskaper sees innenfor rammene av den generelle lønnsutviklingen. Flertallet vil vise til at Dokument 3:2 (2010-2011) også tar opp bedrifters samfunnsansvar og etiske retningslinjer. Flertallet mener at en del av de lederlønninger som i dag finnes i slike selskaper bryter med det å ta samfunnsansvar.
Flertallet viser til at flere styrer, blant annet Statoils, Entra Eiendoms og NSBs styrer, har bevilget millionøkninger til øverste leder i en periode hvor lønnsutviklingen for de fleste arbeidstakere har vært på 30 000–50 000 kroner.
Komiteen viser til at gunstige pensjonsordninger kommer i tillegg til et høyt lederlønnsnivå.
Komiteen er fornøyd med at næringsminister Trond Giske i høringen ga uttrykk for at også pensjonsytelser og sluttpakker vil bli et tema i neste eierskapsmelding. Komiteen viser til Stortingets ulike vedtak som ledd i en modernisert folketrygd.
Komiteen har også merket seg at det kan være noe ulik oppfølging av retningslinjene mellom departementene og at en bedre samordning av holdning og oppfølging derfor er nødvendig.
Komiteen finner det også ønskelig at lønnspraksis i de statlige selskapene skal kommuniseres åpent og at lønn for ledende ansatte i tillegg til administrerende direktør blir publisert i årsrapportene for selskaper der staten har eierinnflytelse.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, mener at den lukrative ekstrabonusordningen i Argentum AS ikke er i samsvar med Stortingets vedtak og signaler om lederlønninger i offentlige selskaper og bedrifter med statlig eierskap. Flertallet vil også vise til at Stortingets tidligere vedtak når det gjelder investeringer via skatteparadiser og behovet for tilbakeholdenhet i den sammenhengen.
Et annet flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at selskapet Argentum AS, som er et heleid statlig investeringsselskap og som var invitert til den åpne kontrollhøringen, i tillegg til ordinære lønns- og bonusordninger opererer med en belønningsmetode gjennom et annet selskap; Bradbenken Partner AS. Ordningen fungerer slik at Bradbenken Partner AS investerer proporsjonalt i selskaper Argentum AS investerer i. Argentum har innbetalt 90 prosent av aksjekapitalen som preferansekapital mens de ansatte har innbetalt 10 prosent som ordinær aksjekapital. Ved verdsettelse skal preferanseaksjene først motta det som er innskutt av kapital på preferanseaksjene. Deretter skal preferanseaksjene tilordnes avtalt preferanseavkastning (NIBOR + margin). De resterende midler tilordnes de ordinære aksjene som tilhører de ansatte. Ved utgangen av 2009 hadde Argentum skutt inn ca. 26,3 mill. kroner mens de ansatte hadde skutt inn 2,9 mill. kroner. Ordningen fungerer slik at Argentum kun mottar normalavkastning på sin andel mens de ansatte mottar meravkastningen. Risikoen for de ansatte er dermed lav i forhold til investert beløp, mens muligheten for høy avkastning er betydelig. Avkastningen de siste årene har vært om lag 18 prosent.
Dette flertallet har merket seg at statsråden i VG 1. februar 2011 utrykker sterk skepsis til ordningen. Dette flertallet viser til at ordningen ble vurdert av departementet både i 2005 og i 2007. Videre ble ordningen vurdert av statsråd Trond Giske i 2009 uten at statsråden tok noe initiativ til å avvikle eller kritisere ordningen.
Dette flertallet mener det er kritikkverdig at statsråden offentlig utrykker seg i sterke negative ordelag om en ordning hans departement har akseptert ved flere gjennomganger av ordningen, også under Giskes ledelse, og mener dette kan utgjøre en utfordring i eierstyringen.