Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Lise Christoffersen, Håkon Haugli, Hilde Magnusson, Ingalill Olsen og Eirik Sivertsen, fra Fremskrittspartiet, Per-Willy Amundsen, Gjermund Hagesæter og Anne June Iversen, fra Høyre, Elizabeth Skogrand og Michael Tetzschner, fra Sosialistisk Venstreparti, lederen Heikki Holmås, fra Senterpartiet, Ola Borten Moe, og fra Kristelig Folkeparti, Geir Jørgen Bekkevold, viser til at forslagsstillerne i Dokument 8:45 S (2010–2011) tar opp en konkret sak, knyttet til et boligbyggelag i Tønsberg, og dens tildeling av borettsleiligheter i St. Olavs borettslag til interesserte kjøpere.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, mener forslagsstillerne reiser en generell problemstilling av stor betydning for kommunesektoren. Å forhindre innsidehandel og spekulasjon er viktig i seg selv, men også viktig for å sikre tillit til politiske beslutningsorganer.

Flertallet viser til vedtak i Tønsberg bystyre 19. mai 2010 der bystyret sluttet seg til kontrollutvalgets vedtak. I vedtaket heter det blant annet:

«Kontrollutvalget finner å kritisere at intensjonene i vedtak om etablererleiligheter i St. Olav Borettslag i formannskapet og bystyret av 1999 ikke er fulgt opp av Tønsberg kommunes ledelse. Styret i Tønsberg Omegn Boligbyggelag (TOBBL) kan heller ikke fritas helt for ansvar. Videreføring av avtalen som forutsatt mellom partene av 03.01.2000, har kommet etter tildelingen av leilighetene og dermed alt for sent. Følgen av dette er at føringene ikke er ivaretatt vedr. etablererleiligheter for unge. Resultatet av dette er at målgruppen er for dårlig profilert i markedsføringen og har banet vei for at enkeltpersoner med nær tilknytning til og informasjon om saken har kunnet kjøpe leiligheter som opprinnelig var tiltenkt kjøpere under 35 år.

Politikere og andre med nær tilknytning til styret og saken bør av prinsipp være tilbakeholdne med å være delaktige i kjøp og salg som kan innebære risiko for kritikk. I så måte vil kontrollutvalget hevde at de impliserte kjøpere ikke har begått direkte feil, men ikke utvist behørig etisk skjønn i sine verv i denne saken.»

Flertallet vil understreke den enkelte tillitsvalgtes og ansattes selvstendige ansvar for å foreta en etisk vurdering av egne handlinger. Selv om man rent juridisk opptrer korrekt, legger flertallet til grunn at tillitsvalgte og ansatte i en kommune også selv må foreta avveininger mellom egne økonomiske interesser og fellesskapets interesser. Flertallet viser i den sammenheng til uttalelsen fra Kommunesektorens Etikkutvalg:

«Når en tillitsvalgt eller ansatt i en kommune på egne vegne inngår økonomiske avtaler som har nær tilknytning til offentlig virksomhet, må det vises høy grad av lojalitet overfor de kommunale formål. Det er ikke tilstrekkelig at en avtale er juridisk korrekt. De tillitsvalgte må handle slik at egne særinteresser ikke får fortrinn fremfor de kommunale fellesinteressene.

Etter utvalgets syn må det stilles særlig høye krav til den øverste lederen, i dette tilfellet ordføreren. Ordføreren hevder at han kjøpte leiligheten med sikte på datterens behov. Det er ikke uvanlig at en far kjøper en leilighet til en datter, selv om hun ikke har et umiddelbart behov for leiligheten. Men en posisjon som tillitsvalgt vil i mange tilfelle innebære bånd på handlefriheten, som for eksempel i dette tilfellet.»

Flertallet har også merket seg at blant annet OBOS har interne etiske regler når det gjelder ansattes mulighet til kjøp av boliger i byggeprosjekter de selv er med på å utvikle.

Flertallet vil peke på de endringene i lovverket som er iverksatt den senere tiden. Loven for å hindre såkalte spekulasjonsavtaler trådde i kraft fra 1. januar 2011. I brevet til komiteen fra kommunal- og regionalministeren slår hun fast at:

«spekulantane» kan til dømes vere ein juridisk person som ikkje har rett til å bli andelseigar i burettslaget, eller ein fysisk person som ikkje har rett til å eige meir enn ein andel. Eit hovudformål med forslaget er å verne andelseigarar i burettslag. Formålet er også å sikre brukareigeprinsippet.»

Flertallet har merket seg at leilighetene, som i 2005 ble kjøpt av flere sentrale politikere i Tønsberg samt av personer med tilknytning til boligbyggelagets sitt styre eller direktør – med ett unntak – ble solgt noen år senere, uten at kjøperne selv hadde bodd der og med varierende fortjeneste. Det omtalte brukereierprinsippet skal sikre at kjøperen av en bolig selv skal bruke boligen. Flertallet mener dagens lovverk ville hindret kjøp av den karakter som er bakgrunnen for dette representantforslaget.

Flertallet vil også peke på at Stortinget har gjort endringer i habilitetsreglene i forvaltningsloven. Det sikrer at det fra 1. november 2011 er de samme habilitetsreglene for engasjement i offentlige selskap som for private selskap.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti mener det har vært nødvendig å gå nærmere inn i saken i Tønsberg.

Disse medlemmer viser til at Tønsberg kommune solgte en tomt til Tønsberg-Nøtterøy Boligbyggelag (TNBBL; siden januar 2010 OBOS) for kostpris uten konkurranse i 1999/2000. Som ledd i Tønsberg kommunes ønske om å tilgodese unge boligsøkere ble det bestemt at 24 av leilighetene i St. Olav Borettslag skulle tilbys unge mellom 18 og 35 år i Tønsberg som hadde bodd i kommunen minst 2 år. Under ellers like vilkår ville ungdom med lengst ansiennitet i TNBBL gå foran.

Kommunen overlot til TNBBL å forestå tildelingen på basis av kontraktsforutsetningene fra kommunen. Etter at forkjøpsfristen for unge mennesker mellom 18 og 35 år var utløpt, ble flere (6) av «etablererleilighetene» kjøpt av personer som var bystyremedlemmer (3 personer), herunder ordfører og/eller andre som hadde nær tilknytning til boligbyggelagets ledelse.

Disse medlemmer viser videre til at ledelsens kjøp av leilighetene ble tatt opp av Tønsberg Blad, som har hatt en rekke oppslag om saken. Den har også vært behandlet i Tønsberg bystyre og i kommunens kontrollutvalg. Kontrollutvalget bestilte en rapport fra KPMG som forelå i april 2010.

I KPMG-rapporten heter det bl.a.:

«På bakgrunn av foreliggende informasjon fremstår det som (NN, NN, NN etc.). ervervet sine respektive boliger i tråd med de retningslinjer og prosedyrer som TNBBL hadde etablert i forbindelse med tegning av bolig. I forhold til kommunens etiske retningslinjer foreligger det ikke konkrete holdepunkter for brudd på disse. På bakgrunn av den informasjon som er fremkommet i løpet av undersøkelsen kan det på objektivt grunnlag ikke sies at ervervene representerer brudd med fattede vedtak, eller at de omtalte personene har forholdt seg illojalt til vedtak som er truffet.

Det vil være en skjønnsmessig vurdering om ervervene eventuelt er med på å undergrave innbyggernes tillit og holdning til kommunen, som beskrevet i punkt 2. i de etiske retningslinjene.»

Tønsberg bystyre vedtok 19. mai 2010 å be Kommunesektorens Etikkutvalg om å se på saken. Utvalget ble bedt om en vurdering av de etiske retningslinjene.

I juni 2010 konkluderte Etikkutvalget med bl.a. følgende:

«Det må presiseres at det her ikke er tale om utnyttelse av fortrolig informasjon, leilighetene var lagt ut for salg, og alle vesentlige opplysninger var tilgjengelige.»

«Men (...) som medlem av styret i TNBBL har (han) som oppgave å bidra til at de forutsetningene som lå til grunn for tomtesalget, faktisk blir realisert. Det synes klart at det her dreiet seg om attraktive leiligheter som var rimelige i forhold til boligmarkedet på den tiden. Det var leiligheter som kommunen hadde ønsket skulle gå til unge etablerere. Fristen for forkjøpsretten var kort, og det var lite fokus på disse etablererleilighetene i annonsene. I stedet for å søke å bidra til at leilighetene gikk til unge mennesker i etableringsfasen slik meningen var, valgte de politiske tillitsmennene selv å kjøpe leilighetene til tross for at de ikke tilhørte målgruppen.»

«Det er ikke tilstrekkelig at en avtale er juridisk korrekt. De tillitsvalgte må handle slik at egne særinteresser ikke får fortrinn fremfor de kommunale fellesinteressene.»

«Det er utvalgets oppfatning at alle de tre tillitsvalgte politikerne burde unnlatt å kjøpe leilighetene, og at de dermed ikke har opptrådt fullt ut etisk forsvarlig. Etter utvalgets mening kan det også hevdes at de ved sine handlinger har vært med på å undergrave innbyggernes tillit og holdning til kommunen, og for så vidt har handlet i strid med punkt 2 i de etiske retningslinjene for Tønsberg kommune.»

Disse medlemmer viser til at Tønsberg kommune ikke har hatt eierandel i TNBBL. TNBBL er et selvstendig rettssubjekt som Tønsberg kommune i noen grad har valgt å bruke som gjennomføringsorgan for et kommunalt ønske om å gjøre det lettere for ungdom å etablere seg i bolig. I dette tilfellet fikk TNBBL en tomt til kostpris uten konkurranse, mot å øremerke 24 leiligheter i et boligbyggelag til en målgruppe. Husbanken har ytet ordinær finansiering. Kommunen overlot også til TNBBL å administrere tildelingen til unge boligsøkere. Forholdet mellom kommunen og TNBBL hviler på et rent avtalemessig grunnlag.

Disse medlemmer vil peke på at TNBBL kjente til at det for kommunen var en grunnleggende forutsetning at 24 leiligheter skulle tildeles unge under 35 år med minst 2 års botid i kommunen. Den korte fristen og annonseringen peker klart i retning av at TNBBL administrerte tildelingen med tanke på egne medlemmer som allerede fylte kriteriene, mens det av bystyrevedtaket fremgår at man hadde tenkt en fortrinnsrett for alle kommunens unge med oppfylt botid. Under enhver omstendighet skulle lojalitetsplikten i avtaleforhold tilsi at TNBBL av eget tiltak hadde orientert kommunen om at det kunne bli prob-lematisk å oppfylle hele kommunens forutsetning om 24 klausulerte leiligheter. Dette ville gitt kommunen anledning til å overveie hvordan tilbudet kunne gjøres kjent for målgruppen, eller eventuelt overfor andre svakerestilte på boligmarkedet.

Disse medlemmer mener at dersom kommunen hadde frafalt sin interesse i prosjektet, hadde det vært naturlig at tilbudet om å kjøpe de resterende leilighetene hadde gått ut til medlemmene på nytt uten alderskriterier, men etter vanlig ansiennitet. Det er ingen grunn til å oppstille noen begrensning i boligbyggelagets styremedlemmers mulighet til å kjøpe leiligheter, hvis de når opp i prioritet i likestilt konkurranse med alle andre medlemmer av laget. Hvis det er flere leiligheter til salgs enn medlemmene etterspør, er det selvfølgelig først-til-mølla-prinsippet som gjelder. Dette forutsetter selvsagt at det er gjort en ordinær offentlig annonsering slik at de som har nær kontakt med selskapet, ikke får urimelige fordeler.

Det kan tenkes at boligbyggelaget har ment «kommunen» var informert i og med at fremtredende representanter fra kommunen satt i styret. Slik uformell kunnskap vil ikke kunne erstatte behovet for en formell henvendelse til rett instans i kommunen i egenskap av avtalepart.

Disse medlemmer mener saken er en påminnelse om hvor viktig det er å unngå dobbeltrepresentasjon som kan skape uklarhet om roller.

Disse medlemmer viser til at problemet i det foreliggende tilfellet ikke synes å være at styremedlemmene har mottatt fordeler på bekostning av det selskap de leder, men at man i for liten grad har fulgt opp kommunens forutsetninger ved tomtetildelingen.

Disse medlemmer viser for øvrig til de uttalelser som er avgitt av Kommunesektorens Etikkutvalg.

I brev av 10. januar 2011 viser Kommunal- og regionaldepartementet til at det allerede fra 1. januar 2011 har trådt i kraft lovendringer som skal motvirke spekulasjon i kjøp av borettsleiligheter, bl.a. at de før ferdigstillelse bare kan eies av fysiske personer som vil kunne oppfylle kriteriene for å bli borettshavere, og at det i mellomtiden er kommet strengere habilitetskrav i kommunale selskaper.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er forundret over at denne saken er fremmet for landets nasjonalforsamling. Disse medlemmer mener her at Stortinget ikke bør gå inn i saksbehandling av enkeltsaker, men bør styre med lovverk og budsjetter. Disse medlemmer antar at det er politisk populisme som er motivene for forslaget og synes derfor det er ekstra spesielt at det er representanter for noen av regjeringspartiene som har tatt initiativ til dette forslaget. Disse medlemmer viser til at KPMG på oppdrag fra kontrollutvalget i Tønsberg bystyre har gjennomgått fakta i den aktuelle saken. På bakgrunn av den informasjon som er fremkommet i løpet av undersøkelsen, kan det på objektivt grunnlag ikke sies at ervervene representerer brudd med fattede vedtak, eller at de omtalte personene har forholdt seg illojalt til vedtak som er truffet, slik forslagsstillerne har lagt til grunn. Disse medlemmer har tillit til rapporten fra KPMG og viser til at tomten som er grunnlaget for prosjektet er solgt til over kostpris, samt at Fremskrittspartiet stemte mot et salg som gikk på utsiden av det ordinære markedet. Det vises videre til at Tønsberg kommune ikke har deltatt i dette prosjektet, noe som betyr at det ikke er gitt økonomisk støtte fra kommunen eller gjennom statlige tilskuddsordninger.

Disse medlemmer viser videre til at de omtalte leilighetene ble kjøpt i det åpne markedet, samt at disse hadde vært gjenstand for omfattende annonsering, noe TBBL bekrefter i underlagsmaterialet til KPMG-rapporten.

Disse medlemmer ser videre grunn til å påpeke at en av de involverte i saken kjøpte leiligheten til sin datter, som tilfredsstilte kravene for målgruppen i prosjektet. Dette i motsetning til representanter fra andre partier som forslagsstillerne representerer.

Disse medlemmer er av den oppfatning at forslagsstillerne har valgt å overse viktige elementer fra KPMG-rapporten, som i realiteten frikjenner de involverte i saken, både juridisk og etisk. Dette underbygger bare det faktum at motivet for å fremme et slikt representantforslag i landets nasjonalforsamling fremstår som merkelig. Spesielt sett i lys av at forslagsstillerne kommer fra partier som utgjør en flertallsregjering, og dermed har mulighet til å endre landets lover, som samtlige innbyggere er forpliktet å forholde seg til.

Disse medlemmer kan ikke se at det er fremmet lovendringsforslag i tråd med det syn som forslagsstillerne åpenbart innehar, noe som muligens skyldes forslagets svake innholdmessige karakter.

Disse medlemmer viser til at det er en lang rekke saker der det er reist spørsmål ved enkeltpolitikeres handlinger knyttet til lovlighet.

Disse medlemmer har registrert en rekke enkeltsaker der media har reist kritikk mot politikere som på ulikt vis er beskyldt for å ha satt opp byggverk uten tilstrekkelig godkjenning. Disse medlemmer mener dette representerer et alvorlig tillitsbrudd overfor befolkningen, all den tid det gjøres av personer som selv er tilhengere av en streng bygge- og arealpolitikk. Når fremtredende folkevalgte gjør seg skyldig i slike brudd, kan det reise spørsmål ved om regelverket er for strengt, og om Stortinget på bakgrunn av disse bør vurdere loven på nytt. Dette er tema som er sentrale for Stortinget.

Disse medlemmer mener slike saker er særlig alvorlige når de involverer ordførere i kommuner som er spesielt berørt av strenge utbyggingsregler.

Disse medlemmer viser blant annet til at SV-ordføreren på Nesodden innrømmet å ha satt opp en carport ulovlig, til tross for at eiendommen i sin helhet lå innenfor 100-meterssonen og grenset direkte til fjorden. Til Akershus Amtstidene 15. september 2009 innrømmet ordføreren på direkte spørsmål at han bevisst hadde omgått lovverket.

«– Betyr dette at du bevisst har omgått lovverket?

– Ja, i praksis så gjør det det.

– Er ikke det veldig alvorlig for en ordfører?

– Ja, det er det.»

(Kilde: http://www.amta.no/lokale_nyheter/article4587306.ece)

Disse medlemmer viser videre til at Arbeiderpartiets nestleder Helga Pedersen til Dagbladet 26. august 2009 innrømmet at det var «pinlig» at ikke alle papirer rundt bruksendringen av boligen hennes var i orden. Saksbehandleren i Tana kommune bekreftet til samme avis at det var «... brudd på loven at det ikke er søkt om ferdigattest …(..) før boligen ble tatt i bruk.»

Disse medlemmer peker på at de nevnte enkeltsakene viser at det finnes forhold hvor det er grunnlag for å reise spørsmål på bakgrunn av oppslag i media. Det er imidlertid ikke alltid at medienes referat av sakene er fullgode som bevis på at det er grunnlag for å gå videre med saken i Stortinget. Disse medlemmer mener at i dette tilfellet er motivasjonen bak forslaget ene og alene en politisk markering mot en politisk motstander, og ønsket om å spre negative påstander.

Disse medlemmer er glad for at Norge så langt har vært spart for ensidige, negative kampanjer mot enkeltpolitikere, der løsrevne påstander blir brukt i et systematisk angrep på personlig integritet.

Disse medlemmer advarer mot en slik utvikling i det politiske klimaet.

Komiteen slutter seg til Kommunal- og regionaldepartementets vurderinger.

Komiteen foreslår på denne bakgrunn at forslaget vedlegges protokollen.