Vedlegg
Jeg viser til brev av 2. desember 2010, der Næringskomiteen ber om Fiskeri- og kystdepartementets vurdering av overnevnte representantforslag.
Regjeringspartiene har i Soria Moria-erklæringen sagt at den «vil sikre at norsk havbruksnæring drives på en bærekraftig måte». «Strategi for en miljømessig bærekraftig havbruksnæring» skal legges til grunn.
I bærekraftstrategien tas det utgangspunkt i fem hovedområder der havbruksnæringen påvirker miljøet. Disse er
Genetisk påvirkning og rømming
Forurensning og utslipp
Sykdom, medregnet parasitter
Arealbruk
Fôrressurser
Under hver enkelt av hovedområdene gir strategien nærmere rede for utfordringer og status, iverksatte tiltak, fremtidige mål, og regjeringens forslag til nye tiltak. Miljømålene for norsk havbruk følger altså av bærekraftsstrategien.
For å nå disse målene inneholder strategien om lag 30 tiltak, der de aller fleste enten allerede er gjennomført, eller startet opp.
Flere av tiltakene i bærekraftsstrategien har sammenfallende begrunnelser med representantsforslaget, dog uten identiske løsninger på problematikken.
I bærekraftstrategien blir behovet for miljøtilpasset drift fremhevet som en forutsetning for langsiktig vekst og utvikling i havbruksnæringen. Ett ledd i bærekraftstrategien er å legge til rette for utvikling av ny teknologi som gir bedre kontroll med produksjon av matfisk i sjø.
En slik teknologiutvikling bør, etter departementets vurdering, ikke fokusere på spesifikke løsninger, men på hvilke utfordringer som må løses. Dersom vi fokuserer for mye på enkelte løsninger, vil vi legge begrensninger på innovasjonen, og kanskje gå glipp av gode løsninger. Dette kom også klart fram i etterkant av kunnskapsseminaret miljø- og utviklingsministeren og jeg arrangerte i forrige uke.
Regjeringa har foreslått en betydelig økning i bevilgningen til utvikling av miljøteknologi i 2012. Bevilgningene forvaltes av Innovasjon Norge, som skal fungere som et kompetansesenter for miljøteknologi og veilede søkere i det samlede tilbudet for utvikling og kommersialisering. Gjennom denne miljøteknologisatsingen vil også teknologileverandører til marin sektor kunne konkurrere om midler til en forsterket innsats på miljømessig bærekraftig fiskeri- og havbruksteknologi.
Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond (FHF) finansieres ved at sjømatnæringa betaler en FoU-avgift på eksportverdien av norsk fisk. Et anslag for 2010 er at oppdrettsnæringen innbetaler om lag 75 mill kr i FoU-avgift (0,3pst av eksportverdien). FHF har en langsiktig målsetting om å fremskaffe kunnskap som skal bidra til at næringen tilfredsstiller samfunnets krav til økonomisk, miljømessig og sosialt bærekraftig produksjon, akseptert av næringas omgivelser. FHF har rettet sitt hovedfokus i 2011 mot rømming: evaluering av teknologisk status, erfaringer og muligheter med flytende lukkede anlegg, og utvikling av rømmingsfri og begroingsfri not. Samtidig skal teknologi for nøyaktig registrering av antall og biomasse fisk utvikles. I tillegg skal det samles kunnskap om forekomst av rømt laks i naturen.
Dersom det er behov for å teste ut ny oppdrettsteknologi i storskala, kan det søkes om en forskningstillatelse, som skal bidra til å utvikle kunnskap som kommer akvakulturnæringen til gode. Slike tillatelser defineres som fellesskaplige, er vederlagsfrie og tidsbegrenset knyttet til formålet.
Når det gjelder sanksjoner, har akvakulturloven hjemler for en rekke mulige sanksjoner dersom bestemmelsene gitt i eller i medhold av loven, ikke blir overholdt. Dette innebærer at det allerede foreligger et sanksjonssystem som skal sikre at næringen til enhver tid følger gjeldene miljøkrav. Naturmangfoldsloven gir føringer på hvordan miljønormen i akvakulturloven skal anvendes. I tillegg har miljøvernmyndighetene sanksjonsmuligheter ved evt. manglende overholdelse av pålegg gitt i eller i medhold av forurensningsloven.
Akvakulturtillatelse kan som ytterste konsekvens trekkes tilbake etter akvakulturloven § 9. Dette kan blant annet gjøres dersom det er nødvendig ut i fra hensynet til miljøet, eller ved gjentatte overtredelser av bestemmelsene i loven.
For øvrig vil jeg vise til at jeg i Stortinget 17. februar 2011 vil gi redegjørelse om norsk havbruksnæring, med etterfølgende debatt 22. februar. Jeg vil i den forbindelse se det naturlig bl.a. å redegjøre for status for oppfølging av tiltakene i «Strategi for en miljømessig bærekraftig havbruksnæring».