Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, lederen Gunn Karin Gjul, Kåre Simensen, Arild Stokkan-Grande og Lene Vågslid, fra Fremskrittspartiet, Solveig Horne, Øyvind Korsberg og Ib Thomsen, fra Høyre, Linda C. Hofstad Helleland og Olemic Thommessen, fra Sosialistisk Venstreparti, Gina Knutson Barstad, fra Senterpartiet, Christina Nilsson Ramsøy, og fra Kristelig Folkeparti, Øyvind Håbrekke, er svært glad for at en nå får på plass lovendringer som legger til rette for bedre beskyttelse av barn i barnevernet. Ved å innarbeide politiregisterlovens regler om barneomsorgsattester i barnevernloven, oppnår en å gi bedre beskyttelse mot overgrep eller alvorlig skadelig innflytelse på mindreårige barn. Komiteen registrerer også at reglene om barneomsorgsattest skal skape en ensartet praksis på de områdene der det kreves politiattest for personer som har omsorg for eller oppgaver knyttet til mindreårige. Komiteen vil likevel understreke at krav om politiattester ved ansettelse bare er ett av flere virkemidler for å beskytte barn mot overgrep, og mener det er viktig å se dette i sammenheng med andre tiltak for å beskytte barn i barnevernet.

Når skal det kreves avgrenset barneomsorgs-attest?

Komiteen viser til at med dagens regler så er det ingen automatikk i å kreve politiattester for alle som er i direkte kontakt med mindreårige i barnevernet. Komiteen mener det er helt riktig å omgjøre kravet til skal isteden for bør, og registrerer at en utvider kravet om å fremlegge politiattester til å gjelde flere grupper som arbeider med mindreårige barn i barnevernet. Avgjørende må være om oppgaven den enkelte har gir en posisjon som gjør det mulig å opparbeide seg et tillitsforhold til barnet og komiteen vil derfor vise til at det avgjørende må være å sikre barna mot overgrep.

Komiteen er derfor positiv til at en nå skal kreve avgrenset barneomsorgsattest i henhold til politiregisterloven § 39 første ledd av den som skal ansettes i barnevernstjenesten, i institusjon e.l. eller som utfører nærmere bestemte oppgaver i barnevernet. Komiteen mener det er viktig å kreve politiattest for å forhindre at personer begår overgrep eller har skadelig innflytelse på mindreårige barn.

Når kan det kreves uttømmende barneomsorgs-attest?

Komiteen viser til at det i dag ikke er hjemmel for å kreve uttømmende politiattest i barnevernet og er glad for at med endring i lovverket så får en nå mulighet til å kreve uttømmende barneomsorgsattest.

Komiteen mener det er viktig å kreve uttømmende og utvidet barneomsorgsattest av personer som over tid eller jevnlig skal ha heldøgns omsorgsansvar for mindreårige og viser til at fosterforeldre kommer inn under denne gruppen.

Komiteen vil likevel vise til flere høringsinnstanser som mener uttømmende attester bør kreves i flere tilfeller, og vise til uttalelsen fra Statens helsetilsyn som mener uttømmende attest også bør kreves av støttekontakter og andre som har tilsvarende jevnlig og nær kontakt med barn, samtidig som det offentliges mulighet til innsyn og kontroll er begrenset. Komiteen viser også til høringsuttalelsen i forhold til om det skal kunne kreves attest også av husstandsmedlemmer. Komiteen registrerer at det nå kan kreves avgrenset barneomsorgsattest fra andre husstandsmedlemmer. Komiteen mener at selv om barns beskyttelse ivaretas av langt flere virkemidler enn attester, så er det viktig å sikre de mindreårige barna som er under barnevernet den beste beskyttelse.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil på bakgrunn av dette fremme forslag om at det kan kreves uttømmende barneomsorgsattest av støttekontakter og andre som har tilsvarende jevnlig og nær kontakt med barn.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme et lovforslag som gjør det mulig å kreve uttømmende barneomsorgsattester av støttekontakter og andre som har tilsvarende jevnlig og nær kontakt med barn.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at i henhold til politiregisterloven kan det bare kreves uttømmende attest av personer som over tid eller jevnlig skal ha heldøgns omsorgsansvar for barn. Dette setter begrensninger for hvilke tilfeller vi kan kreve uttømmende attest etter barnevernloven.

Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, vil videre vise til at en uttømmende attest omfatter reaksjoner på overtredelser av samtlige straffebud uten tidsbegrensning. Dette flertallet mener at det vil være for strengt med en generell regel om at anmerkninger på uttømmende attest skal føre til utelukkelse fra oppgaver overfor mindreårige. Dette flertallet viser til at mindre alvorlig vinningskriminalitet fra lang tid tilbake ikke nødvendigvis gir anledning til tvil om personens egnethet i dag.

Komiteens medlemmer fra Høyre mener at selv om det er hensyn som taler for at alle som er i jevnlig og nær kontakt med mindreårige barn, hvor det offentliges mulighet for innsyn og kontroll er begrenset burde være gjenstand for utømmende attest, vil dette gå utenfor det politiregisterloven åpner for. Et slikt generelt krav vil kunne føre til en uforholdsmessig kontroll av mennesker som har ulike typer tette relasjoner med barn i forbindelse med for eksempel jobb som støttekontakt. Disse medlemmer vil understreke viktigheten av at rettssikkerheten til den enkelte blir ivaretatt.

Videre mener komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, at barns beskyttelse ivaretas av langt flere virkemidler i institusjon enn i fosterhjem eller avlastningshjem og at det vil være vanskelig i praksis å velge ut hvilke typer institusjonsstillinger det skal kreves uttømmende attest for. Flertallet mener et slikt krav ville innebære uforholdsmessig kontroll av ansatte.

Straffebud som skal inngå i avgrenset barne-omsorgsattest

Komiteen viser til at avgrenset attest viser overtredelser av nærmere bestemte straffebud, mens uttømmende attest viser alle strafferettslige reaksjoner som er registrert i reaksjonsregisteret. Komiteen viser til at straffebestemmelser som er tatt inn i politiregisterloven ble behandlet i Innst. 180 S (2009–2010).

Konsekvenser av anmerkninger på barne-omsorgsattest

Komiteen viser til at politiregisterloven ikke har regler om hvilke konsekvenser som skal følge av anmerkning på barneomsorgsattest.

Komiteen registrerer at det har vært drøftet om samtlige anmerkninger skal medføre utelukkelse fra oppgaver overfor mindreårige, eller om det i det enkelte tilfelle skal åpnes for skjønn.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre og Kristelig Folkeparti, vil få påpeke at formålet med å utvide antallet straffebestemmelser som skal fremgå av politiattesten, er å utvide beskyttelsen mot overgrep eller alvorlig, skadelig innflytelse på mindreårige barn. Flertallet er derfor glad for at det ikke blir gitt adgang til å bruke skjønn på avgrenset attest, og viser til at unntaksbestemmelser vil være vanskelig å praktisere. Flertallet viser også til reglene i politiregisterloven § 40 om tidsbegrensing.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, vil vise til at det i proposisjonen foreslås bruk av skjønn ved uttømmende attest når det gjelder anmerkninger knyttet til andre straffebud enn de som ville fremkommet på avgrenset barneomsorgsattest.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at regjeringen i proposisjonen ikke opprettholder forslaget om en snever unntaksregel, på tross av at flere høringsinstanser, deriblant Bufetat, Barneombudet, RVTS og Politidirektoratet, sluttet seg til forslaget. Disse medlemmer vil i denne sammenheng vise til sitatet fra Barneombudets uttalelse som er gjengitt i proposisjonen:

«Barneombudet er enig i at utelukkelse bør være utgangspunktet. Vi mener samtidig at det kan være riktig å åpne for en skjønnsvurdering i visse tilfeller hvor voksne har erfaringer som kan være nyttige for barn, for eksempel personer som har gjennomført en vellykket rehabilitering etter fengselsopphold. Det bør imidlertid vurderes å etablere retningslinjer for denne skjønnsutøvingen, slik at skjønn kan praktiseres på en ensartet måte i de ulike instansene som skal gjøre denne vurderingen.»

Disse medlemmer vil understreke at det er viktig å være åpen for at også personer med kriminell fortid kan ha mye å tilføre unger og ungdom. Dersom en person gjennom et langt liv har tatt et oppgjør med fortiden og ønsker å starte på nytt, er det viktig at det skal være mulig å gjøre en skjønnsvurdering.

Komiteens medlemmer fra Høyre vil understreke at rettssikkerheten til personer i verserende saker er viktig. Disse medlemmer er derfor tilfreds med at dagens regler om at en person som får en siktelse eller tiltale frafalt kan tilbys stillingen, blir presisert i lovteksten.

Komiteen mener også at det er riktig å ha tilsvarende konsekvenser ved uttømmende attest som anmerkninger som ville fremkommet ved avgrenset attest. Komiteen viser til at formålet med barneomsorgsattest er for å hindre overgrep og beskytte barn, og derfor er det viktig at også verserende saker gis konsekvenser.

Fornyet barneomsorgsrett

Komiteen viser til at en i dag ikke har noen regler om at det på ny kan kreves politiattest av en person som allerede er ansatt eller utfører oppgaver i barnevernet.

Komiteen vil i den forbindelse vise til at det i ny politiregisterlov åpnes for å kreve ny politiattest knyttet til eventuelle straffbare forhold som har funnet sted etter ansettelsen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener en må innføre adgang til å kreve fornyet politiattest, eventuelt krav om at slik attest skal leveres rutinemessig hvert tredje år, og viser til at dette også er ønsket fra flere høringsinstanser. Disse medlemmer registrerer at politiregisterloven § 43 gir hjemmel for å kreve fornyet vandelskontroll på barnevernsområdet, men mener likevel at det må tydeliggjøres at det må være et krav at slik attest blir fremlagt rutinemessig.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Innst. 139 L (2009–2010) og at det ikke skal utstedes politiattest med jevne mellomrom, idet en slik ordning anses som unødvendig ressursbruk av offentlige midler. Dersom vilkårene for utstedelse av en slik attest fortsatt er til stede er det i barnevernloven § 43 hjemmel for å kreve fornyet vandelsattest. Disse medlemmer mener dette er tilstrekkelig for å imøtekomme kravet om fornyet barneomsorgsrett.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, viser til politiregisterlovens § 43, og at denne også på barnevernsområdet allerede gir hjemmel for å kreve nye opplysninger for vurderingen av vandelen fremlagt, såfremt det allerede foreligger en politiattest. Bestemmelsen kommer til anvendelse når det foreligger informasjon som gir grunn til å tro at det finnes nye opplysninger av betydning for innholdet av politiattesten. Flertallet viser også til politiets plikt til å forebygge kriminalitet, jf. politilovens § 2 og politiregisterlovens § 27 som regulerer taushetsplikt ved avvergende og forebyggende virksomhet, hvor politiet også av eget tiltak både kan og i enkelte tilfeller skal gi opplysninger for å avverge kriminalitet. Flertallet vil videre vise til at forslag om å kreve ny attest hvert tredje år ble drøftet i tilknytning til politiregisterloven, jf. Ot.prp. nr. 108 (2008–2009), og det ble vedtatt at en slik hjemmel ikke skulle innføres i politiregisterloven. Flertallet vil påpeke at det er hjemmel for fornyet vandelskontroll for tilfeller der brukeren av opplysningene, for eksempel arbeidsgiver, har fått tilgang til informasjon som gir han grunn til å tro at det foreligger nye opplysninger av betydning. Flertallet vil derfor fremheve at departementet har lagt til grunn at fornyet vandelskontroll på barnevernsområdet må følge tilsvarende begrensning. Flertallet mener det er viktig at barnevernstjenesten har gode interne rutiner for vurdering av behovet for fornyet vandelskontroll av den enkelte.

Forslag om presisering av hjemmelen for statlig tilsyn med barnevernstjenesten i kommunene

Komiteen viser til at forslaget om tilsyn bygger på at tilsynsbegrepet forstås som kontroll med at en kommuneplikt utføres innenfor rammene av loven og at staten trenger hjemmel i lov for å føre tilsyn med kommunene. Komiteen mener at det flere ganger har kommet eksempler på at kommunene bryter loven i forhold til barnevernet og at det er viktig at det til enhver tid blir gjennomført tilsyn med kommunene. Komiteen mener også det er viktig å tydeliggjøre fylkesmannens hjemmel til å vedta pålegg ved brudd på lovbestemte kommuneplikter, jf. kommuneloven § 60 d, som gjelder på barnevernssaker.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at enkelte fylkesmenn ikke utnytter sin hjemmel til å ilegge kommuner som bryter barnevernloven sanksjoner godt nok. Disse medlemmer vil understreke at for eksempel fristbrudd i barnevernet har store konsekvenser for dem det gjelder og fører til unødvendig lidelse hos både barn og pårørende.

Attester for personer fra andre EØS-land

Komiteen mener det er viktig å forhindre overgrep overfor barn som er under barnevernets ansvar. Mange av dissa barna er sårbare og har en historie som tilsier at en til enhver tid må ivareta barna, slik at ikke nye overgrep blir gjort.

Komiteen merker seg at politiregisterloven § 36 nr. 1 likestiller politiattester fra andre EØS-land med norsk attest. Dette innebærer at man som følge av EØS-avtalen skal godta attester utstedt i andre EØS-land. Videre vil komiteen vise til at tilsvarende gjelder barneomsorgsattester innhentet med hjemmel i barnevernloven.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet registrerer at politiregisterloven § 36 nr.1 likestiller politiattester fra andre EØS-land med norsk rett. Disse medlemmer mener likevel det er viktig å presisere at dette blir gjort og ber derfor regjeringen sørge for at en har rutiner for at dette skjer automatisk.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres målsetting om å øke rekrutteringen av støttepersoner og fosterfamilier med flerkulturell kompetanse i barnevernet. Disse medlemmer understreker viktigheten av at barnevernet besitter flerkulturell kompetanse, for å bidra til at tjenesten i større grad enn i dag tilpasses barn med flerkulturell bakgrunn. Disse medlemmer vil derfor peke på viktigheten av at vi styrker det internasjonale samarbeidet på dette feltet, for å bedre muligheten til å få utlevert tilfredsstillende politiattest fra land utenfor EØS-området. Et minstekrav til botid på fem år for mennesker fra land som ikke kan vise til tilfredsstillende politiattest er en nødvendig, men uheldig begrensning. Disse medlemmer mener at mange som burde kunne få barneomsorgsattest, kan bli utelukket fra stillinger på grunn av denne regelen. Det bør derfor vurderes alternative løsninger som trygger barnet så godt som mulig, men som ikke unødig utelukker kvalifiserte voksne. Disse medlemmer viser videre til at et EU-medlemskap ville ha løst mange av disse justispolitiske utfordringene Norge står overfor.