Vedlegg
Jeg viser til representantforslag 5S (2010-2011) fra stortingsrepresentantene Trine Skei Grande og Abid Q. Raja om å innføre merke- og panteordninger for produkter som blir klassifisert som farlig avfall. Det foreslås å starte med en panteordning for små-elektrisk utstyr.
Regjeringen har som mål å arbeide for mindre generering av farlig avfall, og at det som oppstår skal tas forsvarlig hånd om. Elektriske og elektroniske produkter reguleres i et eget kapittel i avfallsforskriften. De inneholder helse- og miljøfarlige stoffer i varierende mengder, og produktene krever derfor en særskilt avfallshåndtering.
For å bidra til høy innsamling av elektriske og elektroniske produkter er det etablert en egen returordning for disse produktene. Returordningen baserer seg på at alle produsenter og importører av elektriske og elektroniske produkter er pliktig å være medlem i et godkjent returselskap. Returselskapene samler inn avfallet og sørger for miljømessig forsvarlig behandling. Returordningen fungerer som helhet bra, og Norge er det landet i Europa som har høyest innlevering av elektriske og elektroniske produkter. Det er i avtale mellom bransjen og Miljøverndepartementet stilt krav om at 80 % av det elektriske og elektroniske avfallet skal samles inn. Dette målet nås i dag dersom en ser på det elektriske og elektroniske avfallet under ett.
Det er likevel for lav innlevering av småelektronikk, der rundt en tredjedel av avfallet blir samlet inn. Jeg er derfor enig i at det er grunn til å vurdere supplerende virkemidler for å stimulere til økt innlevering av dette avfallet. Det er særlig viktig å øke innsamlingen av sparepærer, som inneholder den alvorlige miljøgiften kvikksølv, og mobiltelefoner, som inneholder en rekke farlige stoffer. Dessuten kan mer enn 95 % av mobiltelefonen gjenvinnes. Innsamling av mobiltelefoner er derfor også viktig for å hindre at verdifulle ressurser går tapt.
Bransjen har selv et ansvar for å oppnå økt innsamling av småelektronikk innenfor gjeldende returordning, for eksempel ved å etablere panteordninger for enkeltfraksjoner eller sørge for bedre tilrettelegging for innlevering gjennom dagligvarehandelen og andre forhandlere av småelektronikk. Utvikling av supplerende returordninger fra myndighetenes side, for eksempel krav i forskrift om panteordning, bør ses i sammenheng med hvilke resultater bransjen klarer å oppnå. Det er likevel ingen grunn til å vente med å vurdere alternative virkemidler for å øke innsamlingen av småelektronikk. Jeg vil derfor ta initiativ til dette.
Det kan være mer vanskelig å skulle innføre mer vidtrekkende merke- og panteordninger for miljøfarlig avfall generelt på grunn av felles produkt- og avfallsregulering i EØS-området. Jeg er imidlertid enig i en tilnærming der man uansett kan vurdere hva man kan oppnå gjennom tiltak for å øke innsamlingen av prioriterte produkttyper.