Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Bendiks H. Arnesen, Marianne Marthinsen, Torstein Rudihagen, Tor-Arne Strøm og Eirin Sund, fra Fremskrittspartiet, Oskar J. Grimstad, Henning Skumsvoll og Ketil Solvik-Olsen, fra Høyre, Nikolai Astrup, Bjørn Lødemel og fung. leder Siri A. Meling, fra Sosialistisk Venstreparti, Snorre Serigstad Valen, fra Senterpartiet, Knut Magnus Olsen, og fra Kristelig Folkeparti, Line Henriette Hjemdal, viser til Dokument 8:5 S (2010–2011) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Trine Skei Grande og Abid Q. Raja om å innføre en panteordning for miljøfarlig avfall.

Komiteen understreker at innsamling og resirkulering av miljøfarlig avfall er viktig, og at det derfor er nødvendig med gode virkemidler og incentiver for både forbrukere og næringsliv. Komiteen vil peke på at elektronikkbransjen har et særskilt ansvar for å bidra til økt innsamling av småelektronikk innenfor gjeldende returordning. Komiteen mener supplerende virkemidler fra myndighetenes side må sees i sammenheng med de resultater bransjen oppnår.

Komiteen har merket seg at miljø- og utvik-lingsminister Erik Solheim i brev til komiteen 12. november 2010, som er vedlagt, varsler at han vil ta initiativ til en vurdering av alternative virkemidler utover dagens – med mål om å øke innsamlingen av småelektronikk. Komiteen legger til grunn at statsrådens vurdering også vil inkludere mulige tiltak for å øke innsamlingen av andre prioriterte produkttyper som blir klassifisert som farlig avfall, og tar som utgangspunkt at dette også vil inkludere forslagsstillernes forslag i Dokument 8:5 S (2010–2011).

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti er enig med forslagsstillerne som tar til orde for at det bør innføres ytterligere incentiver som gjør at norske forbrukere i langt større grad kan bidra til at miljøgifter håndteres forsvarlig og gjenvinnes enn hva som er tilfellet i dag. Norge har i dag ikke sterke nok incitamenter for forbrukerne til å levere inn miljøfarlig avfall. Norge er i verdensklasse når det gjelder panting av bokser og brusflasker. Spesialavfall som elektronikk, lysstoffrør og batterier derimot, leverer vi mye sjeldnere til resirkulering, selv om det finnes miljøstasjoner laget spesielt for dette avfallet. Ifølge Klima- og forurensningsdirektoratet blir bare en tredjedel av småelektronikk som mobiltelefoner, lysstoffrør og sparepærer levert inn når disse produktene kasseres.

Dette medlem er enig med forslagsstillerne i at alle offentlige virkemidler overfor miljøfarlige produkter og avfall bør gjennomgås for å øke innsamling og gjenvinning av avfall, og at det bør innføres en merke- og panteordning for produkter som blir regnet som farlig avfall for å sikre innsamling, forsvarlig håndtering og gjenbruk.

Dette medlem tar opp forslaget fremmet i Dokument 8:5 S (2010–2011).