Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Jan Bøhler, Sigvald Oppebøen Hansen, Stine Renate Håheim, Thor Lillehovde
og Tove-Lise Torve, fra Fremskrittspartiet, Hans Frode Kielland
Asmyhr, Morten Ørsal Johansen, Åse Michaelsen og lederen Per Sandberg,
fra Høyre, Bente Stein Mathisen og Anders B. Werp, fra Sosialistisk Venstreparti,
Akhtar Chaudhry, og fra Senterpartiet, Jenny Klinge, viser
til det fremlagte representantforslaget fra Per-Willy Amundsen,
Hans Frode Kielland Asmyhr og Per Sandberg hvor de foreslår at Stortinget
skal be Kongen i statsråd om å instruere Domstoladministrasjonen
om å endre kappeforskriften § 4, slik at det ikke vil være anledning
til å ikle seg hijab, niqab, burka eller andre religiøse og politiske symboler
som del av dommerbekledningen i norske domstoler.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
mener hovedregelen i norsk arbeidsliv bør være at man kan kle seg
slik man ønsker, og markere sin religiøse identitet. Imidlertid
mener flertallet det innenfor enkelte offentlige
myndighetsroller er nødvendig med uniformering som gjør det vanskelig
å kombinere en nøytral rolle med plagg og symboler som tydeliggjør
en identitet eller religiøs tilknytning. Flertallet støtter regjeringen
i at det ikke skal være tillatt med synlige religiøse symboler til
politiuniformen, da politiet har en spesiell rolle som eneste institusjon
som kan bruke makt overfor sivilister.
Flertallet viser til brev til
justiskomiteen av 21. januar 2011 (vedlagt) fra Justisdepartementet,
hvor justisministeren fraråder Stortinget å pålegge Kongen i statsråd
å instruere Domstoladministrasjonen i denne saken, fordi instruksjonsmyndigheten
må sees på som en sikkerhetsventil som kun brukes i unntakstilfeller. Flertallet deler
justisministerens vurdering av at representantforslaget ikke er
av en slik karakter at det er nødvendig å bruke instruksjonsmyndigheten
overfor Domstoladministrasjonen.
Flertallet viser videre til justisministerens vurdering
av at en mer korrekt måte å regulere bekledning av dommere i norske
domstoler på, er gjennom lovregulering. Flertallet viser
i denne sammenheng også til justisministerens brev av 21. januar
2011 der han skriver:
«Selv om DA valgte å legge bort forslaget om å forskriftfeste
et forbud av religiøse og politiske symboler i retten, kan regjeringen
velge å fremme et forslag for Stortinget om at en slik bestemmelse
inntas i domsstolsloven.»
Komiteen viser til justisminister
Knut Storbergets svar av 25. juni 2010 på spørsmål fra stortingsrepresentant
Hans Frode Kielland Asmyhr om statsråden vil ta initiativ overfor
Stortinget ved å forby bruk av symboler som hijab, kors eller andre
religiøse og politiske symboler i norske domstoler. Justisministeren
svarte følgende:
«Jeg vil først understreke betydningen av at domstolene
og dets dommere til enhver tid har høy tillit i samfunnet. Dommere
skal utøve sin dommergjerning på en måte som inngir tillit og respekt.
Det følger videre av de etiske prinsippene for dommeradferd at en
dommer skal opptre slik at det ikke med rimelighet kan stilles spørsmål
ved dommerens nøytralitet. Domstolene skal i første rekke ivareta
denne tilliten gjennom å treffe korrekte, velbegrunnete og forståelige
avgjørelser til riktig tid. Domstoler og dommere skal være objektive
og nøytrale. Dette objektivitetsidealet er norske dommere seg svært
bevisst. Måten retten og dommerne fremtrer på, kan ha betydning
for tilliten. Dersom religiøse eller politiske symboler benyttes
i retten, kan dette i noen saker skape mistanke om at religiøse
eller politiske holdninger påvirker avgjørelsen, med den følge at
tilliten til domstolen blir svekket. Spørsmålet om adgang til å bruke
religiøse og andre symboler i retten kan reguleres av Stortinget
ved lov. Jeg mener det er et tungtveiende hensyn at mest mulig like
retningslinjer legges til grunn når det gjelder bruk av religiøse
hodeplagg og symboler i politi og domstol. Som kjent er det ikke
åpnet for bruk av hijab i politiet. Jeg vil sette meg nøye inn i
Domstolsadministrasjonens styrevedtak og den nærmere begrunnelsen
for dette, for å legge saken fram for Stortinget på egnet måte.»
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
er enig i at det er tungtveiende hensyn som tilsier at mest mulig like
retningslinjer skal legges til grunn når det gjelder bruk av religiøse
hodeplagg og symboler i politi og domstol. Dette flertallet mener imidlertid
at dette ikke skal gjelde meddommere, da de ved sitt nærvær representerer
den tiltaltes like og samfunnet som helhet, inkludert det religiøse
mangfoldet i Norge.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at forslagsstillerne tar opp et meget prinsipielt spørsmål som Stortinget
må avklare. Domstoladministrasjonen har gjennom sin behandling av
spørsmålet kommet med svært uklare signaler om hva som skal tillates
som bekledning i norske rettssaler og har ikke avklart hva som skal
tillates som bekledning i tillegg til dommerkappen. Mange har i
samfunnsdebatten om dette tema tatt til orde for at det skal være
fritt frem for folk med forskjellige religiøse eller etniske tilhørligheter
å kunne vise dette ved å bære symboler som hijab, turban, kalott
eller kors som tillegg til den sorte kappe. Disse medlemmer mener
en slik utvikling vil være svært uheldig, da dette vil rokke ved
domstolenes uavhengighet og åpne for at dommere og advokater kan
møte med forskjellig bekledning i norske rettssaler. Bekledningen
i norske domstoler har lang tradisjon og skal fremheve domstolenes
verdighet, dommernes uavhengighet og argumentenes synlighet. Dommernes
sorte kappe skal uttrykke nøytralitet, mens advokatenes bekledning
og personlighet skal tones ned slik at den juridiske argumentasjon
er fremtredende. Dette er viktige prinsipper for rettsstaten, som disse
medlemmer mener er grunnleggende verdier for den norske
rettsstaten. Å åpne for at dommere og advokater kan bære symboler
som viser en tilhørighet, vil svekke domstolenes rolle som et nøytralt
organ og svekke rettsstaten. Dette er en utvikling som disse
medlemmer ikke ønsker.
Disse medlemmer registrerer at
det er oppstått en usikkerhet om Stortinget kan instruere Domstoladministrasjonen
i et slikt spørsmål. Disse medlemmer viser til at
det skal svært mye til før Stortingets instruksjonsadgang overfor
forvaltningen begrenses. En slik begrensing må i så fall fremkomme
gjennom Grunnloven eller i lov. Da Dom-stol-administrasjonen ble
opprettet, ble denne gjort uavhengig av Justisdepartementet ved
at den administrative forvaltningen av domstolene ble flyttet fra
departementet til Domstoladministrasjonen. Domstoladministrasjonen
ble gitt en uavhengighet i forhold til Justisdepartementet ved bestemmelser
i domstolloven. Kongen i statsråd er tillagt retten til å instruere
Domstoladministrasjonen. At instruksjonsadgangen ble fratatt Justisdepartementet,
var for å gjøre den daglige forvaltningen av domstolene uavhengig
av departementet og justisministeren for å synliggjøre domstolenes
uavhengighet overfor statsapparatet. Disse medlemmer viser
til at Stortingets instruksjonsadgang overfor Domstoladministrasjonen
ikke er begrenset gjennom lov, og det er åpenbart at den derfor
ikke kan være mer innskrenket enn den myndigheten som Kongen i statsråd
har. Å tillate endringer i bekledningen for aktørene i norske rettssaler
er en svært prinsipiell endring som rokker ved selve grunnstammen
i det norske rettssystemet og som må kreve aksept av Stortinget
som landets høyeste organ. Dersom Stortingets instruksjonsrett skal
begrenses, så må dette fremkomme av Grunnloven eller ved at Stortinget
selv har begrenset denne gjennom lov.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at dommere er myndighetsutøvere og skal representere verdinøytralitet
og objektivitet. Det vil kunne svekke verdinøytraliteten til dommere hvis
de ved sin påkledning synliggjør religion, politikk eller ideologi.
Det samme gjelder innenfor politiet hvor det ikke er åpnet for bruk
av synlige religiøse symboler knyttet til politiuniformen. Ut fra
makt- og myndighetsperspektivet bør det være mest mulig like retningslinjer
når det gjelder bruk av religiøse symboler og religiøse hodeplagg
i politi og domstol.
Disse medlemmer viser til at
Domstoladministrasjonen er gitt en uavhengig rolle som administrativt
organ og har instruksjonsmyndighet overfor landets domstoler. Dette
kan sees som ett av flere tiltak for å sikre domstolenes uavhengighet
av Stortinget – og dermed maktfordelingsprinsippet. Det vil derfor
ikke være tilrådelig at Stortinget instruerer Domstoladministrasjonen
i denne saken. Det blir riktigere at Stortinget ber regjeringen
om å fremme et lovforslag ved at en bestemmelse om forbud mot bruk
av religiøse og politiske symboler i retten inntas i domstolloven.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen fremme et lovforslag for
Stortinget om at en bestemmelse om forbud mot bruk av religiøse
og politiske symboler i retten inntas i domstolloven.»